Hos HTH dyrker vi en lidenskap. Uforpliktende og gratis møte. Lå våre kjøkkenkonsulenter gi råd. Det moderne liv krever velvære. Finn inspirasjon til det nye badet. Find It Here at FindInfoOnline. Welcome to SearchAndShopping. Klikk på spørsmålet og kom direkte til svaret lenger ned i artikkelen 1. Hva er en dampsperre? Hvor skal dampsperren sitte? Er det ikke usunt å bo i et ”plasthus” av dampsperrefolie? Skal det være dampsperre på badet? See full list on gjoerdetselv.

En dampsperre er, enkelt forklart, en plastduk som skal hindre at varm, fuktig luft fra oppholdsrommene finner en vei gjennom tak og vegger, og ut i isolasjonen i veggene eller på loftet. Hvis varm, fuktig luft ender her, vil den bli til kondensvann når den møter kulden. Dette kan igjen føre til fuktskader, sopp eller råte i de bærende konstruksjonene til huset.

Det skal plasseres én, og bare én, dampsperre, og den skal sitte på den varme siden av isolasjonen. Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den. Den skal sikre huset mot fukt, sopp og råte i konstruksjonen.

I tillegg skal den holde varmen inne. Varmen forsvinner mye raskere i et hus med mange sprekker, enn i et hus med en tett dampsperre.

Feil plassert dampsperre kan medføre omfattende sopp- og råteskader på husets bærende konstruksjoner, og forsikringsselskapet kan fort begynne å krangle hvis du skal kreve skaden dekket. I “gamle dager” sugde vegger uten isolasjon en del av romfukten, mens utette dører og vinduer hjalp til med å gi en “naturlig ventilasjon”.

Da man begynte å fylle inn isolasjon og tette vinduer og dører, oppsto det krav om at alle lette bygningsdeler skulle være tette fordi varm romluft vil sive ut i isolasjonen i en konstruksjon uten dampsperre. Om vinteren vil den fuktige inneluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet. Det kjenner du fra dugg på speilet i et kaldt badeværelse når du har tatt deg en dusj. Resultatet er at fukten hoper seg opp i veggen.

En løsning som sjelden var særlig tett. Er huset ditt eldre, har det ikke opprinnelig en dampsperre (men det kan ha fått det montert senere).

Du kan ikke se en dampsperre uten å fjerne kledningen i taket eller på veggene. Hvis du gjør det, vil den vise seg som en plastfolie eller en alufolie.

Det har vært en del diskusjon og forvirring om bruk av plastfolie i våtrom mot yttervegg. Fliskledde våtromsvegger må ha en membran som både er vanntett og har nødvendig vanndampmotstan en sd-verdi på minst m. I fliskledde våtromsvegger er det spesielt risikabelt å ha en vanlig dampsperre på utsiden av trebaserte plater i tillegg til membranen. Bak en fliskledning som blir jevnlig utsatt for vann fra dusjing, og ev.

Det skyldes at oppfukting ved vannoppsug skjer mye raskere enn uttørking ved diffusjon. Relativ luftfuktighet, RF, på varm side av membranen kan derfor være tilnærmet 1% hele tiden, ikke bare en time eller to under og etter dusjingen. Når man legger membran på platekledning, puss eller betong, må membranen fungere som dampsperre med sd-verdi på minst m. Man skal da ikke ha egen dampsperre mellom platekledningen og isolasjonen i tillegg til membranen.

Ved bruk av påstrykningsmembran må det kun benyttes produkter med dokumentert vanndampmotstand sd = m. Noen membraner har slik motstand alene, andre må kombineres med et annet produkt, for eksempel en grunning (primer). Våtromsvegger med fliskledning Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling. Kjøp tilgang til Byggforskserien. Det er mye diskusjon, konflikter, usikkerhet og støy rundt denne normen. Mange flisleggere nekter f. Så langt jeg kan se, er de fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen ikke dokumentert på en måte som kan bli åpent vurdert, etterprøvd og kritisk gjennomgått.

Jeg er uenig dersom noen hevder at årsaken til fuktskader i våtromsvegger kan tilskrives plastfolien. Jeg vil hevde at fuktskadene først og fremst er knyttet til manglende damptetthet i membransjiktet – og særlig til utettheter i dette sjiktet. I siste utgave av «Tømrerteori – konstruksjoner i tre» av undertegnede, blir det anbefalt at diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen.

