Over Million Visitors. Search The In And I. Learn More Online Now. World news about i. Do you want to know the latest news about i? BESTILL TIME (Finn en Klinikk) Fibromyalgi Artikler om Fibromyalgi Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som karakteristisk sett gir grunnlag for en rekke ulike symptomer og kliniske tegn.

Nakkestivhet og smerter kan stamme fra en betennelsesreaksjon i nakken som igjen kan oppstå som følge av en akutt overbelastning på sener, muskler ellerledd forbindelser eller gjentatte belastninger over tid. Noen ting som kan gi deg betennelse i nakken. Symptomer på senebetennelse i skulder. En betent skulder gjør vondt og hindrer normal funksjon.

Med rett behandling og veiledning på hvordan man skal trene får man som regel kontroll på en skulder som er betent. Ved frossen skulder kan følgende symptomer oppstå: smerter og nedsatt funksjonalitet i skulder og ofte arm. Når leddet blir strammere og stivere vil enkle bevegelser, som det å heve armen, bli vanskelig. Thoracic-outlet syndrom: Syndromet beskriver en tilstand der nerver og kar mellom nakken og aksel blir komprimerte, noe som kan ha ulike årsaker.

Vanligvis forverrer smertene seg dersom man løfter armen. I skulderen finnes flere slimposer (bursaer) som ligger mellom senene.

Bursaer finnes der hvor senene gnir mot ben, leddbånd eller andre sener, og der huden glir over benede fremspring. En bursa har til oppgave å forebygge irritasjonstilstander og bidra til at ulike strukturer rundt et ledd kan beveges friksjonsfritt i forhold til hverandre. Av og til oppstår det betennelse i slike slimposer (bursitt) i skulderen. Slimposene hovner opp, fylles med væske, og man får smerter.

Ofte kan smertene være så ille at man ikke får sove. Smertene vil være sterke også når armen er i hvile og om natta. Pasienten vil ha problemer med å bruke skulderen, for eksempel til å kle på seg. Akutt bursitt i skulderen er kanskje den mest smertefulle av alle betennelser som kan oppstå rundt skulderleddet, og den er ledsaget av betydelig funksjonssvikt.

Bursitt i skulderen er sjeldnere enn senebetennelser og kapsulitt. See full list on nhi. Noen hevder allikevel at den kan forårsakes av overbelastning. Det dreier seg nesten alltid om en steril irritasjonstilstand (inflammasjon), altså ikke forårsaket av bakterier eller virus.

Det finnes ingen kjente risikofaktorer for å få bursitt i skulderen. Sykehistorien vil gi sterk mistanke om tilstanden. Smerten debuterer subakutt og når maksimum etter 2-dager med svært sterke smerter på utsiden av overarmen og kraftig nedsatt funksjon i skulderen.

I begynnelsen vil smerten være øverst i armen, men raskt forverrer tilstanden seg og pasienten vil oppleve konstante smerter både i aktivitet og hvile, natt som dag. I denne fasen kan smerten strekkes seg helt ned til hånden.

Det er betydelige problemer med å sove, å kle på seg, å bruke skulderen. Legen vil foreta en undersøkelse av armen og skulderen, og funnene vil styrke mistanken og ofte gjøre det mulig å stille en rimelig sikker diagnose. Blodprøver har ingen diagnostisk verdi. I noen tilfeller velger legen å forsøke å tappe væske ut av den betente slimposen ved hjelp av en sprøyte.

Slik tapping viser vanligvis klar væske. Bildediagnostiske metoder har liten verdi. Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsen.

Det er viktig at du holder armen i ro så lenge smertene tilsier det, men kun noen få dager – ellers vil bevegeligheten i skulderleddet raskt innskrenkes. Nedkjøling med ispakke mot skulderen kan være fornuftig det første døgnet, for eksempel minutter per time. I tillegg bør du ta smertestillende medisin som paracetamol eller et NSAID.

Det kan være aktuelt å foreta en innsprøyting av kortikosteroider i slimposene. Disse fungerer betennelsesdempende og smertestillende, og de har vanligvis meget god effekt. Smertestillende tabletter kan gis i tillegg til steroider. Uten behandling vil betennelsen normalt bli mye bedre etter to uker, og den er vanligvis helbredet etter ca.

Med medikamentell behandling blir pasienten umiddelbart mye bedre, og tilstanden går over på et par dager. En vanlig årsak til senebetennelse i skulderen er som nevnt at supraspinatussenen eller andre sener kommer i klem under akromionområdet ved visse bevegelser, såkalt «impingement». Det oppstår dermed friksjon mellom sene og knokkel, noe som kan føre til skader på senen og videre til akutt senebetennelse.

