Bli inspirert av våre gode matoppskrifter. Klassiker på sommeren, men like god ellers. Start handleturen her! Konservering uten kjemiske tilsetningstoffer.

Kirsebær, tørket Formering av kirsebær: Lett: Noe vanskelig: Svært vanskelig Poding: Pisk og tunge eller flisspiring. Trenger fruktbar jord. Kirsebær eller moreller som brukes skal være modne, men ikke bløte og overmodne. Rens kirsebær eller moreller for stilk.

Skyll dem forsiktig og la dem renne av. Bruk hermetikkglass med gummiring, lokk og skruring. Vask glassene i sodavann, skyll dem og tørk dem. Rør sammen vann og sukker, varm det til sukkeret er oppløst.

Hermetisering av bær, og kanskje først og fremst frukt, har mange fordeler. Vi kan være temmelig sikker på holdbarheten hvis glassene er tette når de settes bort. Vi er uavhengig av sukkermengden for holdbarhetens skyld. Vi kan hermetisere uten noe sukker og likevel få holdbar hermetikk.

Sukkerlaken kokes deretter opp igjen, siles og helles over frukten på glassene. Hell på slik at glassene nesten renner over. Tørk om nødvendig av kanten med en ren klut og skru på lokket.

Avkjøl og skru lokket fastere på før glassene settes kjølig for lagring. Nedbrytingen foregår gjennom kjemiske eller enzymatiske reaksjoner i maten, men den viktigste årsaken til nedbryting av mat skyldes aktive mikroorganismer, som for eksempel bakterier og sopp.

Når de blir mange nok, kan de både ødelegge kvaliteten og føre til at maten blir helseskadelig. I en del tilfeller kan maten bli helseskadelig fra bakterier, sopp og virus før vi kjenner usmak.

I dag kjenner vi godt til hvordan de forskjellige nedbrytningsprosessene foregår og hvordan mikroorganismer vokser. Vi kan derfor stoppe prosessen, eller hemme den, slik at den går saktere. På den måten kan vi styre holdbarhet og mattrygghet på en kontrollert måte.

See full list on nofima. Mange av dagens konserveringsmetoder ble tatt i bruk allerede for flere tusen år siden, slik som tørking, salting, koking og fermentering.

Disse metodene brukes fremdeles, men samtidig ser vi at også helt nye konserveringsmetoder blir tatt i bruk. Noen konserveringsmetoder påvirker smak, utseende og innhold av næringsstoffer. Derfor må en matprodusent tenke nøye gjennom hvilket produkt en ønsker å lage, og hvor lang holdbarhetstid en ønsker på matvaren. Når en vet dette, kan en finne ut hvilken metode som er best egnet.

Den mest ekstreme varmebehandlingen er helkonserver, eller det som vi kaller hermetikk. Dette er sterilisert mat som er varmet til en litt høy temperatur, f. C i en time eller en høyere temperatur, f. Etter en slik behandling finnes det ikke noen sykdomsbakterier igjen i maten.

Hermetikk kan stå i romtemperatur i mange år uten å bli ødelagt. Hermetikkbokser varmebehandles i en trykk-koker (autoklav), men i dag finnes det også nye varmebehandlingsteknologier, slik som mikrobølgeoppvarming og risteautoklaver.

Med disse metodene varmes maten raskere, slik at maten kan beholde mer av de gode egenskapene sine, og produsenten kan spare energi på oppvarmingen. Vi har også fått hermetisk tett emballasje av andre materialer enn metall, f. Mikroorganismer vokser best i vanlig luft med oksygen, men de hemmes av høyere konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) enn det som er i luften.

Derfor er det vanlig å pakke ferske produkter med det som kalles beskyttende atmosfære (også kjent som modifisert atmosfære pakking, MAP) før de kjølelagres og sendes ut i butikkene. Før emballasjen forsegles, trekkes all luften ut av pakningen, for så å bli erstattet med en blanding av COog nitrogen (N2) – gasser som finnes naturlig i luft.

Spesifikke gassblandinger brukes til forskjellige råvarer, noen matvarer tåler ikke mye COmens andre trenger oksygen i pakken for å gi lang holdbarhet. En del av gassatmosfæren vil naturlig trekkes inn i matvaren og derfor må det brukes mye gassvolum i forhold til produkt i slike pakninger.

For å få mer gass i pakningen med mindre volum, kan matvaren mettes med gassblandingen før pakking, en metode som kalles SGS (soluble gas stabilisation). Høytrykk har vist seg meget velegnet til for eksempel kjøttprodukter og juice.

Dette dreper bakterier og endrer egenskapene til maten. Teknologien er sunn fordi man kan redusere bruken av tilsetningsstoffer, for eksempel salt. Hensynet til smak, konsistens, kvalitet og helse taler alle for at høytrykk er en foretrukket behandlingsmetode for å øke holdbarheten på matvarer. Matvarer behandlet med høytrykk fremstår som ferske, men får likevel lang holdbarhet på grunn av prosesseringen de går gjennom.

