Bay ist für Sie da! Wir machen die Rückgabe einfach. Et tre er en- eller fåstammet, med en tydelig hovedstamme. Trær blir mer enn meter høye når de er utvokst.

Et tre vil naturlig nok være lavt når det er ungt, og unge trær av forskjellige arter kan ha veldig lik form. Ofte er det først når treet blir eldre at det får sitt karakteristiske utseende som er typisk for arten.

Dette inkluderer blant annet de vanlige gran, furu og bjørk, alle edelløvtrærne og asalarter. Vi regner at det finnes drøyt arter av skogtrær i Norge. Les mer om de enkelte treslagene under. Skog dekker litt over millioner hektar og utgjør nesten prosent av Norges landareal.

Produktiv skog, det vil si skogsmark som kan produsere minst én kubikkmeter trevirke per hektar og år, utgjør millioner hektar og dominerer det norske skogarealet med prosent. Bartredominert skog dekker prosent av skogarealet, mens prosent er lauvtredominert.

Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør prosent av skogarealet. See full list on nibio. I skogen er det mest gran, 4millioner kubikkmeter, og volumet gran har økt ganger siden den første landstaksten.

Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. I dag står det 2millioner kubikkmeter furu og 2millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger. Med en tømmerpris på 3kroner per kubikkmeter representerer det en tømmerverdi på over 2milliarder kroner. Hogsten har ligget på rundt millioner kubikkmeter de siste 1årene.

Hvordan kan dette ha seg? Tilveksten har økt. Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før?

For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangpunkt i hvordan skogtilstanden var for 1år siden. Befolkningsvekst og industriell vekst hadde gitt økt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser, og førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen, forklarer Hylen.

Der står det: «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall». Man fryktet at skogen skulle forsvinne på grunn av stor hogst og liten omtanke for gjenveksten.

Det var disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstan. For landet sett under ett utgjør nå arealet av hogstmoden skog, det som kalles hogstklasseprosent av den produktive skogen. Alderen på gammelskogen varierer med treslag og bonitet, det vil si skogmarkens produksjonsevne.

For gran er minimumsalderen for gammelskog 1år for de beste bonitetene og 1år for de laveste. For furu er tilsvarende alder for gammelskog på de beste bonitetene eldre enn 1år og for de mindre produktive skogene 1år, mens grensene for lauvskog er satt til henholdsvis og 1år. I gammelskogen har også mengden dødt trevirke økt, og da mest i gammel skog der bestandstreslaget er gran.

Dødt trevirke er et viktig levested for mange arter sopp og insekter, og død ved er derfor av stor betydning for artsmangfoldet i skogen. Det er nå til sammen 1millioner kubikkmeter dødt trevirke i produktiv og uproduktiv skog i Norge.

I gjennomsnitt er det litt over ni kubikkmeter dødt trevirke per hektar skogsmark. Landsskogtakseringens registreringssystem definerer dødt trevirke som stående trær, det som kalles gad med brysthøydediameter som er fem centimeter eller mer og liggende død ve det som kalles læger, med stammediameter på ti centimeter eller mer, én meter fra rotenden. Dette gjør at vi kan sammenligne utviklingen på prøve.

Tallene fra Landsskogtakseringen viser altså at det er blitt større arealer med gammelskog og flere kubikkmetere med død ved? Hva er forklaringen på det? Det er nok flere årsaker til den utviklingen, forklarer Hylen. Mye av den skogen som hogges i dag står relativt nære vei og er dermed lett tilgjengelig.

Dette fører til at tømmer fra skog som må transporteres langt, oftere får stå i fred og bli eldre. For å få solgt tømmer må skogeieren også dokumentere at kravene i Norsk PEFC skogstandard er fulgt.

Ved hogst skal det settes igjen livsløpstrær på hogstflater, kantsoner mot vann, vassdrag og myrer. Dødt virke, stående eller liggende på bakken er eksempler på slike livsmiljøer.

Dagens praksis fører derfor også til at det prod. Enkelte treslag opptrer både som tre og busk avhengig av vekstforholdene. Normalt dør trærne lenge før de når slik høyde og alder. Naturens verden (NRK P1) har, med hjelp fra lytterne, funnet frem til landets største trær.

Her er Norges største trær. Dette treet står på Tautra i Trondheimsfjorden. I Nord-Norge er det mange steder ikke vekstgrunnlag for trær (tregrensen er m). Den arktiske tregrensen er grensen for trær mot Arktis.

I Sør-Norge blir trærne ofte 20–meter høye. Heute verkaufen und Geld verdienen. De høyeste furuene som er målt i Norge finnes i Todalen på Nordmøre, med høyder opptil meter. De tykkeste trærne får en diameter på henimot halvannen meter, og alderen kan gå opp i 500–6år.

Veden er har sterk og rik på harpiks. Gran er et rankt nåletre som kan bli inntil meter høyt. Kronen er som oftest spiss kjegleformet med kransstilte grener.

De mørkegrønne nålene er firkantete, stive og spisse. Hannblomstene er først rødlige, siden gule, runde og store. Trær gir hagen karakter og legger huset ned i terrenget.

Trær med litt høyde, rammer på en måte inn husene. Trær er fine å leke i, og skaper variasjon og liv. Det er mange gode grunner for å plante et tre eller to.

I tillegg gir trær rom for innsekts- og fugleliv. Nåletrær gir ikke samme fugleliv som lauvtrær. Likevel er våre lokale grantrær mer beskjedne. Det høyeste treet i Oslomarka er et grantre på meter, og står i Østmarka.

Disse rutene finnes i skog over hele landet og alle rutene får besøk med fem års mellomrom. Det kan være enda eldre trær i Norge. Tidligere har vi trodd at grantrærne innvandret til Skandinavia fra øst. Siden vi ikke har funnet så gamle trær i Finlan er det nå en mulighet for at den kom fra vest, og at de aller eldste trærne finnes i Norge, sier Kullman.

Kasjmirulla er et fiber i luksusklassen med stor internasjonal etterspørsel og høye priser. I Norge er en stor andel menn og kvinner i arbeid. De landa som produserer mest kasjmirull er Kina, Mongolia, Iran, Afganistan og Australia. Kasjmirgeit er en fellesbetegnelse på geiteraser som har mye kasjmirull og utseendet kan derfor variere mye mellom kasjmirgeiter fra ulike land.

I intervallet mellom lav og høy ligger de midterste % av barna. Vekten varierer stort under puberteten, de anførte tall er beregnet ut fra middelhøyden og skal derfor tas med stort forbehold.

Skrevet av: IreneElgen, spes. Relevante artikler.