Den siste nattverden viser til det siste måltidet Jesus hadde med disiplane sine før krossfestinga. Han delte då brød og vin med dei, og innstifta med dette den kristne nattverden.

Handlinga blir særleg minna på skjærtorsdag i påskeveka, då ho etter tradisjonen fann stad. Hendinga blir også kalla.

I DEN SISTE NATTVERD forteller Klaus Wivel historien om vår tids paria, de kristne i den arabiske verden. Her betyr økende islamisme, gamle stridigheter, religiøse uenigheter, territoriale konflikter og konstant mistro at hundretusener av mennesker i løpet av de siste tiårene er blitt undertrykt, sjikanert, forfulgt og fordrevet.

Denne siden ble sist redigert 25. Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Nattverd eller eukaristi er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.

Den kalles også kommunion, eller ganske enkelt Herrens aftensmåltid. Den teologiske forståelse av nattverden varierer mellom de ulike kirker. I de siste årene har nattverdfrekvensen igjen økt.

I de fleste menigheter holdes det nattverd oftere enn før, og tallet på dem som deltar i nattverdmåltidet har økt. Nattverd har vært feiret i den kristne menighet gjennom to tusen år. Perspektivene strekkes fra øyeblikkets nå, til det evige liv.

Kirka har tatt på alvor de løftene og den beskjeden Jesus gav. Jesus samlet sine nærmeste disipler til det tradisjonelle jødiske påskemåltidet. Nattverden er det allerhelligste og største sakrament.

Nattverd betyr «aftensmåltid», og henger sammen med tiden for innstiftelsen av sakramentet23. Eukaristi betyr «takksigelse», og kommer av den store og gamle takkebønn som alltid innleder nattverdfeiringen: «I sannhet, det er verdig og rett. Kommunion er betegnelsen vi bruker på selve mottakelsen av nattverden, og ordet betyr «fellesskap», «for alle har vi del i det ene brød» (1.Kor 1 17).

Selve det vigslede nattverdbrød (Kristi Legeme) som vi hilser med knefall, kalles hostie (A), og ordet betyr det som er ofret. Vigslingen skjer på alteret (B), idet brødet befinner seg på patenen (C) og vinen blandet med vann i kalken (D). Hostien kan stilles ut for menigheten til tilbedelse eller velsignelse ved hjelp av monstransen (E), og blir oppbevaret i ciboriet (F) som plasseres i tabernakelet (G). Det blir markert med den røde evighetslampe (H).

See full list on katolsk. I alle kulturer det en sammenheng mellom måltid og fellesskap. Vi liker å gå på pizzabar, pub eller kafé med gode venner. Dersom et familiefellesskap fungerer dårlig, kan måltidene være den rene lidelse.

I orientalske kulturer har denne sammenheng vært ennå sterkere. Derfor var sjokket så stort da man så hvilke mennesker Jesus spiste og drakk sammen med24. Jesus brukte måltider for å markere fellesskap med mennesker han omgikk, og derfor også mellom Gud og mennesker. På den bakgrunn er det lett å forestille seg hvilket enormt inntrykk påskemåltidet kvelden før Jesus ble henrettet, må ha gjort på disiplene.

Det behøver ikke å undre noen at ordene «Gjør dette, for å minnes meg» (Luk 2 19) straks gjorde regelmessig deltakelse i nattve. Lenge før Jesu tid hadde menneskene søkt konkret fellesskap med Gud ved å ofre. Ved ofringen ble offerdyret drept. Liv ble fulgt av død.

I dødens uforståelige (men kanskje fascinerende) overgang søkte man Gu han som står over liv og død. Intet er mer verd enn livet. Ved å «gi et liv til Gud», ville man markere den dypeste kjærlighet til ham: mitt liv tilhører deg, jeg vil være ett med deg. Menneskenes synd mot Guds vilje hadde bragt dem i konflikt med Gud.