For eksempel er bringebær friske og fine dager etter høytrykksbehandlingen. De siste årene har det kommet mange høytrykksprosesserte produkter (f.eks. juice) på det norske markedet.

Dette er trygg og veletablert konservering, men av helsemessige grunner anbefales det i dag å begrense bruken av salt og sukker. Syrersom eddik og sitronsyre er også vanlig å bruke.

Da får en senket surheten (pH) i maten, og jo lavere surhet, desto færre sykdomsbakterier kan vokse. Dette prinsippet blir blant annet brukt i fermenteringav mat.

Ved fermentering benytter en sunne melkesyrebakterier som bryter råvaren delvis ned til smakfulle eller nyttige mellomprodukter. Både karbohydrater, sukkere og stivelse kan brytes ned og brukes i produkter som surdeigsbrø ost, yoghurt, syrnet melk, salamipølse, rakfisk, og ikke å forglemme fermentering av vin og øl der vi benytter gjærkulturer. Bruk av konserveringsmidler som har et E-nummer har foregått i lang ti men dette er strengt regulert i Norge og mange andre land.

For at matvarer skal beholde ferskhetspreget lengst mulig, kan man bruke en kombinasjon av flere milde konserveringsmetoder i stedet for en enkelt kraftig konservering. Et typisk eksempel er produktet «reker i lake», der en får opptil ukers holdbarhet ved å kombinere bruken av kjølelagring, svak pH-senkning, litt salt og konserveringsmidler (benzosyre og sorbinsyre).

Et annet eksempel er røykt laks, hvor en kombinasjon av fenoler i røyken, salt, tørking og vakuumpakking gir holdbarhet og mattrygghet. En rekke matvarer benytter seg av metoden med å kombinere flere hemmende trinn for å oppnå tilstrekkelig mattrygghet. Vi forskere i Nofima gir matprodusenter råd og veiledning om hvordan konservering, emballering og holdbarhet kan settes sammen slik at produktet blir slik de ønsker det, samtidig som det er trygt for oss forbrukere.

Vi har de siste årene forsket mye på hvordan kvalitet i matvarer kan beholdes best mulig gjennom riktige fryse- og tineteknikker, og vi fortsetter å utforske muligheter ved tradisjonelle konserveringsteknikker. Men vi forsker også på en rekke innovative teknologier som kan øke mattryggheten og forbedre kvaliteten på maten, og samtidig være med på å dekke etterspørselen etter bærekraftige, sunne og rimelige matvarer for en voksende befolkning.

Her er eksempler på noen av konserveringsteknologiene vi forsker på: 1. Pulserende elektriske felt (PEF) Råvaren utsettes for pulserende elektriske felt som bryter celleveggene og gjør produktet enklere å håndtere, og gir lengre holdbarhet. De siste ti årene er PEF kommet i bruk av potet- og grønnsaksprodusenter, fordi råvarene blir.

Slike stoffer brukes derfor til konservering av næringsmidler. Hjemmelaget saft smaker godt. Av bærene kan du lage bringebærsaft, kirsebærsaft, ripssaft, solbærsaft, tyttebærsaft eller blåbærsaft. Hvor mye bær, vann og sukker trengs, og hvilke ingredienser.

Klargjøring av kirsebær til vinteren, oppskriftene er ikke særlig varierte, men krever likevel en viss ordre når konservering. Preparatet krever 7gram mellomstore søte kirsebær, som skal passe i en liter krukke eller to halv liter. Med god konservering har du glede av sommarsmakane heile året.

Her finn du alt du treng å vite om konservering av frukt, bær og grønsaker. Ikke bare er kirsebær ekstremt smakfulle – fruktene er også fulle av vitaminer, mineraler, antioksidanter og kostfiber.

Kirsebær har et høyt kaliuminnhold som er bra for hjertet, da dette mineralet er blodtrykkssenkende. I tillegg er kirsebær bra for nattesøvnen da bærene øker produksjonen av søvnhormonet melatonin. Frukten skal være helt moden og uten flekker av noe slag.

Rips skal ribbes av stilk, stilken fjernes fra kirsebær (men ikke nødvendigvis stenen) fersken skjæres i småstykker, pærer i biter uten kjernehus og stilk, plommer kan legges ned med eller uten sten. Epler er ikke særlig egnet. Husk at kirsebær – og plommetrær ikke skal beskjæres i det hele tatt på denne tiden av året. De beskjæres om høsten etter at de har båret frukt, gjerne i juli, august og september.

Bærbusker byr på sunne søtsaker, og de vil vi ha mange av! Da gjelder det å behandle buskene pent, noe som inkluderer beskjæring ved sesongstart. Videreforedling og da spesielt røyking av matvarer, kjøtt- og fiskeprodukter er en fritidsinteresse som vokser raskt og med riktig tilbehør til røyking er det nærmest ingen begrensning for hva du kan røyke med et flott og velsmakende resultat.

Matkonservering innebærer å benytte metoder, konserveringsmidler eller en kombinasjon av disse for å øke holdbarheten på matvarer. Det gjøres ved å begrense, eller forhindre vekst av uønskede mikroorganismer som bryter ned matråstoffet.