Sekretorisk otitis media

Skyldes dysfunksjon av tuba auditiva, som fører til trykkutligningsproblemer i mellomøret. Undertrykket som etter hvert oppstår, gir effusjon av væske fra mellomørets slimhinne. Opptil % av barn får sekretorisk o titt i hvert fall én gang før 8-årsalderen. Kan forekomme etter akutt mellomørebetennelse (10–%), barotraume eller i forbindelse.

Sekretorisk otitis media

Sekretorisk otitt (sekretorisk otitis media = SOM) er en tilstand med nonpurulent væske i mellomøret. Betegnelsen otosalpingitt, serøs otitt og katarrhalsk otitt dekker den samme tilstanden. Betegnelsen Otitis media with effusion (OME) er en samlebetegnelse og her må det subklassifiseres i væskens type (mukoi serøs, purulent, hæmorrhagisk).

Blandt mange andre betegnelser forekommer fx serøs otit, otitis media med effusion (OME) og "glue ear" 2. AOM defineres som en mellemøre-effusion og hurtig fremkomst af et eller flere tegn på infektion i mellemøret som øresmerter, øreflå feber eller irri. Tilstanden forekommer hyppigst hos børn 2. Ved 3-årsalderen har næsten alle børn haft mindst en episode med mellemøre-effusion (akut otitis media eller serøs otitis media) 3. Højeste forekomst er omkring 1-3-årsalderen 4. Recidivraten er høj 5. Væske i mellemøret forekommer af og til hos voksne i forbindelse.

Dysfunktion af det eustakiske rør 1. Slimhindehævelse som følge af øvre luftvejsinfektion eller en anden årsag til dysfunktion i tuba Eustachii fører til nedsat ventilation af mellemøret. Ifølge den klassiske teori medfører inflammation i slimhinden nedsat passage med undertryk og effusion af væske i mellemøret.

Sekretorisk otitis media

Væsken udgør et velegnet medie for vækst af bakterier og udvikling af AOM. Ifølge nyere teorier opstår der primært en inflammation i mellemøreslimhinden, som følge af en rea. See full list on sundhed.

Diagnosen ved otoskopi og tympanometri (Flad kurve) 2. Synlig væske i mellemøret, evt. Oftest er der få eller ingen symptomer 2. Dårlig søvn med hyppige opvågninger 3. Propfornemmelse i øret 4. Gentagne kortvarige episoder med smerter 5. Gradvis udvikling af hørenedsættelse, oftest lettere 6. Forsinket sprogudvikling eller svækkede skolepræstationer 7. Uforklarlig irritation hos mindre børn eller aggression i leg 8. Bedre hørelse og almen trivsel herunder søvn 2. Forhindre negativ udvikling af adfær tale og læring 3. Antibiotika har ingen plads i behandlingen af sekretorisk otitis media 2. Spontan remission hos ca.

Hvad kan patienten selv gøre? Valsalvas manøvre 1. Otovent ("næseballon") til større børn 2. Som regel vil SOM remittere spontant 2. Efter uger er der ofte sket en normalisering 3. Ved korrekt diagnose og behandling er prognosen god 2. Patienterne følges af praktiserende ØNH-læger 2. Spørge til almen trivsel, social og intellektuel funktion 4. SOM er en almindelig og ufarlig tilstand 2. Dræn i trommehinde, tegning 2. Mellemøre, normalt, tegning 4. Ansamling av vätska i mellanörat utan att det föreligger en akut inflammation eller infektion.

Svullnad av örontrumpetens slemhinna med upphävd eller förhindrad ventilation av och i mellanörat. Vanligt tillstånd i samband med ÖLI och efter mediaotit. Stor adenoid (yngre individ).

Epifarynxtumör (äldre individ). Hos vuxna hörselnedsättning, lockkänsla. Hos barn är det ofta omgivningen som märker hörselnedsättningen. Bubblande och knastrande i örat.

Retrahera ibland kärlinjicera trumhinna (ibland normalställd men aldrig utåtbuktande), vätska i mellanörat (från seg till lättflytande som vatten) och hörselnedsättning. Grå, ogenomskinlig trumhinna, ibland gul (”bärnstensgul”). Skrikrosa trumhinna.

Tumörer i epifarynx. Kronisk infektion (bl.a. Haemophilus influenzae). Tensor tympanisyndromet, (lockkänsla, ibland knäppningar, ev. ljuddistorsion p.g.a. att M Tensortympani styvar upp trumhinnan, spontan regress).

Otoskopi, audiologiska tester och anamnes. Ton- och benledningsaudiogram visar att ledningshinder föreligger. Tympanometri visar på undertryck eller inget tryck alls i mellanörat. Rakt tymp” eller dåligt utslag.

