Løsbunn Løsbunn Tue Klassifisering og inndeling etter vegetasjon. Oversikt over vegetasjonsenheter for myr, høgstarrsump og kilde i forhold til de tre økologiske hoved- gradientene: fattig-rik, mykant-myrflate og tue løsbunn. Myr har sin hovedutbredelse i områder med kjølig temperert klima.

De største arealene ligger i Canada og Russland, som hver har minst millioner kvadratkilometer myr. Selv om du sier "i tuer", antar jeg nå at du tenker på myr og tuer av torvmose på myroverflata, ikke på plantas egen vekstform. Det er fordeler og ulemper med både å vokse på tuer, fastmatter, mykmatter og løsbunn.

I hva slags myr du kan forvente å finne en torvmose kan forklares med gradientene «fattig–rik» og «tørr–fuktig» og den sammensatte gradienten «myrkant-myrflate». I habitatdiagrammet nederst til høyre i artsbeskrivelsene ser du hvor hver art forekommer i forhold til de to første gradientene. Det finnes nesten ikke torvmoser på kalkmyr, som derfor er utelatt.

Referat: Et myrområde i Langfjorddalen ved Lákkomohkki er undersøkt i forbindelse med verneplanarbeidet for myr og våtmarker i Finnmark. Det er registrert fine, urørte utforminger av intermediær myr.

Området har et østlig innslag i floraen. Høymyr: Myr med tydelig hvelvet form,- kuppelform. Ombrogen hovedflate med minerogene kanter. Kalles også teppemyr.

Blandingsmyr: Myr med blanding av ombrogene tuer og minerogene partier mellom tuene. Myrer kan være ensartete (f.eks. hele myra er en fastmatte), eller de kan være en mosaikk av mange ulike elementer, både tuer, fastmatte, mykmatte og løsbunn). Tuer har større temperaturvariasjon og større fuktighetsvariasjon enn løsbunn.

Soligen myr: Har soligen markfuktighet. Streng: En myrstruktur som er en lang, smal forhøyning som virker demmende på et myrkompleks.

Hølje er et flatt og vått parti i myr, mellom tørrere tuer og strenger. Vegetasjonsdekket kan spenne fra relativt fast til løsbunn med grunnvann i dagen. Typiske arter er myrull og bjønnskjegg. Fattig-rik, myrkant-myrflate, og tue- løsbunn som er en tørr-fuktig-gradient på myrflate.

Mandatory FIELD assignment. Very har but everything is correct and accepted report after. Universitetet i Bergen. Organismebiologi (BIO102) Studieår. Disse lagene kalles torv. Mosematter (flytetorv) langs innsjøer kommer også i kategorien åpen myrflate. Myrkomplekset består av to store minerotrofe elementer (i nord og i sørøst). Dette er et minerotroft myrkompleks med svak hellig mot sør. Mellom disse dominerer ombrotrof myr.

I den nordlige minerotrofe delen er store områder løsbunn og mjukmatter (flarker). Slåttemyra dannet små, åpne flekker av myr innen et landskap dominert av tett granskog. På fattige og tørre koller er det furuskog, og langs bekker, sig og på hogstflater, dominerte lauvskog.

Som drøftet i begrunnelsen for trinndelingen av vannmetning: vannmetning av marka (VM–A), blir mattenivå delt i to trinn, trinn Afastmatte og trinn Amykmatte (se også Fig. 3). Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet: Rik åpen sørlig jordvannsmyr har en høgere risiko for kollaps enn hovedtypen generelt og rikere åpen jordvannsmyr i høgereliggende strøk, både på grunn av sterkere arealpress, men også fordi myr (og spesielt rikere myr ) i låglandet i utgangspunktet forekommer mer spredt. Vi så på ulike myrelementer som høljer, dvs.

Minerotrof myr kalles også jordvannsmyr. Det er relativt mye myr i dalbunnen, hovedsakelig tuemyr av fattigere utforming. Enkelte av myrelementene viser variasjon i vegetasjonstyper med tydelig løsbunn fastmattegradienter.

Noen myrfragmenter i bakkene har mellomrik utforming. Langs enkelte bekkesig er det også noen krevende. Det fjerde området vi kom til var en myr.

Det var et veldig åpent og lyst område uten store trær som skygget for lyset. Myren er veldig forskjellig fra de andre områdene på de fleste områder.

Vi fant noen bløtmatter, som er områder der man synker ned mens man går, men vi fant ingen områder med løsbunn, så myren var trygg å gå på. På ombrotrof myr skiller man mellom tuer og høljer.

Tuenes høgde varierer med alder og utviklingsstadium, og her vokser mer eller mindre tørketålende arter. Høljer er fiatere partier med relativt høg grunnvannstand. De deles igjen inn i fastmatter, myk-matter og løsbunn. Det siste området vi var på var en middels stor myr, her var disse biotiske og abiotiske faktorene.

Lys: på dette området så er det mye lys, det er et åpent område med få trær som gjør at sola kan skinne helt ned til bakken. Naturtype – en ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv, og de miljøfaktorene som virker der.

Nordboreal sone – øverste del av barskogssonen, enten dominert av glissen barskog eller bjørkeskog. Sentralt er et fuktig parti med mye løsbunn og tuestrenger.

Formålet med vernet er å ta vare på et velutviklet høgmyrkompleks.