Elveblest kan oppstå hvor som helst på huden, og det kan være mange årsaker til at det oppstår. Tilstanden finnes både som en allergisk og som en ikke-allergisk variant.

Elveblest (bildet) går i de fleste tilfellene tilbake i løpet av minutter til timer. De fleste som rammes av elveblest får det kun en gang, mens andre har stadig tilbakevendende episoder. Akutt elveblest forekommer hyppigst i barneårene, det samme gjelder elveblest av allergisk årsak.

Elveblest er en akutt reaksjon i huden som består av kløende hevelser (vabler) med varierende grad av rødme. Elveblest -utslett kan oppstå hvor som helst på kroppen og ansiktet. Intens kløe er et vanlig symptom. Huden kan være rødflammete, og få vabler og blemmer.

Angioødem er en beslektet tilstand som rammer dypere i huden. Elveblest (urticaria) er en allergisk hudreaksjon som gir et karakteristisk uregelmessig formet, blekrødt, vablete utslett.

Elveblest trenger ikke å være utslett, men det kan også være små røde flekker. Opp til 10% av befolkningen vil oppleve elveblest i løp av livet, og det varer som regel kun en kort periode. Symptomene kan vare fra time til noen dager.

De vanligste årsaker til akutt elveblest og dype hevelser (angiødem). Dersom elveblest oppstår etter at man har lagt en isbit på huden, kan dette tyde på kuldeurtikaria.

Legen eller pasienten kan gjøre en test der de riper i huden, uten å skade den. Dersom en kløende vable oppstår, kan dette være tegn på at fysiske stimuli utløser urtikaria.

Urticaria kan være akutt eller kronisk, og tilstanden kan være allergisk og ikke-allergisk. Dersom man får gjentatte urticariautbrudd i mer enn seks uker, kaller man det kronisk urticaria.

En variant av urticaria er angioødem. Her er hevelsen mer diffus og dypere i huden, og finnes oftest i øyelokk, på lepper, kjønnsorgan, tunge eller i de øvre luftveier. Huden er mindre rø og den klør ikke så mye. Hevelsen ved angioødem kan vare i opptil tre døgn.

Fysikalsk urticariaer en egen undergruppe av ikke-allergiske, kroniske urticariatilstander. See full list on lhl. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder.

Urticaria skiller seg ut fra andre hudsykdommer ved at utslettet er flyktig og forsvinner uten forandringer i huden. Sykehistorien kan gi mistanke om mulige allergier, noe som kan bekreftes med prikktest eller blodprøver. Allergitesting har ingen hensikt ved kronisk urticaria da det ikke skyldes allergi.

Urticaria opptrer ofte samtidig med angioødem, det vil si hevelse i underhuden lokalisert til for eksempel lepper eller øyelokk. Cirka prosent av pasientene har kun urticaria, prosent har kun angioødem, og de resterende prosent har begge tilstander. Ved allergi mot for eksempel melk eller egg.

Reaksjonen kommer raskt, oftest mens man spiser maten, og senest innen fire timer. Et kjennetegn ved allergisk urticaria er at reaksjonen er reproduserbar, altså at den kommer hver det man reagerer på. I slike tilfeller er det lett å finne årsaken til utbruddene. Allergisk urticaria kan også forårsakes av direkte hudkontakt med det man er allergisk for, enten det gjelder matvarer, pelsdyr eller nikkel.

Cellen i huden som slipper ut histamin heter mastceller. I noen tilfeller slipper mastcellene ut histamin uten at det er forårsaket av en allergisk reaksjon. Et eksempel barn som spiser mye jordbær første gang i jordbærsesongen og som deretter utvikler akutt urticaria.

Da er det histaminfrigjøringen som gir elveblest. Ofte vil barnet tåle jordbær senere.

Legemidler og røntgen kontrastmidler kan også fremkalle en slik reaksjon og det er heller ikke uvanlig at urticaria debuterer etter en infeksjonssykdom. Om lag prosent av befolkningen har til enhver tid symptomer på kronisk urticaria.

Når kløe og utslett har vært til stede i mer enn seks uker, kalles det kronisk urticaria. Hos de fleste som har kronisk urticaria, er det vanskelig å se noen klar sammenheng mellom variasjoner i symptomene og hva de spiser, foretar seg, eller andre ytre faktorer.

Elveblest opptrer oftest som ledd i en allergisk reaksjon, men kan også utløses av fysisk påvirkning, f. Den kroniske formen for elveblest skyldes sjelden allergi, men oftest en autoimmun reaksjon mot mastceller i huden som frigjør histamin. Anfallet starter som regel mindre enn en time etter kontakten med det man er allergisk for (allergen), og utløses hver gang man blir utsatt for dette allergenet. Man behøver ikke spise et allergen for å få elveblest.

Utslett på kroppen er det vanligste symptomet på elveblest. Har du hatt elveblest, eller urticaria, noen gang er du ikke alene. Allergi som fremkaller elveblest kan gi anafylaktisk sjokk. Man regner med at rundt prosent av oss vil oppleve å få det en gang i løpet av livet, og kvinner er mest utsatt for kronisk elveblest.

Utslettet kan være lyserødt, og være høyere enn huden rundt. Men hva som er årsaken til de kløende utslettene er ikke alltid så lett å vite.

Elveblest kan være akutt eller kronisk, og skyldes ofte at huden reagerer på kjemisk eller fysisk stimuli. Ved kronisk elveblest er det med noen få unntak særlig vanskelig å peke ut årsaksforholdene. Man kan få elveblest på mange ulike metoder.

Noen får det etter å spist en bestemt matvare eller medikament, mens barn kan få det fra luftveisinfeksjon. I mange tilfeller finner man ikke årsaken til sykdommen. Noen av symptomene man kan oppleve ved elveblest er kraftig kløe, vablete utslett med et blekt sentrum med røde kanter, daglig eller tilbakevendene utbrudd uten noen underliggende årsak, samt hevelser i de dypereliggende lag av huden (angiødem). Behandling av elveblest.

All medisinsk behandling av elveblest bør skje i samråd med en lege. Hvordan behandler man elveblest/ Elveblest behandles effektivt ved å ta tabletter med antihistamin, slik som zyrtec.

Dette må tas fast, hos noen opptil fire ganger i døgnet. Dette er en behandling som må brukes over lang tid og vil derfor kunne skrives ut på blå resept av fastlegen.