Veldig gode priser hos Bygghjemme. Du er velkommen til å legge din bestilling i vår nettbutikk allerede i dag. Det er mye diskusjon, konflikter, usikkerhet og støy rundt denne normen. Mange flisleggere nekter f. Så langt jeg kan se, er de fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen ikke dokumentert på en måte som kan bli åpent vurdert, etterprøvd og kritisk gjennomgått.

Jeg er uenig dersom noen hevder at årsaken til fuktskader i våtromsvegger kan tilskrives plastfolien. Jeg vil hevde at fuktskadene først og fremst er knyttet til manglende damptetthet i membransjiktet – og særlig til utettheter i dette sjiktet.

I siste utgave av «Tømrerteori – konstruksjoner i tre» av undertegnede, blir det anbefalt at diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen. Jeg vil her vurdere denne anbefalingen på nytt for å se om hovedkonklusjonen er holdbar. See full list on byggmesteren.

De fleste anbefalinger og monteringsanvisninger fra produsenter av våtromsmembraner m. Man mener at eventuell fukt som trenger gjennom membranen pga. Hensikten er at slik fuktighet skal fordampe ut gjennom vindsperra i den isolerte konstruksjonen.

Av erfaring mener vi anbefalingen ikke er korrekt. Skulle det likevel oppstå lekkasjer gjennom tettesjiktet, mener vi det er nødvendig at lekkasjen synliggjøres, for eksempel ved at veggfliser eller veggvinyl løsner.

Fuktmekanikk er et komplisert fagfelt, men ikke så vanskelig at bygghåndverkere med spesiell interesse kan gjøre egne vurderinger og beregninger. Her er beregningene basert på forenklinger og stasjonære fuktforhold – ikke fullstendige og dynamiske modelleringer.

Beregningsgrunnlag, formler etc. Byggforsk, Håndbok – Fukt i bygninger og fra SBi-anvisning Fugt i bygninger (Danmark). Det er dessuten anvendt det tyske dataprogrammet U-wert.

Jeg vil se på våtrom i moderne boliger der fuktbelastningen på eksponerte dusjvegger er moderat. Vurderingene gjelder derfor ikke offentlige dusjanlegg eller andre steder med langt større fuktbelastning. Videre legger jeg til grunn at våtrommet har en temperatur på grader C, at det er tilstrekkelig ventilert (% RF når det ikke dusjes), at ytterveggene er varmeisolert med 350. Fukt kan transporteres i dampform (vanndamp) og i væskeform (fritt vann).

Når vanndamp blir transportert av luftstrømninger i et materiale eller gjennom åpninger i materialet, sier vi at fukttransporten skjer ved konveksjon. Slik fukttransport drives av trykkforskjeller i lufta og fuktigheten går fra områder med høyt lufttrykk til områder med lavt lufttrykk.

Når lufta inneholder mye vanndamp og trykkforskjellen er stor, kan det på denne måten bli transportert store fuktmengder på kort tid. Fukttransporten skjer også ved såkalt dampdiffusjon internt i en luftmengde eller gjennom et materiale som skiller to luftmengder.

Ved dampdiffusjon beveger vannmolekylene seg sakte f. Diffusjonen er drevet av forskjell i damptrykk, og fukttransporten skjer fra områder med høyt damptrykk (høy relativ fuktighet og temperatur) til områder med lavere damptrykk (lavere relativ fuktighet og temperatur). Selv om fuktmengdene som tra. Videre at den innestengte fukten kan føre til mugg og råte i organiske materialer mellom sperresjiktene (rupanel, gipsplater el.lign.).

Ved å sette krav til at det bare skal være ett damptett sjikt i slike konstruksjoner, forutsetter man at fukten som blir transportert gjennom dette dampsperresjiktet skal fordampe gjennom varmeisolasjonen og diffundere ut til det fri gjennom et vindsperresjikt med tilstrekkelig lav Sd-verdi (≤ m) uten at det oppstår fuktskader i konstruksjonen. Vi snakker nå ikke om lekkasjer.

Videre at det i våtrommet blir dusjet direkte på ytterveggen i minutter per døgn, og at innsiden av veggen er fuktbeskyttet med et «normalt» sperresjikt med Sd-verdi m (påstrykningsmembran el.lign.). På innsiden av sperresjiktet er under dusjing grader C og 1% relativ luftfuktighet (RF). Vi forutsetter at denne situasjonen er konstant under dusjingen.

Dette tilsvarer vanndråper (dråper = g = cmvann). I denne perioden vil dampdiffusjonen snu og foregå innover i veggen. Vi får da en uttørking av fukten mellom sjiktene.