Ved å lide døden ville menneskene på den sterkeste av alle tenkelige måter sone sin syn og søke forsoning med Gud. For ikke å gjøre en ny synd ved å begå selvmor ofret man et dyrs, spesielt et lams liv, i stedet for sitt eget liv. Offerdyret tok bort synden28.

Dette er det som ligger bak når Johannes Døperen peker på Jesus og sier: «Se, – der er Guds lam, han som tar bort verdens synd. Jesus, Guds Sønn, går selv inn i offerdyrets rolle.

Hans død på korset var resultatet av en fryktelig forbrytelse. Selv om Kristus har ofret seg selv til Gud for oss, og gir seg til oss, bortfaller ikke av den grunn vår offertjeneste. Fortsatt bør vi ofre vår tid og våre krefter, våre penger og våre liv, våre bønner og vår lovprisning til Gud.

Vi bør «frembære» det sammen med Kristi offer, ja vi bør selv stille oss sammen med ham, og ta del i hans ofring av seg selv til Gud. Det gjør vi ved å delta i Messen, og derfor er ofring i Messen lagt til nattverdfeiringens innledning.

Før og etter Messen, og under den stillhet som er i Messen, har vi de fineste tidspunkter for å be våre bønner til Gu og gi vår takk til ham33. For katolikker er det ikke bare en «plikt», men primært en selvfølgelighet å delta i Messen alle søn- og helligdager.

Selv om «plikten» til å ta imot kommunionen begrenser seg til en gang i året (etter at man i 7-årsalderen har mottat førstekommunionen), er det en god tommelfingerregel å gjøre det en gang i uken. Vår ærbødighet for den nærværende Kristus markerer vi ikke bare ved.

Nattverd-synet i frikirkesamfunnene avviker sterkest fra det katolske. Man legger vekt på fellesskapet. Et annet hovedanliggende er å minnes (erindre) det som skjedde da Jesus døde. Brødet og vinen er først og fremst symboler som nok bidrar til en indre forening med Jesus.

På luthersk hold vil man være tilbakeholdende med å tale om offer og forvandling. Fra katolsk side må vi ha lov til å spørre om ikke den lutherske aksept av Jesu virkelige nærvær mer gjelder i teorien enn i praksis.

Den lutherske fremgangsmåte dersom det blir for lite brød på alteret, tyder på det, likeså forholdet til brød som er blitt til overs etter nattverden. Luther var nok i så henseende mer «katolsk» enn dagens lutheranere!

De ortodokse har omtrent samme syn som vi katolikker på nattverden. Men normalt mottar spedbarna kommunionen (Kristi blod på en skje) like fra de er d. DA JOURNALIST KLAUS WIVEL i et åpent brev til den danske utenriksministeren spurte hva regjeringen ville gjøre med fordrivelsen av de kristne i den arabiske verden, fikk han ikke noe svar.

Med spørsmålet hengende i luften dro han derfor av sted til Vestbredden, Gaza, Egypt, Libanon og Irak for ved selvsyn å forstå hva en av vår tids største menneskerettskrenkelser handler om. Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.

Høytiden feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse som ifølge evangeliene i Bibelen fant sted under den jødiske påskefeiringen pesach i Jerusalem. Nattverd -synet i frikirkesamfunnene avviker sterkest fra det katolske.

Siste fra nattverd I denne kirken kan du få nattverd etter avtale. Folk tok til tårene under personlig nattverd. Biskoper forbyr nattverd. Matteus 2 – Jesus siste måltid og nattverden.

På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg? Dettes siste hevdes av den såkalte transsubstansiasjonslæren. Jeg har alltid brukt ordet nattverd og det gjør jo de fleste andre også.

Men nattverd må vel være det riktige, når man tenker på hva den skal symbolisere. Dette siste måltidet skal jo ha foregått om natten. Så hvorfor er det noen som sier og skriver nadverd?

Det er jo ingenting som heter nad.