Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkeltbord nederst på veggen. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning.

De fleste av de liggende kledningene ligger tett mot bakveggen, slik at det som regel er nødvendig å lekte ut så vannet som trenger gjennom kledningen skal ha mulighet til å renne av på baksiden. Deretter legger du på ny vindsperre, enten i form av plater eller duk. Det er viktig at vindsperra er tett.

Vil "bytte" med liggende dobbeltfalts kledning. Det som er problem: Skal jeg lekte eller nei? En del av huset hadde vært utsatt for angrep fra husbukk. Kledningen ble lagret for gjenbruk.

Man ønsker derfor å kontrollere skadebildet på tømmerveggen. En vegg var tidligere isolert med innblåsing, her ble isolasjonen fjernet. Jeg ville også etterisolert utvendig. Ikke lett å få kontrollert, men hvis det av en eller annen grunn ikke står ei remse med isolasjon på kant rundt ytterst i bjelkelaget slik det skal gjøre, kan det være svært fordelaktig å ta etterisoleringa ute slik at man får dekka bjelkelagskanten med f. Den er fuktsikker og enkel å arbeide med for den fingernemme selvbyggeren.

Vinduene må flyttes ut i veggen for å beholde det opprinnelige utseendet på vindusomrammingen. Overgang mot takfot, sokkel, inngangsparti, balkonger og vinduer og lignende er detaljer som kan være kompliserte. Kan være krevende å bevare «verdifulle» fasader, vinduer og bygningsdetaljer. Takutstikk blir redusert.

Gamle hus er ofte kalde og dyre å fyre. Men etterisolering er likevel et ord som skremmer mange huseiere. Tetting gir mugg og råte, har vi lært. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon.

Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker.

Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes.

Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte).

Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

Det finnes også spesielle tapeprodukter som kan brukes til tetting. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Lekte ut vegg utvendig Etterisolering – ulike metoder – Bygg og Beva. Isolasjonstykkelsen er langt mindre enn dagens krav.

Handle Lekt hos Byggmax. Logg ut Terrasse og hage. Hvordan male vegg inne? Justert lekte 48xmm cu impregnert furu klasse 1. Bruk et langt rettholt og legg det i flere retninger.

Spikerslag som står for langt inn, justeres med strimler av papp e. En enkelt stender eller et spikerslag som stikker for langt ut, er det enklest å høvle ned. Dermed gikk vi i forhandlinger med entreprenøren som ga oss lov, med få unntak, å tegne om huset innvendig. Blant annet fikk vi gravd ut kjeller for å gi plass til spa-avdeling og hjemmekinoanlegg.

Du kan isolere utvendig på mange forskjellige måter, men typisk handler det om å sette plater direkte på veggen og pusse dem eller å legge isolering inn i et treskjelett som dekkes av plater og kanskje en ny overflate. Utvendig isolering av hus.

Veggen havner da i innehusklima og holder seg tørr og varm.