Derfor er det viktig å kjenne fallgruvene før du går i gang med å isolere taket. På denne siden har vi samlet en lang rekke artikler om isolering av loft, der du får gode tips og veiledninger. Vi viser deg trinn for trinn hvordan du enkelt og billig kan isolere loftet.

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak.

Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Isolere taket selv. Det er en misforståelse. Mange vurderer muligheten for å isolere taket på egenhånd.

Flate tak har oftest sluk inne på flaten og innvendig nedløp. Kalde tak – skråtak – har utvendig nedløp og må derfor ha lufting under tekkingen for at snø på taket ikke skal smelte, renne ned til raften og fryse til is. Kalde tak kan ha isolasjonen i takplanet mellom sperrene, eller en kan isolere i golvplanet, og dermed ha et kaldt loft.

Du kan isolere ytterveggene dine enten innvendig eller utvendig. På denne siden finner du forskjellige metoder og detaljerte veiledninger til begge typer isolering av yttervegger.

Husk dampsperren ved innvendig isolering av yttervegg! Dette fører til mindre uttørking og derved økning av fuktighet i trevirket. Dette kan medføre utvikling av råtesopp i trevirket. I eldre murbygninger er det som regel brukt kalkmørtler.

Eldre betongvegger kan være plasstøpte, bygget av blokker av lettbetong, porebetong eller betonghullblokker. I mange eldre murbygninger er ikke teglsteinen frostbestandig nok til at tiltaket kan utføres. Den er fuktsikker og enkel å arbeide med for den fingernemme selvbyggeren. Innvendig isolasjon med fasadeblokk.

Hvordan du bør isolere, avhenger i stor grad av forholdene og hva du har mulighet til. Ulike byggemetoder krever ulike former for etterisolering. Bindingsverk med hulrom kan være et godt utgangspunkt for blåseisolasjon, mens innvendig isolering vil være nødvendig på andre konstruksjoner der du ønsker å bevare fasaden. Jobbet som snekker i mange år, og lurte selv på hvordan jeg burde gjøre dette.

Fikk da beskje av min læremester, at hvis jeg skulle isolere, måtte jeg bruke papp og ikke plast, for hvis det blir kondens på isoleringen, må dette gå lov til å fordampe inn i rommet. Skal man isolere skråtak, er det viktig å ta hensyn til luftspalten. Etterisolering av skråtak på loft. Når du har isolert taket, kan du avslutte innvendig med gipsplater eller et.

Jeg skal isolere skråtak i uinnredet 2. Er det noen som vet om platene mot taket er vindsperre med lufting bak så det bare er å legge isolasjonen rett imot? Bjelkene i skråtaket er cm. Ved etterisolering av kaldt loft er det viktig at loftsrommet er godt ventilert. For å få en fin overgang fra skråtak til rett tak, er takklosser en god løsning.

Ved bruk av standard taklist, prøv å høvle eller skjære til baksiden av en bit avskjær til denne passer mot flatene. Man gjør veggen kaldere og veggen blir mer utsatt for kondens. Dersom det er ønskelig med ytterligere lydisolasjon, kan man isolere mellom stenderne.

Dersom lettveggen skal bygges med døråpning, skal det ifølge Trefokus være en stender på hver side av åpningen, samt en såkalt losholt i overkant. Viser hvordan Rapporten fra SINTEF Byggforsk viser hvilke bygninger som egner seg for innvendig etterisolering, hvilke hensyn man må ta og hvordan man bør gå fram for å få en fullgod løsning.

Har flyttet et gammelt tømmerhus og skal isolere dette innvendig Bruk av plast (dampsperre) bak veggkledning innvendig er enerådene i moderne boliger.