Vi arbeider for at vår virksomhet skal bidra til overgangen til fornybar energi. Stoppe klimaendringene. FNs bærekraftsmål har som mål å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Derfor må vi også finne globale løsninger.

Det er forskjell på vær og klima. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned.

Du må i stedet måle endringer over år og tiår. Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet.

Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. See full list on fn. Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2.

Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg. De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker.

Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som COnår det forbrennes. Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog.

Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes. Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag.

Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene.

Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser. Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem skal få slippe ut mest klimagass?

Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her? I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss.

Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land. En integrert tilnærming er essensielt for framgang på tvers av målene. Lær mer om delmålene for mål her.

Nina Zimmer Bærekraftsmål går ut på at vi både skal bremse klimaendringene og samtidig styrke vår motstandskraft mot de forandringene som ikke lenger kan unngås. Hvordan kan vi stoppe klimaendringene/ Hvis vi vil unngå de verste klimaendringene må vi hindre at temperaturen på jordkloden stiger. For å klare dette, må vi kutte mye i klimagassutslippene og gjøre store forandringer i alle deler av samfunnet.

Det blir vanskeligere jo lengre vi venter med disse endringene. Disse ti tiltakene kan redde klimaet. Her er ti konkrete tiltak som ifølge klimaprofessor Helge Drange og direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret vil sikre at vi stanser global oppvarming på.

Undersøk hvordan du kan bruke solvarme til oppvarming. Bruk biobrensel i stedet for oljefyring Ve flis og pellets produsert av halm og andre planterester kan erstatte fyringsoljen, og biobrenselet øker ikke mengden COi atmosfæren siden utslippene fra forbrenningen bindes opp når nye trær eller planter vokser opp igjen der de gamle stod. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind.

Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Effekten av klimaendringene er synlige over hele verden, og rammer de fattigste hardest. Norge har to typer utfordringer: Parisavtalen er grunnlaget for norsk klimapolitikk. Siden det er umulig å bekjempe klimaendringene på individnivå, kan vi bidra til å eliminere vaner som fremmer dem.

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. Vi kan fortsatt redde klimaet. Den globale oppvarmingen er i gang, drivhuseffekten herjer og klimaet endres.

Men hva er klimaendringer, hva er årsaken til dem og hvilke konsekvenser har klimaendringene for jorda? Vi nevner alltid COsom et stort problem når vi omtaler de menneskeskapte klimaendringene – men er det andre ting vi bør passe.

Vi har aldri opplevd et slik skifte som vi snakker om å gjøre de neste åra. Gates har nylig adressert hvordan man kan hindre klimaendringene i. Slik jobber vi for å stoppe klimaendringene i Vestfold og Telemark De siste årene har det vært et stort fokus på klimatiltak i Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune.

Tiltakene har blitt drevet fram av politiske føringer regionalt, som for eksempel har ført til utbyggingen av nye Horten videregående skole i plusshusstandar og bruk av biogass og elektrisitet i kollektivtransport. Husene og veiene vi bygger nå vil stå i tiår fremover. Som vi vet er drivhuseffekten naturlig og helt nødvendig for livet på planeten vår. Takket være drivhuseffekten forblir jordens klima stabilt og med en gjennomsnittstemperatur som gjør det beboelig.

Vi hydrologer forsker på konsekvensene av klimaendringene, som endringer i ekstremer – flom og tørke. Endringer som det er utfordrende å tilpasse seg, både fordi infrastruktur og vannforvaltningen er basert på klimaet som var.

Man må nå omstille seg til et klima i endring, med de usikkerheter det innebærer, noe som betyr både kostbare løsninger og vanskelige prioriteringer.