Av NTB Sist oppdatert: 21. Norge har ikke spesielle forbindelser til Syria, men har deltatt i diplomatiet rundt Syriakonflikten, dog uten å ta noen lederrolle. Den arabiske våren. Nigeria – Boko Haram.

Somalia – Al-Shabaab. Borgerkrigene fører til store lidelser for befolkningen, og dagens store flyktningstrømmer skyldes i hovedsak disse borgerkrigene. Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regimei over år. Da Bashar al-Assad overtok makten ventet mange syrere på demokratiske reformer, men regimet valgte etter hvert motsatt vei.

Makten ble gitt til færre personer, ofte til personer av lik religiøs tro og i nær familie med presidenten. Assad-familien tilhører en av Syrias mange religiøse minoriteter som kalles alawitter – en undergruppe av sjia-islam. Det syriske regimet har derfor tette bånd til andre sjiamuslimske regjeringer og partier i regionen.

Regimet i Iran, regjeringen i Irak og den sjia-dominerte organisasjonen Hizbollah i Libanon har alle vært viktige støttespillere for Assad-regimet i Syria-konflikten. Alawittene sitter med makten i Syria, selv om de kun utgjør prosent av den syriske befolkningen.

Mange av dem har viktige posisjoner i Assad-regimets regjering og er bedre stilt økonomisk enn reste. See full list on fn. Protestene ble slått hardt ned på av Assad-regimet.

Det brutale svaret fra regimet på de relativt fredelige demonstrasjonene fikk motstanden mot myndighetene til å spre seg raskt til flere deler av landet. Da Assad-regimet innså at demonstrasjonene var på vei til å bli et stort problem, bestemte regimet seg for å løslate ekstremistiske jihadister fra fengslene.

Flere kilder har hevdet at jihadistene ble løslatt for å omforme det fredelige opprøret til et voldelig et. Det ville da bli lettere for Assad-regimet å legitimere brutal maktbruk mot demonstrantene.

Assad hadde beskyldt demonstrantene for å være sunni-islamistiske terrorister. Regimet hadde derfor en interesse av å «bevise» at dette var riktig.

SNC krevde Assads avgang, og en demokratisk stat i Syria. Både vanlige sivile folk, og folk som hadde hoppet av Assads hær, ble en del av opprørsstyrkene som kjempet mot Assad-regimet. Etter hvert som kampene tiltok ble situasjonen på bakken stadig mer uoversiktlig.

Nye opprørsgrupper ble dannet da flere mennesker fra Syria og utlandet kom for å kjempe mot regimet, noen av disse var knyttet til al-Qaida-nettverket. Det at Russland gikk inn på Assad-regimets side snudde krigen i regimets favør. Syria har en viktig strategisk betydning for flere regionale og globale stormakter.

Derfor har mange land blandet seg inn i Syria og alliert seg med ulike parter i konflikten. Hvem som støtter hvem kan påvirkes av flere hensyn, slik som tidligere samarbei om man har felles fiender, eller om man deler ideologisk og religiøs identitet.

Ett av skillelinjene er blant annet grupper og staters tilhørighet til sunni- eller sjiaislam, som i økende grad ble satt opp mot hverandre i løpet av Syria-krigen. Syria er Russlands viktigste allierte i Midtøsten, og huser Russlands eneste militærbase i Middelhavet. Hadde det ikke vært for støtten fra Iran, Hizbollah og Russland spesielt, hadde ikke Assad-regimet klart å ta tilbake store deler av Syria.

Iran og Hizbollah er begge sjiaaktører, og har vært viktige støttespillere i krigen, spesielt militært. Støtter opprørsgrupper i Syria: På den andre. IS vokste frem delvis på grunn av krigen i Syria.

Mange stater svarte på fremveksten av IS med å lage en koalisjonfor å nedkjempe terrororganisasjonen. I tillegg ble Syrian Democratic Forces (SDF) dannet, en lokal bakkestyrke som bestod av en blanding av flere grupper i Syria. USA, Jordan, Frankrike og andre land støttet SDF med militært utstyr, og angrep IS fra luften.