Stämgaffelprov (Rinne negativt, Weber leder till otosalpingitörat). Vuxen med sekretorisk otit-särskilt ensidig- som inte läker ut kan vara tecken på epifarynxtumör.

Unga vuxna kan ha kvarstående stor adenoid som komprimerar tubamynningen och ger sekretion i mellanörat. Inspektion av epifarynx. Läker i de flesta fall ut spontant efter 1–månader.

Högläge av sängens huvudända. Vuxna kan göra valsalvamanöver. Avsvällande nässpray används vid behov, perorala avsvällande medel har tveksam effekt här. Otosalpingiter som inte spontanläker på 3–månader skall remitteras till ÖNH-specialist för ev.

Sekretorisk otitis media

Barn med bilat otosalpingiter skall remitteras snabbare p. Se även avsnittet ”Öronbarn”. Muskel- og skjelettsmerter i øreregionen. Mindst % af alle børn har haft akut mellemørebetændelse før fyldte 2. Typisk sygehistorie giver mistanke om diagnosen 2. Ekstern ørebetændelse- normal tympanometri 3. Rød trommehinde pga.

Myringitis – akut inflammation af trommehinden med eller uden bullae, men uden sekret i mellemøret 5. Forværring, ofte om natten eller når barnet lægger sig, uroligt barn, tager sig til øret 3. Ved spontan perforation bliver smerterne mindre og der løber pus ud af øregangen 5. Smertelindring, evt. Gælder børn der ellers er raske og f. Løftet hovedleje vil kunne dæmpe smerterne noget 2. Opstår almindeligvis hos et forkølet barn, som hurtigt udvikler stærke øresmerter, oftest om natten 2. Alvorlige komplikationer er meget sjældne 2. Børn, som har haft akut mellemørebetændelse i løbet af første levemåneder, har større risiko end andre børn for at få en ny infektion 2. Udfaldet af den enkelte episode med akut otitis media er go men op til % kan få et mere langvarigt forløb af otitis 2. Hyppigst er sekretorisk mellemørebetændelse 2. Hørenedsættelse – risikoen øger med antal betændelser 2. Intrakranielle komplikationer, mastoiditis og labyrintitis, forekommer.

Alle børn med akut mellemørebetændelse anbefales som udgangspunkt kontrolleret indtil mellemøret er luftfyldt og trommehinden normal 2. Hvis man vælger ikke at give antibiotika, bør patienten opfordres til ny konsultation ved vedvarende symptomer over dage 3. Hvis antibiotikabehandling ikke fører til bedring, bør børn under år kontrolleres inden for timer, børn ældre end år inden for timer 4. Når dit barn har mellemørebetændelse 3. Gruppe A streptokok-infektioner 4. Akut mellemørebetændelse 2. Hvælvet trommehinde, tegning 6. Perforeret trommehinde, tegning 7. Förekomst: Mycket vanligt, särskilt hos barn mellan 2–år. Symtom: Små barn kan oftast inte berätta om symtom.

Kallas också för sekretorisk mediaotit, serös mellanöreinflammation, otosalpingit eller på engelska glue ear. Sekretorisk Otitis Media er en god mulighet til å bli introdusert for soundet til Ullis Tapes, som aldri har vært like tydelig som nå. Dette er også lyden av Norge!

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.

Brosjyren må ikke erstatte kontakt me undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Sekretorisk mediaotit eller sekretorisk otit kallas också sekretorisk otitis media (SOM), serös otit eller öronkatarr och är den vanligaste öronsjukdomen och den vanligaste orsaken till hörselnedsättning hos barn.

Otosalpingit är en tidigare benämning som bör undvikas då den associerar till örontrumpeten som huvudorsak. Langvarig ubehandlet sekretorisk otitis media kan føre til permanent hørselstap, men ved rettidig diagnose og henvisning er prognosen god.

Hvis symptomene varer mer enn tre måneder, bør pasienten henvises til øre-nese-hals-spesialist med tanke på kirurgisk behandling som kan være adenotomi med paracentese og innsetting av ventilasjonsrør. Denne sykdommen genererer ikke alltid symptomer, men i noen tilfeller kan det oppstå hørselsproblemer, trykk og smerter i øret.

En spesiell form for kronisk mellomørebetennelse er sekretorisk otitt. Ved denne betennelsen fylles mellomøret med mer eller mindre seigtflytende væske, og det eneste symptomet er nedsatt hørsel. Kværner K, Lindbæk M. Lindbæk M (red.) Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Rovers MM, Schilder AGM, Zielhuis GA, Rosenfeld RM.