Skal du etterisolere hus? Bestill håndbok om etterisolering fra SINTEF her! Vi kan hjelpe med hele eller deler av rehabiliteringsoppdraget. Kontakt oss for tilbud.

Forhold deg kun til én prosjektleder som koordinerer og sørger for arbeidet utføres. Veldig gode priser hos Bygghjemme.

Her finner du alt du trenger til ditt hjem. Hvordan man skal isolere avhenger av konstruksjonen på boligen. For eksempel er det forskjell på å isolere et tak med åpen møne, og å isolere et lukket loft.

Dersom loftet ikke skal brukes som oppholdsrom, kan det lønne seg å kun isolere loftsgulvet. Dette er den enkleste måten å isolere tak. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer.

Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.

På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Varmluft stiger opp. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett.

Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader.

Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Det er en misforståelse.

Les også: Slik rengjør du taket Isolere tak. Da må ofte taket isoleres og det må lages lufting. Ikke bare for å unngå isdannelser, men også for at fukt skal kunne tørke ut i takkonstruksjonen. Isolere tak med kaldt loft.

Tak med kaldt loft. Rafteplaten er en formskåret plate belagt med impregnert kraftpapir som vindbeskyttelse. Platen monteres ute i raftet. Den skyves ut i raftet til det er min.

Etterisoleringen vil endre temperaturforholdene i taket. De delene av taket som blir liggende utenfor isolasjonssjiktet vil bli kaldere. Faren for oppfukting på grunn av kondens kan da øke, spesielt hvis det er luftlekkasjer fra romsiden og opp i takkonstruksjonen.

I hus med god ventilasjon og lav relativ luftfuktighet er det mindre fare for kondens. Ved å plassere mest mulig av isolasjonen på utsiden av bærekonstruksjonene, vil man redusere faren for fuktproblemer.

Isolasjon på utsiden er også mest gunstig varmeteknisk sett, fordi det gir færre kuldebroer. Tretak over oppvarmede rom må luftes, både for å hindre at snø smelter og fryser til is ved takutstikket, og for at fukt skal kunne tørke ut. Ved etterisolering reduseres behovet for å lufte bort varme for å hindre snøsmelting, mens luftebehovet for å hindre fuktskader kan øke noe.

Effektiv lufting krever at uteluft strømmer gjennom en luftspalte eller et kaldt loft utvendig for varmeisolasjonen. Tre og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, fordi det medfører stor fare for mugg- og soppangrep.

Nødvendig størrelse på luftespalteåpningene er for øvrig avhengig av hvor vindutsatt stedet er og må vurderes i forhold til faren for sn. Vi fraråder skjult elektrisk anlegg og lysarmatur innfelt i isolasjonssjiktet i taket, da det lett medfører store utettheter og fare for oppfukting på grunn av luftlekkasjer.

Nye og riktig monterte tettesjikt i forbindelse med etterisolering gjør bygningen tettere, og behovet for ventilasjon kan dermed øke. Kaldt, luftet loft.

I hus med kaldt loft er det vanligvis enklest å legge et nytt isolasjonslag oppå loftsbjelkelaget. Med isolasjonsmatter, eller utblåst, løs isolasjon, kan man enkelt få et tykt lag, og dermed oppnå god isolasjonsstandard. Loftet må ha spalteåpninger ved raft og i møne eller i gavlvegg for å sikre luftgjennomstrømming.

Oppvarmet loft og utvendig isolering. Når loftsrommet skal være oppvarmet, må isolasjonen legges i selve takplanet.

Ved å legge hele isolasjonssjiktet utvendig på den gamle taktroen kan bærekonstruksjonene være synlige. Hvis eksisterende taktrobelegg er damp- og lufttett, kan det beholdes og fungere som dampsperre. Alt arbeidet med luftingen kan da gjøres utenfra og hele rommet mellom taksperrene eller åsene kan fylles med isolasjon helt opp til taktroen. Ulempen med en utvendig isolering er at taket blir tykkere enn opprinnelig.

Ja, det er tak, vegger og gulv, det som omslutter bygningen og beskytter den bærende konstruksjonen mot ytre påvirkninger. Om Bygg og Bevar Bygg og Bevar er et nettsted for deg som bor i – eller jobber med gamle hus. Men det er et par ting du er nødt til å være oppmerksom på før du begynner, ellers kan du ende opp med å gjøre dumme og dyre feil. Den kan skape råte og sopp, og det er ting du gjerne vil unngå.

Isolering av innvendig tak For å unngå lyd ovenfra kan du lag en lydhimling uten å rive den gamle himlingen. Denne metoden egner seg svært godt til rehabilitering i eksisterende bygg.

Flate tak har oftest sluk inne på flaten og innvendig nedløp. Ulempene med en slik løsning kan være brannsikkerheten og inndrev av snø i værutsatte områder. Tradisjonelt er dette blitt løst med det som kalles kalde loft. Da stiger den varme luften opp i det kalde loftet.

Innvendig påfôring med isolasjon. Etter at alle organiske materialer fjernes fra veggen kan man fôre ut med tre eller stål. Ved innvendig isolasjon bør man bruke en dampsperre.

Trykkfaste isolasjonsplater av polystyren kan limes og festes mekanisk til innerveggen. Når det gjelder tak, så har jeg lurt på mm Glava. Lurer på hva som blir riktig arbeidsrekkefølge ifht.

Yttervegger under terreng som skal ha innvendig bindingsverk og isolering må kunne tørke ut innover i konstruksjonen. Generelt anbefales kun 50mm isolasjon og lufttetting med en diffusjonsåpen eller fuktadaptiv duk som kan endre sin vanndampmotstand avhengig av relativ fuktighet og vanndamptrykk i veggkonstruksjonen.

Duk innvendig bruker eg ventex (som eg legger over asfaltplate og meter opp i mellom sperr). Til slutt låser eg ventex med nye tynne lekter (som vanligvis kastes).

Som isolasjon benyttes ROCKWOOL Murplate, som er formfast, vannavvisende og drenerende.