Sekretorisk otitt gir hørselstap og hos barn eventuelt forsinket språkutvikling, men gir for øvrig ikke. Hos barn kan svullen slimhinne i øretrompeten i forbindelse med akutte og kroniske betennelser i øvre luftveier. Ved sekretorisk otitt hos voksne, særlig hvis den er ensidig, må tumor i nesesvelget utelukkes. Tilheler vanligvis spontant i løpet av uker til måneder.

Hos omtrent % av førskolebarn vil tilstanden vedvare i minst et år. Voksne med sekretorisk otitt må undersøkes nøye i epipharynx. Langvarig dobbeltsidig OME kan påvirke taleutviklingen hos mindre barn, men et flertall av undersøkelser viser liten langtidspåvirkning. Hos voksne pasienter bør epifarynks undersøkes nøye og ev.

CT tas hvis mistanke om patologi. Mellomøret er den delen av øret du finner like bak trommehinnen. Dette rommet er vanligvis fylt med luft. Slik kan de tre knoklene som finnes her bevege seg fritt og overføre lydsignaler fra trommehinnen til det indre øret.

I det indre øret omdannes signalene til nerveimpulser som går til hjernen. Har du væske i mellomøret betyr det at øret fylles med væske. Ofte skjer dette etter en infeksjon i ører eller øvre luftveier.

Væsken ligner tykt slim. Derfor kalles tilstanden på engelsk “glue ear”. See full list on helsebiblioteket. Dårlig hørsel er det vanligste symptomet. Du kan også merke at barnet ditt: 1. Skrur opp lyden på elektriske apparater, som for eksempel TV 2. Ikke forstår hva du sier uten å se på munnen når du snakker 3. Ikke får med seg hva som skjer rundt seg 4. Snakker høyere enn vanlig 7. Uttaler ord feil og utydelig 9. Dersom du opplever at barnet ditt ikke hører godt, bør du oppsøke fastlegen.

Hos fastlegen vil legen undersøke ørene med et medisinsk instrument som heter otoskop. Noen ganger er det også behov for å teste hvor godt trommehinnen fungerer. Legen kan benytte seg av en test som heter tympanometri, som måler hvordan øret reagerer på lyd og forskjellige trykk.

Leger anbefaler vanligvis en “vent-og-se”-strategi i begynnelsen. Dersom væsken ikke forsvinner fra mellomøret, og barnet har et hørselsproblem i begge ører, kan barnet henvises til en spesialist. Har barnet ditt Down syndrom eller en annen tilstand som øker sjansen for tale, språk eller læringsproblemer kan legen henvise straks.

Spesialisten vurderer om det bør gjøres et lite inngrep. Legen vil da legge inn et dren i trommehinnen slik at luft kan strømme inn i mellomøret og hindre at væsken hoper seg opp. Drenet faller ofte ut etter måneder, men det er ikke sikkert at man trenger å sette inn et nytt dren. Dren kan forhindre hørselstap til barnet vokser av seg sekretorisk otitt.

Hvor mye hørselen bedres ved en operasjon varierer imidlertid mye fra barn til barn. Mange barn med sekretorisk otitt blir bedre innen tre måneder uten behandling. Noen barn, spesielt yngre, opplever imidlertid at tilstanden varer mye lenger.

Selv om væsken forsvinner fra mellomøret kan tilstanden komme tilbake. Dersom barnet er plaget med væske i mellomøret over en lengre perioder kan dette påvirke utviklingen av tale- og språkferdigheter. Jo yngre barnet er, jo større er sannsynligheten for flere ørebetennelser med påfølgende sekretorisk otitt. Barn vokser vanligvis av seg denne tilstanden når de blir eldre.

Otitt er hovedårsaken til hørselstap. Videre oppstår merkbare konsekvenser ikke umiddelbart. Behandling av denne sykdommen skal utføres under veiledning fra en lege.

Tilstanden kan gi forbigående nedsatt hørsel. En sjelden gang kan en ørebetennelse spre seg til beinet bak øret – processus mastoideus. Residiverende otitter. Hørselstap på grunn av forandringer i trommehinnen (fibrose, kalkinfiltrasjon, arr-retraksjon) eller i mellomøret (arrforandringer, fiksering av øreknoklene).

Dersom hørselstapet vedvarer, kan man gjøre paracentese med innleggelse av ventilasjonsrør i trommehinnen. Serøs otitis hos voksne og barn. Barn diagnostiseres oftere med serøs otitt – dette skyldes de spesielle egenskapene til strukturen til hørselsrøret, utilstrekkelig utviklet immunitet. Forløpet av sykdommen hos voksne og barn har ingen signifikant forskjell: de samme symptomene hersker, sykdommen har fire stadier.

Det vanligste symptomet er nedsatt hørsel. Vanligvis skjer dette etter en ørebetennelse eller infeksjon øvre luftveier, dvs forkjølelse. Otomikroskopi bør foretas. Tympanometri understøtter diagnosen.

Audiometri bør utføres der dette er mulig. Høreterskelen hos barn med SOM ligger gjennomsnittlig rundt dB. Kan forekomme både hos barn og voksne. Skyldes ofte langvarig mellomørebetennelse med væske i mellomøret (sekretorisk otitt).

Det foreligger kroniske forandringer i mellomøret og som regel med hull i trommehinna. Denne væsken produseres av slimhinnen og krever et utløp gjennom Eustachian-røret. VÆSKE I ØRET – Mellemørebetændelse hos børn og voksne.

Smertene vil da avta eller forsvinne helt. Trykket er lavest når man sitter eller står. Dren i trommehinnen gjøres nesten bare ved den tilstanden der man har væske i mellomøret, såkalt sekretorisk otitt. Otoskopikontroll hos fastlege etter 6–uker.

Henvisning til ØNH-lege ved residiverende AOM («ørebarn») og ved mistanke om sekretorisk otitis media. Lindbæk M, Kværner KJ.