Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Vi arbeider for at vår virksomhet skal bidra til overgangen til fornybar energi. Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder.

Stoppe klimaendringene. FNs bærekraftsmål har som mål å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Havet tar opp og lagrer rundt prosent av C02-utslippene og dette hindrer at CO2-en slippes ut i atmosfæren. Jo surere havet er blir det dårligere å ta opp CO2.

I takt med at mer og mer COslippes ut i atmosfæren vil havforsuringen fortsette øke. Videre skaper global oppvarming langsiktige endringer i vårt klimasystem, noe som fører til uopprettelige konsekvenser med mindre vi handler nå. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det er forskjell på vær og klima.

Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned. Du må i stedet måle endringer over år og tiår.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. See full list on fn. Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig.

Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksi CO2. Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker. Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som COnår det forbrennes.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der COblir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse.

Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tilleggtil de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes. Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag.

Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne COfra atmosfæren på. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene.

Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til: 1. FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser. Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling.

Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitettil å håndtere det. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss.

Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land.

Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land 13. Opptak og lagring av karbon i økosystemene påvirkes av hvordan naturen blir forvaltet. Naturforvaltning som sikrer naturens evne til opptak og lagring av karbon, er dermed helt avgjørende for muligheten til å begrense menneskeskapte klimaendringer.

Hvordan kan vi styrke arbeidet med forebygging. Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Derfor må vi også finne globale løsninger. Ta kontakt med UN Global Compact Network Norge i dag for en vurdering av hvordan ditt selskap kan jobbe med bærekraftsmål 13: stoppe klimaendringene.

Det finnes noen voldsomme økninger i brebevegelsen, for eksempel på Svalbar som transporterer mye mer breis i løpet av mye kortere tid til havet enn det overflatesmelting av breene kan gjøre. Klimapanelet gir et tydelig budskap om truslene mot liv, fysisk infrastruktur, økosystemer og resulterende økonomiske skader, uten å ta for seg politisk sammenbrud sivile stridigheter og krig som mulige klimakonsekvenser. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere.

Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret. Det øker risikoen for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring. Les mer om klimaendringene her. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder.

Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover.