Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo. Bli fadder i WWF nå! Klodens klima endres kontinuerlig, på mange forskjellige tidsskalaer, drevet av ulike faktorer.
Prosesser knyttet til kontinentaldriften har påvirket atmosfærisk sirkulasjon, havstrømmer og sammensetningen i atmosfæren over millioner av år. En global nedkjøling over de siste millioner år har endret overflateforholdene i Arktis fra isfritt året rundt, til fullstendig isdekket.
Variasjoner i solinnstrålingen over mange tusen år som respons på endringer i jordas bane rundt sola har skapt varme og kalde sykler, med endringer omtrent halvparten så store som endringene skapt av kontinentaldriften. På en noe kortere tidsskala har nåtidens mellomistid (holocen) vært påvirket av korte nedkjølingsperioder forårsaket av vulkanutbrud en svak variasjon i solinnstrålingen, og trolig også andre faktorer. See full list on npolar.
Denne trenden er ikke statistisk betydelig signifikant siden de mellomårlige variasjonene er store. Nedbør er viktig i vurderingen av senere tids klimaendringer i Arktis. De gir en indikasjon på større skydannelse over Arktis, spesielt lave skyer om sommeren, noe som sammenfaller med en lengre sommersesong og reduksjon i havisen. Foreløpig er det knyttet stor usikkerhet til kunnskapen om skyer og skydannelse.
Havet har mye større evne til å ta opp og lagre varme enn det landmasser har. Havet har derfor en nedkjølende effekt i perioder med global oppvarming.
En stor del av den globale oppvarmingen som har skjedd de siste årene er lagret i havet. Polhavet varmes som følge av innstrømning av varmere vann både fra Nord-Atlanteren og det nordlige Stillehavet. På Stillehavssiden av Polhavet ser dette ut til å være en av årsakene til reduksjonen i havis.
Fra Nord-Atlanteren kommer det pulser av varmt vann til Polhavet. Den neste pulsen ventes gjennom Framstredet. Sammenhengen mellom varmere atlanterhavsvann og smeltende havis på vår kant av Polhavet er mer kompleks enn på Stillehavssiden, og det foregår utstrakt forskning på feltet. Likevel er ingen systematisk økning i stormaktivitet registrert for hele Arktis i løpet av det siste halve århundret.
Dagens klimamodeller kan gjengi endringene som observeres i Arktis godt – både kvalitativt og på stor skala, med økte utslipp av drivhusgasser som drivkraft for den globale oppvarmingen. Likevel ser vi eksempler på større endringer som kommer «uanmeldt» eller før den beregnede tiden, som for eksempel reduksjon i havisdekket.
Det er gradvis menneskelig påvirkning, kombinert med store atmosfæriske eller oseanografiske hendelser eller avvik fra naturlig variabilitet og modifisert av arktiske tilbakekoblingsmekanismer, som fører til ikke-reversible endringer i Arktis. Når de observerte temperaturendringene brytes ned til regioner og sesonger, viser det en ˚C økning utover naturlig klimavariasjon (i forhold til hver region og hver sesong) over hele Arktis, med enda større oppvarming enkelte steder og til bestemte tider av året.
Drivkraften bak denne temperaturøkningen er det menneskelige påslaget. Under tidligere varme perioder kan man ikke finne ensartede mønstre som dette.
Oppvarmingen av Arktis har ikke bare konsekvenser for klimautvikling, og natur- og samfunnsforhold i Arktis, men også globale konsekvenser. Først og fremst vil den ha konsekvenser på klimasystemet (og dermed fremtidige endringer) i seg selv, men også for eksempel på havnivå, noe som har direkte påvirkning på folk og samfunn over store deler av verden.
Det er utslipp fra den industrialiserte del av verden som har gitt global oppvarming. Drivhusgassene fordeles i atmosfæren og rammer Arktis selv om utslippene der er små. Ikke bare rammes Arktis, men her er effekten av global oppvarming størst.
Når temperaturen stiger erstattes snø og is på jordoverflata med vegetasjon og vann. En studie nylig publisert i tidsskriftet Nature Climate Change viser at nåtidens oppvarming i Arktis har vært tilnærmet like rask. I løpet av de siste førti årene har temperaturen steget fire grader i store deler av området og langt mer over Barentshavet og på Svalbard.
Det kan bidra til å forsterke oppvarmingen i Arktis og forkorte sesongen med isdekke. Sommerisen i Arktis kan forsvinne dersom den globale oppvarmingen ikke starter. Det kan få alvorlige konsekvenser, men det kvalifiserer neppe som et vippepunkt i klimasystemet, mener professor Lars H. Men en av forskerne i saken er mindre bombastisk enn tittelen gir grunn til å tro. Den kalde vinteren i år skyldes global oppvarming, melder den svenske Expressen.
Avisen skriver at de kalde temperaturene kommer som en følge av at middeltemperaturen i Arktis har steget dobbelt så fort som resten av verden de siste årene. Konsekvenser av global oppvarming.
Klimaendringene er alvorlige og allerede i gang. Ifølge forskere vil temperaturen fortsette å øke drastisk, selv om vi kutter alle klimagassutslipp i morgen. Men hvis vi handler nå vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene.
Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette vil blant annet få store konsekvenser for fiskerier over hele verden, men for Smetacek er det smeltingen av polarisen som er det mest urovekkende og nærliggende problemet. En økning i havnivået er ikke til å unngå, sa han til forsamlingen.
Vi ser at det er ganske mye sjøis igjen i modellene dersom den globale snittemperaturen ikke stiger mer enn halvannen grader høyere enn førindustrielt nivå. I debatten er det gjerne noen argumenter som går igjen, når man ser på positive og negative effekter av global oppvarming.
Arktis er området hvor klimaendringer merkes først og best. I noen områder er det tørke og mangel på vann, som flere skogbranner og fallende avlinger. I Arktis og på Grønland smelter isen, slik at vannstanden stiger. Dermed blir kystområder erodert og gjort ubeboelige.
Dyrene vil også oppleve store konsekvenser av global oppvarming. En lang rekke dyrearter får radikalt endrede forhold. Isbjørnen er kanskje det mest kjente symbolet på global oppvarming. Den majestetiske hvite bjørnen går en uviss skjebne i møte fordi jaktmarkene forsvinner.
Og den er ikke alene. Isen i Antarktis smelter fortere enn noensinne. Dette kan ha katastrofale konsekvenser for resten av verden.
Disse kraterne og andre plutselige endringer man ser over hele det arktiske landskapet, er tyder på akselererende oppvarming og opptining av Arktis. Et av problemene med global oppvarming er smeltingen av iskappene i Arktis og Antarktis med den påfølgende økning i havnivå. Spanias økonomi er hovedsakelig basert på tertiær sektor (turisme) og kystlinjene er svært befolket, så hvis havnivået stiger, vil det være mange problemer.
Globale oppvarmingseffekter.