Akutt hjerteinfarkt – en oversikt. Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt.

Symptomene beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Du blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig at du kaldsvetter. Utseende på øreflipp er genetisk bestemt. Forskning viser at ulike gener påvirker øreflippformen.

Shaffer og kollegaene hans ved Pitt’s School of Dental Medicine har undersøkt dette, ved å se på genmaterialet og øreflippene til rundt 10. Jo raskere du kommer under behandling, jo større er muligheten for at legene kan forhindre eller begrense omfanget av skade på hjertemuskelen. Det døde muskelvevet erstattes da av bindevev. Et hjerteinfarkt er en varig skade på hjertemuskelen.

Slikt vev har ikke evnen til aktivt å trekke seg sammen. Denne delen av hjertet blir derfor svekket. Hvis omfanget av muskelskaden er stort, vil hjertet kunne bli vesentlig svekket. Er det en liten blodåre, og en liten del av hjertemuskelen som er ødelagt, kan svekkelsen av hjertet være så beskjeden at man ikke merker det i ettertid.

See full list on nhi. Ikke alle som har et hjerteattakk, opplever de samme symptomene eller i samme grad.

For eksempel er hjerteattakk-symptomer hos kvinner, hos eldre og hos personer med diabetes, ofte mindre uttalte enn den typiske beskrivelsen. I mange tilfeller føles det som et bånd som strammer rundt brystet.

Men bortimot en tredel av alle kvinner, og en fjerdedel av alle menn som får et hjerteinfarkt, har beskjedne eller ingen smerter. Følgende symptomer er typiske for et hjerteinfarkt under utvikling: 1. Brystsmerter eller trykk for brystet som vedvarer over flere minutter.

Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet 2. Ofte utstråling til en eller begge armer – særlig venstre – og til hals eller underkjeve.

Smerten kan også være l. Det kan oppstå når som helst – på arbeid eller under lek, mens du hviler eller mens du anstrenger deg. Det er ikke uvanlig at hjerteinfarkt kommer om natta.

Noen som opplever et hjerteattakk, har hatt varselsymptomer i timer, dager eller uker på forhånd. Et tidlig tegnet på et hjerteattakk kan være tilbakevendende brystsmerter som utløses av fysiske anstrengelser og som lindres i hvile (angina). Etter hvert kan man merke at det skal stadig mindre anstrengelser til før smertene er der.

Ved en slik angina med stadig økende plager (ustabil angina), er det viktig å søke helsehjelp før det får utvikle seg til et infarkt. Hvis en blodpropp tetter igjen én av hjertets kransarterier (årene du ser utenpå hjertet, nederst), får en del av hjertet for liten tilførsel av oksygen. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil den delen av hjertet som ikke får blo dø.

Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet. Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en av blodårene som fører blod til hjerte muskelen (kransarteriene). En del av hjertet får dermed ikke nok oksygentilførsel. Dette gir ofte kraftige brystsmerter og åndenød.

En slik forløpertilstan såkalt ustabil angina, er viktig å meddele, da moderne behandling vil kunne hindre utvikling av hjerteinfarkt. Ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er de vanligste symptomene på et hjerteinfarkt smerter i brystet, utstråling til én eller begge armer, kvalme og brekninger, kaldsvetting og uforklarlig kortpustethet. ST-elevasjonsinfarkt.

Heldigvis er nå dødeligheten helt nede i fire til fem prosent ved slike infarkt i dag. Dette skyldes moderne behandling, blant annet ballong-utblokking av den tette kranseåren, sier Johansen. Forskere ved Harvard Medical Schoolhar utviklet et verktøy, eller en indeks, for å vurdere hvor sunt et kosthold er.

Dette tar hensyn til kostholdskomponenter som er forbundet med risiko for kroniske livsstilssykdommer i den generelle befolkningen. Disse komponentene, og det optimale inntaket av dem, er: 1. Minst porsjoner 2. Maks prosent av energiinntaket 9. For hver av disse komponent. Kostholdet både før og etter hjerteinfarkt ble kartlagt hvert fjerde år ved hjelp av spørreskjemaer. Deretter ble kostholdet rangert etter inntaket av de ovennevnte kostholdskomponentene.

I tillegg ble deltakerne spurt om blant annet røykevaner og fysisk aktivitet. Deltakerne var i gjennomsnitt rundt år da de hadde sitt første hjerteinfarkt, og de levde i snitt rundt ni år etter hjerteinfarktet. Før hjerteinfarktet hadde deltakernes kosthold en gjennomsnittlig poengskår på rundt av maksimalt 110.

Kostholdet ble generelt litt sunnere etter hjerteinfarktet, særlig blant mennene (gjennomsnittlig økning på poeng). Les mer om hjerteinfarkt her. Den lavere dødeligheten var uavhengig av alder, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og bruk av kolesterolsenkende medikamenter.

Risikoen for å dø av alle årsaker var prosent lavere, og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom prosent lavere, blant de som forbedret kostholdet sitt mest. Av de enkelte kostholdskomponentene var et høyere inntak av fullkorn forbundet med bedre overlevelse hos kvinner, men ikke hos menn.

Dette tyder på at det er det helhetlige kostholdet som betyr mest. Det viser også at kostholdsendringer ikke bare handler om å kutte ut noe, men også om hva man erstatter det man kutter ut med. Kostholdsmønsteret som ble karakterisert som sunnest i denne studien er i godt samsvar med det som fremheves i de norske offisielle kostholdsrådene.

Disse rådene er i hovedsak ment å forebygge kroniske sykdommer blant friske voksne, men denne studien viser altså at store forbedringer i kostholdet også er forbundet med et lengre og friskere liv etter hjerteinfarkt. Et godt kosthold kan redusere risikoen for livsstilsykdommer og være til hjelp for deg som er syk. Du har kanskje hørt at en særegen krøll over øreflippen er en indikator på at du er mer sannsynlig å få hjerteinfarkt.

Før du kjører til speilet for å sjekke øreflippene, informer deg av de fakta om øreflippene og hjertesykdommer. Av 3personer med øreflipp bretter, 2(prosent) hadde koronar hjertesykdom, mens de resterende (prosent) med øreflipp bretter, gjorde ikke det. Elliot studie og oppfølgingsstudie ikke gi definitive bevis på en øreflipp press og hjertesykdom, absolutt tyder det trengs ytterligere utredning, og at en nær watch bør gjøres på de med en øreflipp krøll.

Her lokalisert bak øreflipp. Foto:media Commons: TnekVis mer Talgcyster. Talgcyster kalles også aterom, og er en forstørret talgkjertel i huden.

Størrelsen kan variere, fra størrelse som en ert til størrelse som et egg. Sykdommer i hud på øreflippen kan resultere i en øreflipp bump. De er helt ufarlige.

Epidermoide cyster er små humper som utvikler under huden, og kan flyttes rundt med fingrene og er vanligvis smertefri. Men ifølge Mayo Clinic, epidermoide cyster kan noen ganger bli kreft og krever medisinsk evaluering. Et pulsoksymeter er en liten enhet som kan klemmes til kroppsdeler som fingre, tær, øreflipp og panne.

Det brukes vanligvis på akuttmottak eller intensivavdelinger som sykehus, og noen leger kan bruke det som en del av rutinemessige undersøkelser på kontoret. Ytterligere forskning på emnet antyder at øreflippene og hjertesykdom bare dele aldring som en risikofaktor, og det er ingen direkte sammenheng mellom bretter og hjerteinfarkt.

Personer med krøllete øreflippene er mer sannsynlig å ha hjerteproblemer fordi de er eldre, og med ørene har ingenting å gjøre med det.