Fra sine gjemmesteder har IS fortsatt med terroraksjoner mot den lokale befolkningen, men i mye mindre omfang enn tidligere. Idlib-provinsen grenser til Tyrkia i nordvest.

Mange opprørere og sivile fra andre deler av landet har flyktet dit. Som en konsekvens av den tyrkiske offensiven, ble Idlib omringet av tyrkiske, russiske og iranske styrker, i tillegg til Assad-regimets egne styrker. Gitt den høye andelen sivile i Idlib fryktet spesialrapportører fra FN at kampen om Idlib kunne bli den verste humanitære krisen i Syria-krigen så langt.

Nesten millioner mennesker lever i Idlib, hvor én million av dem er barn. Situasjonen i nord-Syria ble enda mer kritisk da Tyrkia valgte å angripe kurdiske selvstyreområder. Kurderne så seg nødt til å inngå en avtale med Assad-regimet og Russland for å få beskyttelse mot tyrkiske an.

FNs sikkerhetsråd har vært nesten helt lammet i den syriske konflikten. Med Libya-intervensjonen friskt i minne har Russland og Kina argumentert mot at FN skal blande seg inn i de interne anliggende til Syria.

Les mer om Sikkerhetsrådet her 2. USA mente lenge at en løsning i Syria forutsatte at Assad-regimet ble fjernet. Likevel har USA vært mest opptatt av å bekjempe IS.

Russland derimot støtter Assad-regimet, har argumentert for at regimet trengs for å bekjempe opprørsgrupper som IS, og mener at Sikkerhetsrådet ikke kan vedta regimeendring i en suveren stat. Ifølge den norske regjeringen støtter Norge FNs spesialutsending til Syria og FNs videre arbeid med å finne en politisk løsning på konflikten.

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten: 1. Midtøsten- konflikten har i alle år medført utstrakt internasjonalt diplomati, og ved siden av FN har en rekke land og enkeltpersoner forsøkt å bidra til en løsning. USA har, både som supermakt og Israels nærmeste allierte, vært den tyngste part i en rekke forsøk på å finne en politisk løsning. Delingen av Britisk India var ekstremt blodig.

Flere hundre tusen ble drept, og millioner ble fordrevet fra sine hjem. Hinduer flyttet fra Pakistan til India, og muslimer fra India til Pakistan. Det oppstod samtidig konflikt mellom India og Pakistan om hvilket land grenseområdet Kashmir skulle tilhøre. Sør-Sudan til Uganda.

Konflikten er svært omfattende, og begrepet brukes også om motsetningsforholdet mellom jødiske og arabiske innbyggere i Palestina under osmansk og senere britisk styre. Det er en del av den større arabisk-israelske konflikten. Krigen i Afghanistan er betegnelsen på den politiske og militære konflikten i Afghanistan som ble innledet da USA 7. Operation Enduring Freedom (OEF), med særlig tyngde sør i landet.

Konflikter i seg selv er ikke en arbeidsmiljøbelastning, men kan ha positive effekter. Det er håndtering av konflikter som fører til arbeidsmiljøbelastninger. Arbeidsmiljøloven har ingen spesifikke krav eller pålegg når det gjelder konflikt.

Tiltak ved konflikt. Figur viser de fire stadiene av aggresjonsoppbygging. Deretter kan frustrasjonsfasen gå over i forsvarsfasen.

Redd Barna kjemper for å oppfylle barns rett til beskyttelse, overlevelse og skolegang før, under og etter en væpnet konflikt. Selv om kjernen av konflikten er mellom Israel og palestinerne fikk den raskt regionale rammifikasjoner.

Det er interessant at skolelederne anser fokus på arbeidsmiljø som en viktig faktor i det forebyggende arbeidet knyttet til konflikter i personalgruppen.