Hvis du ser på gjennomgangsbryteren fra siden, vil du ikke finne noen ytre forskjeller. Den essensielle og unike forskjellen mellom slike brytere og enkle ligger i deres design.

En konvensjonell enpolet engangsbryter har to kontakter i utformingen, faste og bevegelige. Den bevegelige kontakten drives av en tast som vi trykker for hånd og lukkes med den faste kontakten. Dette lukker den elektriske kretsen og gir strøm til lampen. Det finnes også design av bipolare enkeltgjengsbrytere som i hovedsak utfører samme funksjon som den forrige. Forskjellen ligger i det faktum at nullkjernen som går til lampen bryter på samme måte som fase én. Dette ble gjort for å forbedre sikkerheten.

Skjematisk diagram av tilkoblingen av enpolet og dobbeltpolet engangsbryter

Gjennomføringsbryteren har to faste og en bevegelig kontakter. Den bevegelige kontakten er alltid lukket med en av de faste. Når en tast trykkes og flyttes fra en posisjon, for eksempel “av” til en annen posisjon – “på”, endrer den bevegelige kontakten også sin posisjon, åpnes med en lukket kontakt og lukkes med en åpen. Det vil si at pass-through-bryteren ikke har en “av”-posisjon og den fungerer ikke som en bryter, men som en bryter. Derfor, i den tekniske litteraturen og i produsentenes kataloger, kalles det riktig en bryter. For eksempel: “enpolet, enkeltgjenget, toveis bryter.” Ha dette i bakhodet når du kjøper brytere for å montere en kontrollkrets fra to steder.

Tror tegningen for 2+1-polet bryter blir litt feil. Hvis jeg skjønner koblingsskjema rett vil den 2-polede bryteren bryte på både lys og vifte da vifte mangler direkte leder. 1-polet bryter vil bryte på vifte, men bare når 2-polet bryter er koblet inn.

I tillegg til enpolede brytere, er det to-polet og til og med tre-polet brytere. For å lette forståelsen vil vi i denne artikkelen bruke uttrykket ikke en bryter, men en pass-through-bryter, siden det oftere brukes blant mennesker.

Utformingen og prinsippet for drift av to-gjengs bryteren

Utformingen av en to-gjengs bryter er ganske enkel. Det består av:

To taster (beveger opp og ned deler).
Hus (skall), som fjernes før arbeid med strøm startes.
Rekkeklemmer (de stedene som det tilføres spenning eller strøm).

Bryterdesign

I sjeldne tilfeller kan det tredje elementet – rekkeklemmer – erstattes i designet med skrueklemmer. Forskjellen er at førstnevnte holder ledningen i lang tid og sikkert, mens sistnevnte gjør det samme, men uten å klemme ledningen, vri den, så det første alternativet er lettere å koble til og jobbe lenger. Designet kan også inkludere ekstra belysning – en dimmer plassert på hver tast.

Prinsippet for drift av bryteren er variasjonen av belysningsgraden:

Du kan bare slå på én nøkkel slik at den ene lyspæren (eller den første gruppen med lys) tennes.
Det er mulig å slå på den andre nøkkelen – belysningen vil endres, da noen deler av rommet vil være godt synlige, mens andre blir litt mørkere.
Det tredje alternativet er å slå på alle lampene samtidig – begge nøklene er i “på” -posisjon – så får rommet maksimal belysning.

Ordning for å koble en gjennomgangsbryter fra to steder

En slik ordning er praktisk i et to-etasjers hus på trappene, i passasjen, i en lang korridor. Du kan også bruke den på soverommet – slå av taklampen ved inngangen og i nærheten av sengen (hvor mange ganger måtte du reise deg for å slå den på/av?).

Frakobling av ledninger på gjennomgangsbryteren

Hvis vi snakker om rommet, må du legge ledningene omtrent som på bildet nedenfor. I henhold til moderne regler skal de alle være plassert i en avstand på 15 cm fra taket. De kan stables i monteringsbokser eller brett, endene av ledningene bringes inn i monteringsbokser. Dette er praktisk: om nødvendig kan du erstatte den ødelagte ledningen. Også, i henhold til de nyeste standardene, forekommer alle tilkoblinger bare i koblingsbokser og ved hjelp av kontaktorer. Hvis du lager vendinger, er det bedre å lodde dem, og pakke dem godt med elektrisk tape på toppen.

Skjema for 2-polt bryter

Her viser vi installasjonstegninger og koblingsskjemaer for 2-polt bryter. For å kunne gjøre elektriske installasjoner er vi avhengige av forskjellige skjemaer.

2-polet bryter To 1-polete brytere som opereres samtidig av samme aktuator. 2-polet endevender eller vekselvender To endevendere som opereres samtidig av samme aktuator.

Derav, hva betyr topolet?

En topol er en elektrisk komponent som har to tilkoplinger, kalt poler. Typiske topoler er motstander og kondensatorer. En topol kan også bestå av et komplisert nettverk hvor kun to poler, eller noder, er ført ut og er tilgjengelige. Alle enkeltkomponenter antas å være linjære. Så, hvordan fungerer et koblingsskjema? Koblingsskjema er innen elektrisitetslære et skjema som viser hvordan strømmen går i elektriske installasjoner. Skjemaet viser hvordan maskiner, apparater og instrumenter er koblet sammen med ledninger. Det finnes to hovedtyper av koblingsskjemaer: strømløps- eller prinsippskjema og forlegningsskjema.