Hjertet er en muskel. Det har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer og kvitte seg med avfallsstoffer.

Der ligger en rekke slike spesialiserte hjertemuskelceller, som kalles sinusknuten. Det finnes sirkulasjonssystemer uten hjerte, som hos leddormer, systemer med ett hjerte som hos kjevemunner, og med flere hjerter som hos slimåler.

I grupper med sirkulasjonssystem pumper hjertet blod gjennom blodårer. Dette er tilfellet hos blant annet virveldyr. I grupper som har et åpent sirkulasjonssystem sørger hjertets aktivitet for at all. Blant dem er hjerteposen, en membran som ligger rundt utsiden hjertet, hjertemuskelen, hjerteklaffene og en indre membran som kalles endokardium og dekker innsiden av hjertet og hjerteklaffene.

Dette skyldes både generelle forskelle i kropstørrelser samt træningstilstand. Noen har hjertet på høyre side, men dette er sjelden. Atriene sitter på toppen av hjertet og ventriklene utgjør nederste del av hjertet.

Mellom høyre og venstre del av hjertet er det en tykk skillevegg som kalles septum. Mellom atriene og ventriklene er det en åpning på hver side som omgis av hjerteklaffer (atrioventrikulærklaffene). Disse kan åpne og lukke seg, og sørger slik for at blodet strømmer i riktig retning til riktig tid.

Klaffen på høyre side kalles trikuspidalklaffen, og klaffen på venstre side kalles mitralklaffen. To store vener – vena cava superior (øvre hulvene) og vena cava inferior (nedre hulvene) – leder oksygenfattig blod til høyre atrium.

Derfra pumpes blodet inn i høyre ventrikkel. See full list on ffhb. Om hjertet slutter å slå vil vi bli bevisstløse i løpet av svært kort tid og dø innen få minutter.

Heldigvis er hjertet en sterk og utholdende muskel, og hos et gjennomsnittlig menneske vil hjertet slå omtrent milliard slag i løpet av livet. Den høyre pumpen består av høyre forkammer og høyre hovedkammer, og pumper blodet til lungene (”lungekretsløpet”). Høyre ventrikkel pumper så blodet til lungene, hvor gassutvekslingen skjer. Oksygen fra luften i lungene går over i blodet og karbondioksidet i blodet går over til luften i lungene og pustes deretter ut.

Lungekretsløpet er også kjent som det lille kretsløp. Det kreves lite trykk for å pumpe blodet over i lungene, og høyre ventrikkel har derfor liten muskelmasse. I hjerteslaget pumpes blodet med stort trykk inn i aorta og forde. Systole er den aktive fasen i hjerteslaget, da hjertet trekker seg sammen.

Et hjerteslag deles inn i systole og diastole. Etter dene ammentrekningen (kontraksjonen) kommer en hvilefase – diastolen. Da er det ingen aktivitet i muskelcellene, de hviler.

I diastolen fylles hjertekamrene med blod. Man skiller mellom atrienes systole og diastole og ventriklenes systole og diastole, ettersom sammentrekningen av atriene og ventriklene ikke skjer helt samtidig. Sinusknuten består av en gruppe spesialiserte hjerteceller (naturlige pacemakerceller) som er lokalisert i den øvre veggen i høyre forkammer.

Sinusknuten bestemmer hvor fort hjertet skal slå ved å sende ut elektriske impulser (aksjonspotensial) med jevne mellomrom, som beveger seg som bølger gjennom hjertets forkammer. Når den elektriske bølgefronten fra sinusknuten når AV-knuten, et lite kompakt område mellom forkamrene og hovedkamrene i hjertet, ledes impulsen videre til hovedkamrene.

Fra AV-knuten ledes signalet gjennom det såkalte His-Purkinje-systemet, et fibernettverk som består av spesialiserte hjerteceller som leder elektriske impulser svært raskt. Gjennom His-Purkinje-systemet brer. I forkamrenes (atrienes) diastole fylles høyre forkammer med blod fra venene som leder blodet tilbake fra kroppen til hjertet, og venstre forkammer fylles med blodet som kommer tilbake fra lungene gjennom venene.

Atrioventrikulærklaffene er åpne, ettersom trykket på dette tidspunktet i hjertesyklusen er høyere i forkamrene enn i hovedkamrene. Når hovedkamrene fylles med blo øker trykket i dem, slik at etter en stund opphører den passive fyllingen. Når sinusknuten fyrer, stimuleres forkamrene til å trekke seg sammen.

Dette øker trykket i forkamrene, og alt gjenværende blod i forkamrene pumpes over i hovedkamrene. Hovedkamrene er nå helt fylt med blo og trykket her er høyere enn i forkamrene. Dette fører til at atrioventrikulærklaffene på hver side lukkes. Impulsen fra sinusknuten når etterhvert hovedkamrene, og de begynner trekke seg sammen.

Trykket i hovedkamrene øker ytterligere, og overstiger etterhvert trykket i pulm. Det startet å slå da du var et tre uker gammelt foster, og kommer til å slå mer enn tre milliarder slag før det stopper. Det er inndelt i fire kammer: to hjertekammer og to forkammer.

Laget for bachelorstudenter ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet – Storbyuniversitetet. Har du lyst å teste deg selv med spørsmål? Sjekk ut nettkurset i a. I fiskenes enkle kretsløp driver hjertet venøst blod til gjellene for oksygenopptak, hvorfra arterielt blod fordeles i kroppen.

Fiskehjertet utgjør altså en serie trykkpumper med suksessivt økende effekt. Højre side udgøres af højre forkammer, atrium, og hjertekammer, ventrikel. Trond-Viggo Torgersen illustrerer hvordan hjertet fungerer.

Du får også se hvordan hjerte og lunger henger sammen, og hvordan lungene beveger seg. Venene leder blodet fra alle deler av kroppen, tilbake til hjertet og lungene. Topografisk anatomi er den del av anatomien som beskriver organenes innbyrdes plassering eller beliggenhet i kroppen.

Topografien gir oss mer informasjon om de anatomiske forholdene enn det et atla. Blodårene – anatomi.