Jeg vil her vurdere denne anbefalingen på nytt for å se om hovedkonklusjonen er holdbar. De fleste anbefalinger og monteringsanvisninger fra produsenter av våtromsmembraner m. Man mener at eventuell fukt som trenger gjennom membranen pga. Hensikten er at slik fuktighet skal fordampe ut gjennom vindsperra i den isolerte konstruksjonen. Av erfaring mener vi anbefalingen ikke er korrekt.

Skulle det likevel oppstå lekkasjer gjennom tettesjiktet, mener vi det er nødvendig at lekkasjen synliggjøres, for eksempel ved at veggfliser eller veggvinyl løsner. Fuktmekanikk er et komplisert fagfelt, men ikke så vanskelig at bygghåndverkere med spesiell interesse kan gjøre egne vurderinger og beregninger.

Her er beregningene basert på forenklinger og stasjonære fuktforhold – ikke fullstendige og dynamiske modelleringer. Beregningsgrunnlag, formler etc. Byggforsk, Håndbok – Fukt i bygninger og fra SBi-anvisning Fugt i bygninger (Danmark). Jeg vil se på våtrom i moderne boliger der fuktbelastningen på eksponerte dusjvegger er moderat.

Det er dessuten anvendt det tyske dataprogrammet U-wert. Vurderingene gjelder derfor ikke offentlige dusjanlegg eller andre steder med langt større fuktbelastning.

Videre legger jeg til grunn at våtrommet har en temperatur på grader C, at det er tilstrekkelig ventilert (% RF når det ikke dusjes), at ytterveggene er varmeisolert med 350. Fukt kan transporteres i dampform (vanndamp) og i væskeform (fritt vann).

Når vanndamp blir transportert av luftstrømninger i et materiale eller gjennom åpninger i materialet, sier vi at fukttransporten skjer ved konveksjon. Slik fukttransport drives av trykkforskjeller i lufta og fuktigheten går fra områder med høyt lufttrykk til områder med lavt lufttrykk.

Når lufta inneholder mye vanndamp og trykkforskjellen er stor, kan det på denne måten bli transportert store fuktmengder på kort tid. Fukttransporten skjer også ved såkalt dampdiffusjon internt i en luftmengde eller gjennom et materiale som skiller to luftmengder.

Ved dampdiffusjon beveger vannmolekylene seg sakte f. Diffusjonen er drevet av forskjell i damptrykk, og fukttransporten skjer fra områder med høyt damptrykk (høy relativ fuktighet og temperatur) til områder med lavere damptrykk (lavere relativ fuktighet og temperatur). Selv om fuktmengdene som tra. Videre at den innestengte fukten kan føre til mugg og råte i organiske materialer mellom sperresjiktene (rupanel, gipsplater el.lign.).

Ved å sette krav til at det bare skal være ett damptett sjikt i slike konstruksjoner, forutsetter man at fukten som blir transportert gjennom dette dampsperresjiktet skal fordampe gjennom varmeisolasjonen og diffundere ut til det fri gjennom et vindsperresjikt med tilstrekkelig lav Sd-verdi (≤ m) uten at det oppstår fuktskader i konstruksjonen. Vi snakker nå ikke om lekkasjer.

Videre at det i våtrommet blir dusjet direkte på ytterveggen i minutter per døgn, og at innsiden av veggen er fuktbeskyttet med et «normalt» sperresjikt med Sd-verdi m (påstrykningsmembran el.lign.). På innsiden av sperresjiktet er under dusjing grader C og 1% relativ luftfuktighet (RF).

Vi forutsetter at denne situasjonen er konstant under dusjingen. Dette tilsvarer vanndråper (dråper = g = cmvann). I denne perioden vil dampdiffusjonen snu og foregå innover i veggen.

Vi får da en uttørking av fukten mellom sjiktene. I perioden det ikke dusjes vil det regnemessig bli transportert 7g vanndamp per mvåt veggsone innover i veggen. Man kan kanskje regne med at fuktforholdene mellom sperresjiktene vil bli som før dusjingen i løpet av 4-timer. Med god margin vil altså den tilførte fukten mellom sjiktene bli tørket ut.

Hvis disse beregningene «holder vann», må man kunne påstå at den tilførte fuktigheten i hulrommet ikke vil representere noe fuktproblem. Jeg forutsetter at fuktigheten blir absorbert midlertidig av materialene i hulrommet. Den svenske normen (Sd ≥27m) har som følge at diffusjonstransporten i membranen vil være nesten tre ganger mindre enn ved bruk av norsk norm (Sd ≥10m).