I perioden det ikke dusjes vil det regnemessig bli transportert 7g vanndamp per mvåt veggsone innover i veggen. Man kan kanskje regne med at fuktforholdene mellom sperresjiktene vil bli som før dusjingen i løpet av 4-timer. Med god margin vil altså den tilførte fukten mellom sjiktene bli tørket ut.

Hvis disse beregningene «holder vann», må man kunne påstå at den tilførte fuktigheten i hulrommet ikke vil representere noe fuktproblem. Jeg forutsetter at fuktigheten blir absorbert midlertidig av materialene i hulrommet. Den svenske normen (Sd ≥27m) har som følge at diffusjonstransporten i membranen vil være nesten tre ganger mindre enn ved bruk av norsk norm (Sd ≥10m).

Det potensielle fuktproblemet vil da bli redusert til en tredjedel, men problematikken med dampdiffusjon, oppfukting, uttørking og «dobbel dampsperre», vil i prinsippet være det samme. I en konstruksjon med «dobbel dampsperre» vil oppfukting som følge av dampdiffusjon til området mellom tettesjiktene ikke være et fuktproblem fordi fukten med god margin blir tørket ut gjennom en motsatt tørkeprosess.

Samtidig vil det under normale vær- og klimaforhold være fuktteknisk uproblematisk å fjerne den vanlige dampsperra i ytterveggen i våtrom når forutsetningene også her er som beskrevet foran, og fukttransporten bare skjer ved diffusjon og ikke gjennom lekkasjer i tettesjiktet. Det er et faktum at det oppstår fuktskader i våtromsvegger.

Jeg vet ikke hvor stort skadeomfanget er i nye våtrom etter innføring av obligatorisk uavhengig fuktkontroll, men jeg har en mistanke om at problemet blir framstilt som større enn det faktisk er – selv om én skade er én for mye. Jeg regner med at alle i bransjen er enige om at årsaken til fuktskadene ikke alene skyldes «dobbel dampsperre». Videre at man er enige om at fuktskadene er knyttet til at det innvendige tettesjiktet på ulikt vis ikke fungerer som forutsatt.

Jeg mener de største fuktskadene skyldes lekkasjer gjennom utettheter som hull, rifter eller sprekker i det innvendige tettesjiktet (veggmembranen). Dessuten at tettesjiktet stedvis har mindre dampmotstand enn den normerte Sd-verdi på m. Det vil da bli kunne bli transportert langt større fuktmengder ut i veggen både i damp- og væskeform enn det vi her har sett på til nå.

Fibo-Tresbo Baderomsplater: Skal man montere dampsperre bak platene? Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å øke brukervennligheten i samsvar med Lov om elektronisk kommunikasjon. Klikk på spørsmålet og kom direkte til svaret lenger ned i artikkelen 1. Hva er en dampsperre? Er det ikke usunt å bo i et ”plasthus” av dampsperrefolie?

Hvor skal dampsperren sitte? Skal det være dampsperre på badet? En dampsperre er, enkelt forklart, en plastduk som skal hindre at varm, fuktig luft fra oppholdsrommene finner en vei gjennom tak og vegger, og ut i isolasjonen i veggene eller på loftet.

Hvis varm, fuktig luft ender her, vil den bli til kondensvann når den møter kulden. Dette kan igjen føre til fuktskader, sopp eller råte i de bærende konstruksjonene til huset. Det skal plasseres én, og bare én, dampsperre, og den skal sitte på den varme siden av isolasjonen.

Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den. Den skal sikre huset mot fukt, sopp og råte i konstruksjonen. I tillegg skal den holde varmen inne. Varmen forsvinner mye raskere i et hus med mange sprekker, enn i et hus med en tett dampsperre.

Feil plassert dampsperre kan medføre omfattende sopp- og råteskader på husets bærende konstruksjoner, og forsikringsselskapet kan fort begynne å krangle hvis du skal kreve skaden dekket. I “gamle dager” sugde vegger uten isolasjon en del av romfukten, mens utette dører og vinduer hjalp til med å gi en “naturlig ventilasjon”.

Da man begynte å fylle inn isolasjon og tette vinduer og dører, oppsto det krav om at alle lette bygningsdeler skulle være tette fordi varm romluft vil sive ut i isolasjonen i en konstruksjon uten dampsperre. Om vinteren vil den fuktige inneluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet.

Det kjenner du fra dugg på speilet i et kaldt badeværelse når du har tatt deg en dusj. Resultatet er at fukten hoper seg opp i veggen. En løsning som sjelden var særlig tett. Er huset ditt eldre, har det ikke opprinnelig en dampsperre (men det kan ha fått det montert senere).

