Når man gnir eller klør området, blir kløen verre, og. See full list on kreftforeningen. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader. Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres forandringen ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres en undersøkelse av nærliggende lymfeknuter.

Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR. Man skal ikke vente lenge med å gå til lege med symptomer på basalcellekreft. Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg. Basalcellekreftkontrolleres vanligvis til uker etter behandling.

Videre oppfølging vurderes individuelt. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme ste hvis ikke første behandling var effektiv nok. Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster.

Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen. Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft. Du kan lese om denne kreftformen på en egen side som omtaler melanom (føflekkreft).

Mistanken om kreft bør alltid vekkes ved uspesifikke hudsymptomer som flushing, nattesvette og nyoppstått tørr hud og kløe der man ikke finner annen forklaring. Mekanismene bak slike symptomer er oftest ukjent. Leukemi, lymfom og metastaser kan også involvere hud.

Kløe i huden skyldes stimulering av sansenerver i huden. Kløen kan oppstå av mange forskjellige årsaker. Men av og til vet man ikke hva årsaken er.

Den sprer seg ikke med blod eller lymfe til andre organer og har således en utmerket prognose. Forekomsten har økt i mange år, og det er beregnet at det nå er cirka 12.

Vanligst ser man denne kreftformen på soleksponert hud i ansiktet, på ørene og i nakken. Som regel starter det som en liten kul eller hevelse som vokser langsomt.

Sykdommen presenterer seg forskjellig. I noen tilfeller dannes et sår, og typisk er det at såret ikke gror som normalt. Nedenfor er det satt opp noen typiske tegn man kan se i huden: 1. Sår som ikke vil gro 2. Hvit til rosalignende kul i huden, som etter hvert kan utvikle seg til sår 3. Hovedårsaken er solstråler som har skadet huden gjennom et langt liv. Risikoen for å utvikle denne kreftformen øker med alderen og graden av soleksponering, både ute og i solarium.

Studier har vist at solarium øker risikoen for basalcellekreft med opptil prosent. Andre risikofaktorer er: 1. Lys hud som lett blir solbrent 2. Tidligere strålebehandling eller eksponering for arsenikk, som tidligere ble brukt i medisinsk sammenheng 4. Hudens utseende og sykehistorien vil gi legen mistanke om diagnosen. For å bekrefte mistanken, vil legen selv ta en hudprøve eller sende pasienten videre til hudlege eller kirurg.

Hudprøven sendes så inn til mikroskopisk undersøkelse. Såkalt fotodynamisk behandling brukes også mye og i økende grad ved denne svulsttypen. Medikamentell behandling eller strålebehandling er aktuelle alternativer.

Valget vil avhenge av størrelsen på svulsten, og hvor på kroppen den er. Dersom svulsten er liten og godt avgrenset, kan allmennlegen fjerne den kirurgisk. Ved operasjoner i ansiktet, eller ved større svulster, vil det ofte være nødvendig med kompetanse innen plastisk kirurgi for å sikre et godt kosmetisk resultat. Pasienter med større svulster blir sendt videre til sykehus.

Overflatiske svulster kan også fjernes med såkalt fotodynamisk behandling. Behandlingsresultatene er gode ved alle behandlingsformene. Man smører da på et stoff som trekker inn i svulsten.

Når svulsten deretter bestråles med et spesielt rødt lys, fører det til en kjemisk reaksjon som ødelegger svulsten. Dette er en kreftform med god prognose.

I praksis holder svulsten seg lokalt i huden og spres ikke til lymfekjertler eller andre organer. Helbredelsen er nær 1prosent for dem som ikke kommer svært sent til behandling. En studie viste at prosent hadde fått ny basalcellekreft etter tre år og prosent etter fem år. Resultatene ved fornyet behandling er også svært gode.

Huden vår har mange funksjoner: beskyttelse fra omverdenen, regulering av temperatur, og regulering av væske- og saltbalansen er bare noen av disse. Huden består på mikronivå av flere lag med ulike celletyper som har forskjellige funksjoner.

Krefttypene kan derfor arte seg ganske så ulikt avhengig av hvilken celletype kreften utgår fra. Rødlig vollformet hudfortykkelse med kløe eller ubehag. Misfargede knuter i huden som vokser. Klassisk basalcellekarsinom (Ulcus Rhodens): Lesjonen er vollformet med "perlemorsrand&quot.

Nodulært (knuteformet) basalcellekarsinom: Velavgrenset. Symptomer på hudkreft. Kreftsvulstene oppstår vanligvis i ansiktet og andre steder på kroppen der huden ikke er beskyttet av klær.

De vanligste symptomene på basalcelle– og plateepitelkreft er: sår i huden som blør lett og ikke gror. Den forblir lokalt i huden, sier hudlegen. Hudkreft kan spres lokalt.

Også for plateepitelkarsinom er prognosene gode. I likhet med basalcellekarsinom forekommer kreftformen på soleksponert hud, og de to formene likner også mye i utseende og lokasjon. Den finnes oftest i ansiktet, nakke, leppe, ører, på hånden eller leggene. Hvis nattlig kløe er det største problemet, kan gjerne et sederende antihistamin velges, for eksempel hydroksyzin (Atarax) gitt som kveldsdose.

UV-stråler (UV-B) kan medvirke til utviklingen. Svulsten utgår fra basalcellene i overhuden (epidermis). Etter noen netter evalueres effekten med tanke på videre behandlingsindikasjon.

Lokale glukokortikoider. Kan brukes kortvarig, spesielt ved lokalisert kløe. Smøres tynt på og gnis godt inn. Lichen sclerosus er en kronisk, oftest kløende, hudlidelse som spesielt rammer huden i underlivet.

Huden på resten av kroppen er sjelden angrepet. Kløe og utslett i huden er et vanlig problem. Helvetesil rosacea og akne er vanlig, men det finnes en stor mengde hudsykommer. Heldigvis finnes det mange kjerringråd og midler du kan bruke hjemme som gir lindring.

Det finnes behandlinger. Kjerringråd mot kløe. Personer som ofte opplever kløende hud, kan få problemer med å sove, og kan bli deprimerte eller engstelige.

Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 2prosent av mennene og 2prosent av kvinnene som fortsatt lever.

En analfistel er en "falsk" kanal som har dannet seg mellom innsiden av endetarmen kreft huden rundt endetarmsåpningen. En abscess er en byll, det vil si en ansamling av betennelsesmaterie i et nydannet hulrom.

En analabscess er derfor en byll under huden eller i kjertler rundt kløe.