Stort utvalg av helserelaterte hjemmetester. Rask levering rett hjem i postkassen. Jernmangel er en vanlig medvirkende årsak til anemi (lav blodprosent).

I den vestlige verden skyldes jernmangelen vanligvis underliggende sykdommer som for eksempel kraftige menstruasjonsblødninger, småblødninger fra magetarm-kanalen eller sykdommer som medfører redusert opptak av jern. Er CRP derimot klart forhøyet, kan man som en tommelfingerregel ikke utelukke jernmangel før ferritin er over 100. Vurdering av ferritinverdier. Nivåer over 1kan på det nærmeste utelukke jernmangel.

Jern er nødvendig for at kroppen skal kunne lage proteinet hemoblogin (Hb) som frakter oksygen i blodet. Det er usikkert om jernmangel alene kan gi symptomer, meningene om dette er delte blant fagfolk. Du har altså Ferritin-verdi på som ligger i det nedre sjiktet av normalområdet, men jernmangel defineres først ved Ferritin under 10.

Lave verdier betyr alltid jernmangel uansett alder, kjønn og klinisk status. Forhøyede verdier sees ved inflammasjon pga. Normale og høye verdier utelukker ikke jernmangel, idet ferritin er et akutt fase protein som øker ved aktive prosesser.

Verdier under referanseområdet betyr jernmangel (uttømte jerndepoter). Betydelig økte verdier ses særlig ved fulminante faser av akutt myelogen leukemi, levernekrose, transfusjonssiderose og hemokromatose. Rundt prosent av kvinner i fruktbar alder lider av jernmangel, og rundt prosent vil etterhvert utvikle det som kalles jernmangelanemi. Dette kan gi uttalte plager, og gjør også at kroppens vev og organer ikke fungerer så bra som de burde.

RELIS har relativt nylig gjort en utredning om aminojern kontra jernsulfat (6). Overskudd av jern lagres hovedsakelig i leveren. Jern fra kosten tas opp i tynntarm og tapes ved blødninger samt tap av celler fra tarm og hud (figur 1).

Jernopptaket hemmes ved kronisk inflammasjon grunnet økt produksjon av signalmolekylet hepcidin i leveren (1). Dette hormonet regulerer hvor mye jern som slipper ut av tarmens overflateceller og makrofager via hemming av transportmolekylet ferroportin. Således hindres også frigjøring av jern fra makrofager ved inflammasjon, noe som resulterer i høyere ferritinverdier. See full list on indremedisineren.

Om lag % av pasienter med forhøyet ferritin har ingen jernavleiringssykdom (3). Dette kalles noen ganger reaktivt forhøyet ferritin eller hyperferritinemi. Transferrinmeting er den beste prøven til å skille mellom forhøyet ferritin med og uten mistanke om jernavleiring. Hvis jernmetningen er normal eller lav, bør vi først avklare om årsak til en sekundær hyperferritinemi finnes.

Oftest foreligger annen kronisk eller akutt sykdom. Ferritin kan være forhøyet ved infeksjoner, akutte og kroniske betennelsestilstander, hepatitter og leverskade, spesielt virale hepatitter og ikke-alkoholisk steatohepatitt, malignitet og ikke minst forhøyet alkoholinntak både med og uten avansert leversykdom (3-5).

Ofte vil ferritin variere spontant eller reduseres etter behandling av den underliggende tilstanden. Ved lavere ferritinverdier anbefales å gjenta målingen fastende og helst etter avhold fra alkohol i minst 2-uker for å utelukke feilkilder (3).

Hemokromatose er i den vestlige verden den viktigste jernavleiringssykdommen ( 8). Dette er en arvelig sykdom som skyldes en defekt i HFE genet som medfører økt jernopptak og jernavleiring i ulike organer.

Leddsmerter er ofte et tidlig symptom. Senere kommer leversykdom med gradvis fibroseutvikling, diabetes, gonadesvikt og hjertesvikt.