Du kan ikke se en dampsperre uten å fjerne kledningen i taket eller på veggene. Hvis du gjør det, vil den vise seg som en plastfolie eller en alufolie. Ja, dobbel fuktsperre bør i utgangspunktet, optimalt, unngås.

Er fliser lagt på primer tilstrekkelig diffusjonsåpne, er våtromstapet lagt på sponplater tilstrekkelig diffusjonsåpen? Kjøp Fuktsperre hos Byggmax. Det har vært en del diskusjon og forvirring om bruk av plastfolie i våtrom mot yttervegg.

Fliskledde våtromsvegger må ha en membran som både er vanntett og har nødvendig vanndampmotstan en sd-verdi på minst m. I fliskledde våtromsvegger er det spesielt risikabelt å ha en vanlig dampsperre på utsiden av trebaserte plater i tillegg til membranen. Bak en fliskledning som blir jevnlig utsatt for vann fra dusjing, og ev.

Det skyldes at oppfukting ved vannoppsug skjer mye raskere enn uttørking ved diffusjon. Relativ luftfuktighet, RF, på varm side av membranen kan derfor være tilnærmet 1% hele tiden, ikke bare en time eller to under og etter dusjingen.

Når man legger membran på platekledning, puss eller betong, må membranen fungere som dampsperre med sd-verdi på minst m. Man skal da ikke ha egen dampsperre mellom platekledningen og isolasjonen i tillegg til membranen. Det må være god lufttetting mellom membranen og dampsperren i tilstøtende konstruksjoner.

Ved bruk av påstrykningsmembran må det kun benyttes produkter med dokumentert vanndampmotstand sd = m. Noen membraner har slik motstand alene, andre må kombineres med et annet produkt, for eksempel en grunning (primer). Det må foreligge dokumentasjon på at membran og grunning kan benyttes sammen, og at membranen alene eller sammen med grunningen har en vanndampmotstand som minst gir sd = m. Våtromsvegger med fliskledning Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling. Fibo veggsystem gir deg 1prosent vanntette vegger med ekstra slitestyrke til ba kjøkken og andre rom som må tåle tøff bruk. Variantene du finner hos oss er alle våtromsgodkjente og vanntette.

Baderomspanel er ikke bare pent, det er også veldig funksjonelt og praktisk. Dermed kan du bruke dem på veggene i blant annet dusjen. Med baderomsplater pusser du enkelt opp badet.

Vi viser deg noen tips til hva du bør tenke på når du velger baderomsplater. Lave priser – Rask levering! Bli kjent med utvalget og finn baderomsplatene til ditt bad her. Platon Multi er en knasteformet membran produsert av Polypropylen (PP).

Knastene etablerer en luftspalte i gulv- eller veggkonstruksjoner, som gir utjevning av damptrykk over gulv- eller veggflatene. En stk murvegg må lektes ut. Innervegg som et plassert midt i huset) Slik at baderomsplate kan monteres.

Tenker huntonittplater. Når downlights etc er klargjort) Baderomsplater skal monteres på bad når det er klart for dette. Melhus, Tirsdag 04. Teknisk dokumentasjon.

Fibo er ledende leverandør innen veggsystemer for ba kjøkken og andre rom der veggene må tåle ekstra tøff bruk. De 1prosent vanntette veggpanelene produseres av PEFC-sertifisert tre ved vårt energieffektive anlegg i Lyngdal. Baderomsplater fungerer som membran og overflatekledning i ett, og du sparer dermed penger på grunnarbeidene på veggene. Man kan montere baderomsplater selv, men vi anbefaler at dette utføres av fagfolk for å unngå feil med påfølgende fuktskader.

Skal en privatperson gjøre det, bør man holde seg til såkalt smøremembran, som er en membran som smøres på som om den var maling. På veggene er det baderomsplater som på bildet oppe, så i utgangspunkt så trenger jeg ikke å ta på mer fuktsperre eller membran.

Kun der det er skjøter,overgang eller skruer. Men gjør det noe om jeg tar på fuktsperre oppå platene/ For jeg har kjøpt litt for mye membran (kan ikke byttes). Primer er spesielt utviklet for selvutjevnende sparkelmasser. Grunning brukes får å utjevne vannoppsug i underlag og overflatebehandling.

Avfall med bromerte flammehemmere. Typiske avfallstyper som inneholder bromerte flammehemmere, er EE-produkter (plast og kretskort), isolasjonsmateriale (bl.a. ekspanert polystyren (EPS, eller ”hvit isopor”), ekstrudert polystyren (XPS) og cellegummi), kjøretøy og tekstiler.