Arten er mest tallrik i det boreale barskogbeltet i Eurasia, men fragmenterte bestander finnes også i mer sydlige strøk. Det er beskrevet flere underarter. Arten kan være både en sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i sitt økosystem og står gjerne på eller. Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv.

I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler. De kan også ta husdyr som sau og tamrein. I Sibir der det ikke finnes rådyr, utgjør harer den viktigste føden for gaupa.

Det nasjonale bestandsmålet for gaupe er på årlige ynglinger. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses! Sau kan også være et viktig byttedyr for gaupa i sommerhalvåret.

Den spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev. Kattedyret smyger seg inn på byttet og angriper med noen få, raske sprang. Hvis den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til det meste av kjøttet er spist opp. See full list on rovdata.

Omtrent prosent av hunnene blir kjønnsmodne allerede i løpet av det andre leveåret. Parringstiden er i mars og hunnene går drektige i dager.

De fleste ungekull blir født i slutten av mai og begynnelsen av juni. Størrelsen på kullene varierer fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger.

Ungene veier fra 3til 3gram når de blir født. De er velutviklede, men har lukkede øyne, som åpner seg først etter tre uker. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle. I starten jakter mora i opptil timer mens ungene fortsatt ligger i hiet.

Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora rundt i området. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer bort fra området hvor de ble født. Voksne gaupe r tilbringer tiden mest for seg selv i løpet av et år, og er kun sammen med andre voksne gaupe r når det er parringstid.

De forsvarer sitt revir mot andre av samme kjønn, men det kan være stor overlapping mellom områdene til hann- og hunndyr. I områder hvor det er lite byttedyr, lever voksne hanner på i gjennomsnitt 9kvadratkilometer, mens hunnene lever på 6kvadratkilometer. I områder med høyere tetthet av byttedyr er leveområdene i snitt 6kvadratkilometer for hannene og 3kvadratkilometer for hunnene.

Det åpnes for jakt på gaupe i fire rovviltregioner i Norge i perioden 1. I alt kan gauper felles, der maksimalt av dem kan være hunndyr. En gaupe ser ut som en stor katt med veldig lange bein. Den kan være mest stripet, mest flekket eller uten mønster.

Gaupas favorittmat er rådyr. Rabies, parvovirus og skabb kan også ramme gaupe. Dødeligheten blant unger er høy, og det er bare halvparten av ungene som når voksen alder.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall årlige familiegrupper fordelt på hver forvaltningsregion. Flere forvaltningsregioner deler en eller flere familiegrupper med en annen region eller naboland.

Tall for Finnmark i parentes. Den lever hovedsakelig i skogsområder, og forflytter seg i revir på noen hundre til flere tusen kvadratkilometer, På dagtid ligger den vanligvis på dagleier i bratt og utilgjengelig terreng.

Under jakten om natten beveger den seg i alle typer terreng, og kan bevege seg nært opp til bebyggelse. Det var heller ikke fredning i romjulen. Dannelsen førte fram til de to artene rødgaupe og kanadisk gaupe. Spor av ulv og gaupe kan se ganske like ut, men ulvebeina går gjerne dypere ned i snøen enn gaupebeina.

Om du går på ski, vil skisporene og gaupesporene være omtrent like dype. Men tar du av deg skiene og setter ned foten, vil foten gå omtrent like dypt som ulvesporene, sier Geir Skillebæk som i mange år jobbet for Statens Naturoppsyn. Den europeiske gaupa er gulgrå til rødbrun med mange ulike pelsmønstre. I Norge finnes gaupe i hele landet, men bestandene er små på Vestlandet og lengst nord.

Det man typisk kaller «gaupeterreng» er bratte, kuperte områder med tett vegetasjon. Nå har hun opplevd sin første vinter alene, og reporter Camilla Sagen får svar av matmor. Han har ingen informasjon om hvordan jakta foregikk, men sier at sånt rutinemessig kontrolleres når det skytes gaupe, enten det er i kvotejakt eller gjennom skadefelling.

Det foregår nå kvotejakt på gaupe, den begynte 1. Første dag av jakta ble det skutt ei hanngaupe i Vefsn, og 3. Kvotejakt på gaupe. Det forteller Espen Marker i Statens naturoppsyn. Han vet ikke hva slags gaupe dette er, men skal hente ut gaupa senere i dag.

Utgiver: Namdalsavisa AS. Nasjonalbiblioteket. Nettsiden vil bli gjort tilgjengelig som kildemateriale. Det finst ni kjende underartar, men ikkje alle vert internasjonalt anerkjende.

Gaupe felt i Modum – jakta stanses. Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark melder at det fredag blei felt ei gaupe i Seljord. Det står nå att fire gauper på kvoten for jaktområde 2.