Det potensielle fuktproblemet vil da bli redusert til en tredjedel, men problematikken med dampdiffusjon, oppfukting, uttørking og «dobbel dampsperre», vil i prinsippet være det samme. I en konstruksjon med «dobbel dampsperre» vil oppfukting som følge av dampdiffusjon til området mellom tettesjiktene ikke være et fuktproblem fordi fukten med god margin blir tørket ut gjennom en motsatt tørkeprosess.

Samtidig vil det under normale vær- og klimaforhold være fuktteknisk uproblematisk å fjerne den vanlige dampsperra i ytterveggen i våtrom når forutsetningene også her er som beskrevet foran, og fukttransporten bare skjer ved diffusjon og ikke gjennom lekkasjer i tettesjiktet. Det er et faktum at det oppstår fuktskader i våtromsvegger.

Jeg vet ikke hvor stort skadeomfanget er i nye våtrom etter innføring av obligatorisk uavhengig fuktkontroll, men jeg har en mistanke om at problemet blir framstilt som større enn det faktisk er – selv om én skade er én for mye. Jeg regner med at alle i bransjen er enige om at årsaken til fuktskadene ikke alene skyldes «dobbel dampsperre». Videre at man er enige om at fuktskadene er knyttet til at det innvendige tettesjiktet på ulikt vis ikke fungerer som forutsatt.

Jeg mener de største fuktskadene skyldes lekkasjer gjennom utettheter som hull, rifter eller sprekker i det innvendige tettesjiktet (veggmembranen). Dessuten at tettesjiktet stedvis har mindre dampmotstand enn den normerte Sd-verdi på m. Det vil da bli kunne bli transportert langt større fuktmengder ut i veggen både i damp- og væskeform enn det vi her har sett på til nå. Tre av fire byggskader skyldes fukt, og utett dampsperre kan være en av årsakene.

Skadene blir ofte ikke synlige før 5-år etter at fuktsikring av vegg eller tak er feil utført. De mener også på at det skal være dampsperre på en vegg som vender mot kjøkkenet, altså et varmt rom. Jeg var uenig i det, men de insisterte.

For å ikke krangle for mye sa jeg det var greit med plast, vel vitende om at jeg kan skjære den bort fra den andre siden av veggen ettersom den ikke er kledd enda. Handle Fuktsperre hos Byggmax.

Vegger med krav til damptetting må heldekkes med membran i hht gjeldende krav. Dersom våtsonen ligger i en sone som krever damptetting, så skal også våtsonen heldekkes med membran i hht krav. Velg riktig dampsperre og vindsperre Bolighus i Norge som varmes opp om vinteren, bør ha dampsperre på innsiden og vindsperre på utsiden.

Det finnes flere ulike typer og det er viktig å velge riktig dampåpenhet (sd- verdi) på disse sjiktene for å hindre fukt i konstruksjonen. Ultipro dampsperre benyttes hovedsakelig som innvendig dampsperre i isolerte bygningskonstruksjoner for å beskytte boliger og industribygg mot fukt og råte ved å bidra til nødvendig lufttetting. Kan monteres i bygg, vegg, himlinger og yttertak.

Dampsperre og dampbrems har som funksjon å tette konstruksjonen mot fukt fra innemiljøet. Det er viktig at skjøten mellom dampsperren og fundamentet blir tett. Glava Dampsperre Beskrivelse. UV-stabilisert, aldringsbestandig og alkalieresistent polyetenfolie med blå innfarging.

Vegitasjon, slik som busker og trær inntil veggen som hindrer uttørking bør fjernes. For å hindre varm og fuktig luft å trenge inn i veggen kan det monteres en dampsperre på innsiden av veggen. Du sparer mye penger på å isolere de kalde ytterveggene i huset ditt.

Isolering av vegger er et opplagt gjør det selv prosjekt. Her kan du få en oversikt over de forskjellige mulighetene som finnes når du skal i gang med isolering av yttervegg.

Det ser ut som det er mye slette vegger på bad i trendbildet nå om dagen, og vi lurer på å gå for en slik løsning. Prinsipper for isolering og tetting som er vist i denne anvisningen, gjelder også for utfyllende bindingsverksvegger.

Se Byggdetaljer 523.