Vi må alltid huske på i vårt daglige møte med mennesker: relasjonens betydning mellom deg som ressursperson og tjenestemottaker. Dersom vi ikke klarer å skape tillit og gjensidig repekt i relasjonen, har du nærmest tapt på forhånd.

Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.

De «myke sidene» ved ledelse har etter min mening vært undervurdert i store deler av ledelseslitteraturen. Som en følge av dette har de også vært undervurdert på de ulike undervisningssteder som driver opplæring i ledelsesfaget.

Jeg vil påstå at en konsekvens av dette er at altfor få ledere er oppmerksomme på de muligheter som motiverte medarbeidere representerer for bedriften. Få av lederne som her ble intervjuet, kunne vise til konkrete tiltak som styrket den enkeltes arbeidsmotivasjon og innsats. På bakgrunn av dette skriver Tom Colbjørnsen (ansvarlig for AFFs Lederundersøkelse) at relasjoner mellom en leder og vedkommendes egne medarbeidere påvirker følelser og stemninger.

See full list on magma. Spurkeland definerer relasjonskompetanse slik: ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Spurkeland har utviklet et verktøy som måler dimensjoner av det han kaller relasjonskompetanse. Alle enkeltdimensjoner i verktøyet inneholder en nærhetsfaktor som forteller noe om lederens evne til å oppnå kontakt og skape personlige relasjoner i retning av sympati og vennskap.

Spurkeland hevder at relasjonskompetanse er en grunnleggende komponent i vellykket ledelse. Han begrunner dette med at ledere i en demokratisk kultur må skaffe seg respekt og autoritet i situasjon og relasjon, og ikke gjennom posisjon. All annen påvirkning kan forklares ut fra posisjon og maktbaser.

Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner. Den gir grunnlag for forutsigbarhet og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. Dette betyr at tillit trenger kontinuerlig pleie.

Ifølge Spurkeland kan tillit ikke være annet enn et enkelt menneskes opplevelse, og det er derfor ikke alltid. Aksept og tillit er gjensidig avhengig av hverandre i etablering av gode relasjoner. For at man skal føle seg trygg på at man er akseptert, må man oppleve en gjensidig tillit til at relasjonen har et solid fundament.

Mennesker har et grunnleggende behov for aksept og anerkjennelse for den man er, og det man står for. Derfor har vi også et sterkt behov for å få tilbakemeldinger fra våre omgivelser som bekrefter nettopp dette. Dette underbygges av en studie foretatt av J. Han avdekker en viktig effekt som lenge har vært kjent hos lærere og atferdsforskere, og som også er gjeldende for ledelse: Dine forventninger til en medarbeider former hans eller hennes atferd.

Dersom en leder har store forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at vedkommende jobber hardt for å imøtekomme disse. Og dersom en leder har lave forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at den ansatte etter hvert vil respondere med svakere prestasjon. Han påpeker at dette er årsakssammenhenger som er godt dokumenterte i hans ulike casestudier i store industribedrifter.

Disse studiene avdekker 1. Vi finner altså at flere og flere forskere kan vise til tydelige funn som underbygger viktigheten av at ledere behersker gode relasjoner til sine medarbeidere. Resultatet av disse funnene har derved medført en utvidelse av ledelsesbegrepet sammenlignet med tradisjonelle ledelsesteorier.

En av disse utvidede teoriene er utviklet av Tom Colbjørnsen. Denne bygger på forventningene som ledere opplever at medarbeidere har til deres lederrolle. Nedenfor følger en skisse av modellen: Figur De røde pilene indikerer områder hvor ledere har stor mulighet for å påvirke. De svarte pilene indikerer områder hvor leder har mindre mulighet for å påvirke.

Colbjørnsen forklarer modellen slik: En og samme leder møter forventninger fra sine medarbeidere om å håndtere både administrasjon, kulturbygging og relasjon. Det er krevende rent mellommenneskelig å være relasjonsorientert. Man skal ha mot til å møte mange sterke personligheter, og man trenger mental styrke for å gå inn i dialog og samarbeid.

Jeg vil anta at noe av årsaken til at mange ledere unngår nære relasjoner med sine medarbeidere, skyldes den emosjonelle og personlige eksponering som slike relasjoner innebærer. Blant annet ved at leder aktivt må innhente tilbakemeldinger på hvordan man oppfattes både som leder og som menneske.

Skal ledere lykkes med å utvikle gode relasjoner, må de ha ønske om, og evne til, å vise genuin interesse for andres tanker, ideer, følelser og motiver. Det innebærer altså at ledere må utvikle tilstrekkelig selvinnsikt og menneskekunnskap til å forstå både egne og andres. Symmetrisk relasjon og kommunikasjon. En symmetrisk relasjon innebærer at kontroll, makt og myndighet er jevnt fordelt mellom partene, slik at de danner likeverdige relasjoner.

Ofte oppleves det slik i forholdet mellom gode venner eller kolleger som i ord og handling viser gjensidig respekt for hverandre. Ha fokus på tillit og team. Det beste rådet Spurkeland kan gi til dagens ledere er å ha fokus på relasjon og tillit i relasjonen med medarbeiderne. Ledere må på den ene siden være opptatt av enkeltindividet og på den andre siden teamet og laget.

Profesjonell nærhet er nødvendig for å kunne skape en relasjon. I det ligger at du som hjelper må få konturer. Være ekte, personlig, vise følelser.

Og alt dette skal du gjøre mens du fokuserer på brukeren. Når de føler seg anerkjent og ivaretatt, så slår det gjerne positivt tilbake på oss, sier Bakke.

Spurkeland mener at humor er et undervurdert verktøy, også innenfor relasjonskompetansen. Humor har en rekke viktige funksjoner. Det bygger, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker. Mennesket har som alle andre levende vesen på vår jor Tellus, en overlevelsestrang som gjør oss tilpasningsdyktige til de aller fleste miljøene.

Dette er et substantiv som representerer måten som to eller flere mennesker eller ting er knyttet til, eller tilstanden til å være tilkoblet. Det antyder også måten som to eller flere personer eller grupper betrakter og oppfører seg mot hverandre, og til og med sier han at han er forbundet med blod eller ekteskap. En god relasjon oppstår ikke av seg selv, men er avhengig av samhandling mellom sykepleier og pasient.

En faktor er at man kan oppnå større troverdig blant sine kunder på et mer personlig nivå. Relasjon: Relasjon kan defineres på flere måter. En annen faktor at de kan bli mer lojale mot bedriften. Forretninger skjer mellom mennesker, slik at en personlig relasjon mellom leverandør og kunde vil være vesentlig i et langsiktig kundeforhold.

Når barnet spiller tilbake til deg får du respons og relasjonen er i bevegelse. I oppstartperioden når et nytt barn begynner i barnehagen jobber vi med å bli kjent med barnet.