Andre årsaker til jernavleiring, såkalt sekundær jernavleiring, kan være tilstander med økt jernabsorpsjon som beta-thalassemi og porfyria cutanea tarda, kronisk hemolyse med økt frisetting av jern eller økt jerntilførsel for eksempel gjennom kosttilskud bruk av jernholdige gryter og bryggerifat eller etter gjentatte blodtransfusjoner ( 4). Det viktigste i primærutredningen er å skille mellom hyperferritinemi med og uten mistanke om jernavleiring.

Ved normal eller lav transferrinmetning, bør annen årsak utelukkes med supplerende blodprøver som inkluderer hepatittserologi, autoantistoffer, nyrefunksjon og inflammasjonsmarkører. Det er også viktig å måle vekt og tenke på muligheten for ikke-alkoholisk steatohepatitt (9).

Dersom transferrinmetningen er forhøyet, er det aktuelt å måle HFE-gentest m. Mange pasienter med genmutasjon utvikler ikke sykdommen, og årsaken til dette er så langt ukjent. Genmutasjonen er vanlig i den norske befolkningen m. Ultralyd av lever viser ofte uspesifikt økt ekkosignal ved jernavleiring og kan ofte ikke skilles fra steatose. MR av lever er en god undersøkelse for å avklare grad av jernavleiring, men brukes sjelden i primærdiagnostikken (5).

Elastografi av lever er nyttig til å avklare grad av fibroseutvikling enten det dreier seg om leversykdom med eller uten jernavleiring. Imidlertid er leverbiopsi aktuelt for å avklare årsak til leversykdom, spesielt om det foreligger flere mulige etiologiske faktorer, mistanke om fibroseutvikling eller svært høy ferritin ( 5). Ved hyperferritinemi av annen årsak, er det underliggende årsak som skal behandles (3). Symptomer sees oftest ved betydelig høyere verdier enn dette.

Alle pasienter med forhøyet ferritin, bør imidlertid ha råd om forsiktighet med alkohol, spesielt om fibroseutvikling påvises. Variasjon i ferritin kan gjenspeile den inflammatoriske aktiviteten i leversykdommen og således gi nyttig informasjon i oppfølgingen. Dersom økt alkoholinntak mistenkes, kan sykehistorie og biokjemiske markører belyse dette nærmere.

Både pasienter med og uten hemokromatose har dårligere prognose dersom alkoholinntaket er økt og avansert leversykdom foreligger ( 8). Pasienter med cirrhose har økt risiko for utvikling av leverkreft (HCC) og bør følges med ultralyd screening og AFP i blodprøve hvert halvår ( 8).

Forging a field: the golden age of iron biology. Stein J, Hartmann F, Dignass AU. Diagnosis and management of iron deficiency anemia in patients with IBD. Nat Rev Gastroenterol Hepatol.

Koperdanova M, Cullis JO. Interpreting raised serum ferritin levels. Jern i blodet verdier Du trenger jern for å lage røde blodlegemer. Jern er også en viktig del av hemoglobin, et protein i blodet som hjelper med å føre oksygen fra lungene til resten av kroppen.

En test for måle jernverider i blodet kan vise om du har for mye eller for lite av dette mineralet i systemet ditt. Legen din kan gjøre flere tester for å finne ut hvorfor du har jernmangel. For eksempel kan legen undersøke om det er skjult blod i avføringen, og om det er grunn til å undersøke øvre og nedre del av tarmen. Det kan også være behov for å undersøke fordøyelsessystemet for å sjekke om du kan ha magesår eller kreft.

Det er viktig å være oppmerksom på at anemi også kan ha andre årsaker enn jernmangel (for eksempel B12-mangel, folatmangel). Ved jernmangel kan det påvises lavt serumjern i kombinasjon med lav metning av transportproteinet transferrin.

En indirekte måling av kroppens jernlager får man ved å bestemme nivået av ferritin i blodet. Om lag % av kvinner i fertil alder i Norge har jernmangel, hvorav omtrent % utvikler jernmangelanemi. Kroppen har evne til å opprettholde en konstant jernmengde i blodet.

Dersom inntaket av jern reduseres, vil leveren, som er kroppens største jernlager, forsyne de røde blodlegemene med jern. Selv om behandling med jern har vært i bruk i flere hundre år, var det omdiskutert frem til det 20.