Fri frakt fra kr 24- Norges raskeste nettbokhandel! Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse.

God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Det dreier seg om ledelse av grupper som lag, av den enkelte elev som aktør i en gruppe, og om lærerens tilrettelegging for læring i elevfellesskapet.

Forskning på hva som er effektiv klasseledelse, som altså skaper et læringsfremmende miljø, har pågått i mer enn førti år. Her finner du flere definisjoner på klasseledelse, samt en forklaring på forholdet mellom begrepene klasseledelse og læringsledelse.

I boken Handbook of Classroom Management defineres klasseledelse som definerer klasseledelse som de handlingene læreren gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for faglig og sosial-emosjonell læring. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll.

I norsk forskningslitteratur og i styringsdokumenter om klasseledelse identifiserer vi grovt sett to sentrale perspektiver, der det dominerende perspektivet er strukturperspektivet. I dette perspektivet er læreren sjef, der oppgaven dreier seg om å etablere rutiner og skape ro og orden. Kulturperspektivet knyttes til læringsmiljø og til kommunikasjon og samspill i skolen.

Sett i lys av strukturog kulturperspektivene dreier klasseledelse seg om å etablere og opprettholde regler og rutiner, samt å ha tydelige forventninger til og motivere elevene. I tillegg dreier det seg om å utvik. See full list on utdanningsforskning. I utdraget vi innleder med her, synliggjøres gapet mellom lærerens og elevenes verden.

Som lærer er oppgaven hans å formidle kunnskapen til elevene. Ved å ta lærerens perspektiv viser Solstad hvordan formidlingsarbeidet synes uoverkommelig i Ruklas tilfelle.

Det han vil gi elevene, er de ikke i stand til å ta imot. Avstanden mellom læreren og elevene er både fysisk og mental.

Læreren sitter ved skrivebordet på forhøyningen, elevene sitter stille ved pultene sine. De har tatt ut øreproppene, og disiplinen – eller er det apatien? Utfordringene for lærer Rukla handler ikke om å skape ro og orden. Snarere handler det om manglende kommunikasjon.

Både skoleledere og lærere er i formelle lederposisjoner med ansvar for å tilrettelegge for og følge opp læringsarbeidet, enten det er i kollegiet eller overfor elevene. Ledere har også ansvar for at det oppnås gode resultater og at elever og lærere har et godt og utviklende arbeidsmiljø. Unge lærere som slutter etter kort tid i yrket, oppgir ofte manglende kompetanse i klasseledelse som en viktig årsak til at de velger å gå.

Samtidig ropes det på mer ledelse i skolen når resultater på prøver og tester ikke er tilfredsstillende, eller når bråk og forstyrrelser preger klasserommet. Det er ikke uten grunn at utdanningsledelse er et felt i vekst, og at stadig flere søker seg til utdanningstilbud i ledelse1. Vi har brukt norsklektor Rukla som eksempel for å illustrere manglende sammenheng mellom klasseledelse, undervisning og læring. Mens skoleledere har en indirekte betydning for elevenes læring gjennom.

Som erfaren norsklektor har Rukla mye på lager, men i tekstutdraget vi har tatt for oss her, er verktøyene for ledelse og læringsarbeid nærmest fraværende, og kommunikasjonen mellom lærer og elever har brutt sammen. Det kan være mange grunner til at situasjonen er som den er i Ruklas klasserom. Livssituasjonen legger gjerne sterke føringer for det profesjonelle arbeidet, noe vi vet også er tilfellet her.

Samtidig kan vi tillate oss å bruke Ruklas klasserom som springbrett for å utforske mulige verktøy for en langt mer robust læringskultur enn den vi får innsyn igjennom dette eksempelet. Grunnleggende handler det om å utvikle en klassekultur preget av tillit og trygghet, der læreren gir elevene rom for å prøve og feile, og der hver og en føler s. Innledningsvis viste vi til at mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en spesialpedagogisk tradisjon der et strukturelt perspektiv dominerer.

Et fagdidaktisk og relasjonsorientert perspektiv åpner for andre tilnærminger og et mer nyansert språk om lærerarbeidet, der verktøy for læring og ledelse i klasserommet er sentralt. Ved i tillegg å låne begreper fra andre fagområder, som kunstfagene, kan vi skape større rom for refleksjon rundt lærerarbeidet og ledelsesoppgavene. Ved å trekke paralleller til dramaog teaterfaget kan vi for eksempel snakke om læreren som regissør, der oppgaven er å iscenesette tekster.

Overfører vi dette språket på klasseledelse og læringsarbei handler ledelse om å gi og ta regi. Som regissør er det lærerens oppgave å iscenesette stoffet og gjøre det levende og aktuelt i klasserommet. I rollen som regissør har læreren ansvar for å lede ensemblet gjennom produktive prosesser.

Regissøren «selger inn» teksten til ensemblet og motiverer dem til å. Forskning på relasjonsbasert klasseledelse hadde som mål å få mer kunnskap om hvordan lærere kan videreutvikle sin kompetanse, og hvilke elementer som er avgjørende for god klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og den enkelte elev. Relasjonsbasert klasseledelse har i dag høy aktualitet i skolen gjennom blant annet ungdomstrinnssatsingen og ikke minst internasjonale studier som viser betydningen av ledelse på læringsarenaen og av relasjonen mellom elev og lærer for elevenes læringsutbytte.

Anerkjennelse er menneskets mest. Mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en tradisjon der læreren først og fremst skal etablere rutiner og skape ro, eller der læreren tar rollen som lagleder og skaper et godt læringsmiljø. Men i tillegg til slike generelle innfallsvinkler er det behov for teorier om klasseledelse som tar utgangspunkt i det fagdidaktiske arbeidet og lærerens verktøy for ledelse og.

I følgende del starter jeg med å gi en forståelse på begrepet klasseledelse. Definisjon og forståelse En klar definisjon på klasseledelse og hva det innebærer er vanskelig å gi, og det finnes mange ulike tilnærminger til begrepet. Jeg tror at tanken på tilpasset opplæring må ligge i grunn for å kunne begynne å belyse relasjonen lærer – elev og god klasseledelse.

En lærer som i stor grad kjenner sine elever, har større mulighet til å justere forventninger til eleven og å være en tydeligere leder i klassen. Læringsmiljø er faglege, fysiske og psykososiale forhold som har innverknad på læring.

Eit godt læringsmiljø er ein føresetnad for at elevar og studentar skal lære og utvikle seg både fagleg og sosialt. Relasjonsbygging mellom lærer og elev er et tema som får stadig større oppmerksomhet når det gjelder utvikling av god læringsmiljø.

Når vi intervjuer lærere i CIESL-prosjektet (Classroom interaction for enhanced student learning) om klasseledelse, er relasjonsbygging til elevene et av områdene som blir mest vektlagt av lærerne. Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk.