Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din. Både du som innbygger og helsepersonell har tilgang til informasjonen i denne tjenesten. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal.

Slik loggar du inn. Du kan bruke BankI BankID på mobil, Buypass ID og Commfides e-ID for å logge inn til helsenorge. Legemiddel, Frikort og eigendelar, Byte fastlege osv.

Pasientjournal er ikke det samme som kjernejournal Du har rett til å se hva som står i pasientjournalen din, og hvem som har sett informasjonen om deg. Her finner du informasjon om kjernejournal – et nasjonalt system som deler informasjon på tvers i helsevesenet. Helsenorge har kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og rettigheter, og digitale tjenester som bytt fastlege, e-resepter og kjernejournal.

Helsepersonell kan se covid-relaterte prøvesvar i kjernejournal så snart prøven er analysert. Det er opprettet en ny fane i kjernejournal hvor helsepersonell finner svar på alle covid-19-relaterte laboratorieprøver, både direkte viruspåvisning og antistoffanalyser, tatt etter 1. Eksempler på slike reaksjoner er pusteproblemer, hevelse i munn eller svelg, blodtrykksfall, kraftig hjertebank, kramper eller forvirring. Man kan også få en annen form for alvorlig reaksjon.

Mer vanlige bivirkninger, som for eksempel lett kløe i huden eller kvalme, skal ikke registreres som kritisk informasjon. Annen allergi Dette kan være alvorlige reaksjoner forårsaket for eksempel nøtter, skalldyr, bukkehornkløver eller insektgift. Reaksjonene kan være de samme som for legemidler.

Mer vanlige allergier som lett pollenallergi som for eksempel gir kløe, rennende øyne eller nese, og matvareoverfølsomhet som for eksempel gir diaré, skal ikke registreres som kritisk informasjon. See full list on helsenorge. Noen ganger må det tas ekstra hensyn ved valg av utstyr eller prosedyre ved anestesi (narkose).

Det kan for eksempel være trangt i svelg eller luftrør, noe som gjør det vanskelig å sette inn en slange i halsen, eller avstivet nakke som gjør det fysisk umulig å bøye hodet bakover. Dette er informasjon som også står på gult «Anestesi problemkort» som du kan ha fått på sykehuset. Dette er tilstander eller sykdommer som det kan være vanskelig å oppdage, og som kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling om de overses.

Noen eksempler på slike sykdommer eller tilstander: 1. Malign hypertermi 8. Operert ut milten 9. Utposing på hovedpulsåren (aorta-aneurisme) Ikke alle kroniske sykdommer skal registreres i kritisk informasjon, men det finnes mange flere sykdommer og tilstander som skal registreres enn de eksemplene som er nevnt over. Det er derfor viktig at du snakker med legen din om dette.

Behandlinger Eksempler kan være cellegiftbehandling, strålebehandling, dialyse, LAR, at man står i transplantasjonskø, eller har psykiatrisk kriseplan. Implantater Dersom du har fått transplantert et organ, har permanente proteser eller operert inn fremmedlegemer, skal dette registreres. Det er kun implantater eller proteser som påvirker behandlingsvalg i en akuttsituasjon som skal registreres under kritisk informasjon.

Eksempler på implantater som bør registreres er pacemaker, hjertestarter (ICD), medisinsk pumpe, implantat i øret og intrakranielle klips. Vanlige hofte- og kneproteser skal normalt ikke registreres. I noen tilfeller kan du i samråd med din lege ta beslutninger som avviker fra vanlige rutiner og retningslinjer.

Situasjonen omfatter både akutte og forutsigbare tilstander eller hendelser. Et slikt ønske er gyldig i maksimalt ett år, før du må gjøre en ny vurdering. Ditt ønske skal respekteres, men det er likevel viktig å merke seg at det er ansvarlig lege som har ansvar for å beslutte om man skal unngå å gi behandling.

Annen prosedyreendring Du har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter dersom det er på grunnlag av en alvorlig overbevisning. Dette kan for eksempel være avtale om åpen retur til sykehuset, kontaktperson ved forverring av. Smittsomme sykdommer kan påvirke behandlingen du får av helsepersonell, for eksempel ved valg av antibiotika og medikamenter som kan hemme immunsystemet ytterligere.

Et eksempel på smitte som skal registreres er MRSA ("Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus"). For å kartlegge mulig smitte av MRSA vil du ved en sykehusinnleggelse bli spurt om du har vært hos lege eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste månedene.

Godkjenningsprøven er fra 1. Veileder for bruk av kjernejournal. Mer informasjon kan leses på ehelse. Hvem som kan ha en nasjonal kjernejournal § 4. Innholdet i en nasjonal kjernejournal § 5. Melding av opplysninger til kjernejournalen § 6. Rett til innsyn, varsel, retting, sletting og sperring § 7. Unntak fra kravet om samtykke § 8. Tilbaketrekking av samtykke § 9. Tilgangsstyring § 10. Lagring av helseopplysninger § 11.

Sykehusjournalen blir tilgjengelig i kjernejournal. Målet er sikrere, raskere og bedre helsehjelp.

Oslo universitetssykehus bruker MinJournal for å gi innsyn i journaldokumenter og tilrettelegge for trygg og sikker dialog mellom pasienter og helsepersonell. Har du en eller flere elektroniske resepter, e-resepter, kan du finne en oversikt over de som er gyldige, hvilke legemiddel og andre varer du og barna dine under år har fått utlevert, og hvor mange utleveringer som eventuelt gjenstår.

Logg inn i PasientSky for å komme til Melin Medicals økonomimodul. Noen skal fremdeles benytte den tidligere versjonen av modulen. De dette gjelder har fått informasjon om dette, og skal klikke på «Alternativ innlogging». ID-porten er en felles innloggingsløsning for mange offentlige tjenester og består av mange ulike innloggingsmetoder som MinI BankID på mobil, BankI Buypass eller Commfides.

CGM Journal – elektronisk journalsystem med bredest produktportefølje innen e-helse – forenkler din arbeidsdag og gir deg mer tid til pasientene dine. Feil i ett register vil derfor kunne gjenfinnes i kjernejournal.

Det er selvsagt alvorlig for den enkelte som rammes av slike feil, men vi skal ikke overdrive antallet feil totalt. Over millioner nordmenn har sjekket sin kjernejournal og antall rapporterte feil er noen hundre.