Smerter forekommer særlig ved bevegelser over skulderhøyde. Svømmere er derfor spesielt utsatt for denne type senebetennelse. Skaden er også vanlig innenfor andre idretter som tennis og håndball.

Yrker som involverer tungt og ensformig arbeid og arbeid som foregår med armene hevet over hodet er også utsatt, som for eksempel elektrikere, snekkere og malere. Resultatet av kliniske tester sammen med kartlegging av symptomer og pasienthistorie avgjør diagnosen.

Senebetennelser i skulderen kan i noen tilfeller være vanskelig å skille fra relaterte tilstander som for eksempel subakromial bursitt, og de to lidelsene opptrer gjerne samtidig. Det er derfor viktig å avslutte alle smerteprovoserende aktiviteter umiddelbart når man merker at symptomer på senebetennelse oppstår.

Svært mange som oppsøker behandling har ofte gått alt for lenge med smerter i skulderen, og det som i utgangspunktet var en tendinitt (senebetennelse) har rukket å bli en tendinose. Tendinoseer en tilstand som innebærer at tilhelingsprosessen i senen har stoppet opp og tilstanden har blitt kronisk og degenerativ. Ved tendinoser eksisterer det ikke noen aktiv betennelse i senen og behandling av tendinoser er derfor fundamentalt forskjellig fra behandling av tendinitt.

Klinisk ser man at svært mange av pasientene som leger henviser til fysioterapi for senebetennelser i skulderen, eller tendinitt, i realiteten lider av tendinose. Behandling hos fysioterapeut bør begynne så tidlig som mulig, helst i den akutte fasen slik at tilstanden ikke utvikler seg til en degenerativ og kronisk tilstand.

Går man for lenge med smerter og passiv skulder uten riktig veiledning og behandling kan skulderen bli stiv, mens bevegelighet og funksjon blir nedsatt og faren for å utvikle langvarige kroniske plager øker. Det kan også oppstå smerter i nakke og øvre del av ryggen som følge av smerteavvikende atferd og kompensatoriske bevegelsesmønstre. Målet med behandlingen av senebetennelser i skulderen er i første omgang å dempe betennelsen.

Når de akutte betennelsesymptomene har gått over kan man begynne med spesifikke øvelser og mobilisering for å gjenopprette normal funksjon og bevegelsesmønster i skulderleddet og omkringliggende strukturer. Fysioterapeuten vil sette opp et treningsprogram med utvalgte styrkeøvelser for skulderen. Treningsintensiteten doseres etter toleranse. Opptrening av supraspinatussenen og omkringliggende mus.

Skulderbetennelse kan stamme fra en betennelsesreaksjon som følge av en akutt overbelastning på sener, muskler eller leddforbindelser eller gjentatte overbelastninger over tid. Vanlige symptomer på senebetennelse er: Skarpe smerter i skulderen når du løfter armen sideveis og opp. Særlig over skulderhøyde. Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarmen og hånden.

Hoven, varm og øm muskulatur. Hva er symptomer og tegn på polymyalgia revmatika/ Typiske symptomer ved polymyalgia revmatika er: Brå utvikling av stivhet og smerter i store muskelgrupper: Skuldre, hofter, overarmer, lår, nakke.

Stivhet om morgenen som varer minimum minutter. Dette er tilstander som kan skape myoser i nakken. Betennelse i og rundt ledd i hender og føtter.

Den økte spenningen fører til dårligere sirkulasjon i området og man utvikler ofte ømhet og irritasjon i muskulaturen. Tilstanden er ufarlig men oppleves ofte som svært ubehagelig for den enkelte. Ofte diffuse og ikke lokalisert til ett spesifikt punkt.

Forkalkning i ledd og aldersforandringer i bruskskivene i rygg og nakke som blir lavere, og det kan bli trangt for nervekanalene. Heldigvis er det få som får symptomer i nervesystemet, men man blir stivere med alderen. En prolaps i nakken gir sjeldent smerter.

De aller fleste med prolaps har ingen symptomer. Med senebetennelse ( betennelse i sener) og slimposebetennelser (hvor væske samles opp i væskesekken som fungerer som en pute i skulderleddet, kalt bursa), føles det vanligvis et sakte økende ubehag, og du kan ha problemer med å sove på den berørte skulderen.

Men stråling i arm eller hånd kan også komme fra nerveirritasjon i bunnen av nakken, skulder, albue eller håndledd – stråling eller iling er altså ikke ensbetydende med nakkeprolaps. Artikler om fysioterapi, behandling og plager Slik blir du kvitt problemene med stiv nakke Statistisk sett er de med stillesittende jobb eller stressende arbeidshverdag mest plaget med stiv nakke.

For lite variasjon i skulderbevegelser, hodebevegelser og et statisk blikk på ett bestemt sted.