Denne legeringen kaller amerikanerne for Sterling Silver. Bestikk og korpus må være hardere og har vanligvis mindre sølv med en legering på 8S. Som legeringsmetall for sølv brukes kobber.
For gull brukes både sølv og kobber. At noe er stemplet med 9, betyr at det er minst 9% rent sølv og 5% kobber eller andre metaller (eller 9deler sølv og deler andre metaller).
Både gull- og sølvmynter ble tidligere brukt som betalingsmiddel i de fleste lan og sterling-mynten som var penny bestod av 95% sølv. Derfor kalles også 9-sølv for sterlingsølv. Kong Håkon V at sølvets finhet skulle tilsvare en engelsk penning, 950.
Gehalten er en promillebetegnelse. Vi har siden den gang sporadisk stemplet varene våre med bymerker, guardeinmerker, dato-tall, dato-numre, og ansvarsmerker. Det mest gjenkjennelige bymerket er Bergen.
Merket har over tid hatt mange design, men felles for de fleste er syv prikker nederst på merket som symboliserer de syv fjellene som omkranser Bergen by. Andre svært gjenkjennelige bymerker er de hvor byens navn skrives.
Varer fra Oslo ble stemplet med en C med en krone over. Oslo het tidligere Christiania, derfor en C. See full list on fosback. Dette er en vanlig legering i blant annet Tyskland. Mykt sølv bøyes og ripes lett.
De aller fleste gjenkjenner “sterling” som sølv. Dens blanke overflate skinner vakkert og er svært tiltrekkende. Guardeinen er ansatt av staten for å opprettholde kvalitetskontroll over den reelle gehalten til varene som blir produsert i landet.
Den kongelige mynt, Kongsberg hadde tidligere sin egen myntguardein. Det første man kan se på er dersom sølvet viser slitasje – ser sølvet gult ut på utsatte steder der slitasjen er størst? Dersom sølvet har en gullaktig farge kan man ofte konkludere med at varen er sølvplett. En bedre måte å sjekke om varen er ved å se på stemplene.
Tallene står for mengden sølv som ved galvaniske prosesser er festet til et dusin av bestikket. Dersom du finner gehalt-stempler er varen sannsynligvis ekte sølv.
Før å si med sikkerhet om varen er ekte må den syretestes. Syreprøven består av utvannet kromsyre. Det files et lite merke i varen for å bryte gjennom eventuell forsølving.
Deretter påføres en liten dråpe av kromsyreblandingen. Dersom varen er sølv vil metallet bli rødt ved kontakt med. Det var lenge vanlig å stemple sølvvaren med gehalt, ansvarsmerke, gardein merke, stedsnavn, og årstall.
Disse standardene har forsvunnet i moderne tid. Det er sjeldent å se noe mer enn ansvars- og gehaltstempel. Men hvis man tar en titt på moderne korpusvarer finner du sjeldent noe mer enn nevnte ansvars-og gehaltstempler.
I moderne tider har vi flere nye legeringer. Myndighetene har godkjent en ny gehalt på 800. Det er tilsvarende gehalten Tyskland lenge har hatt som standard på bestikk.
Men det betyr ikke at 9sølv aldri brukes! Håndlagde søljer (til bunader) har ofte deler som er 9sølv. Svenskene har lenge vært svært flinke til å stemple sølvvarene sine.
Varer som er laget av kjente firmaer stempler også firmaets logo i varen. Disse er ofte innrammet i en form sammensatt av tre ovaler, en bak hver krone. For å identifisere at varen er av sølv stemples en S innrammet i en sekskant.
Svenske sølvvarer kan i dag stemples med det Europeiske kontrollmerket, eller med vanlige numeriske gehaltstempler. Finske stempler er veldig like svenske stempler. Bystemplene fungerer på lik måte som i Sverige. Finland har hatt en hel rekke med gehaltstempler.
Påk revde stempler var ansvarsmerket, guardeinmerket, og de tre tårn. Sistnevnte har et nummer som indikerer årstallet varen er laget. De tre tårn må ikke forveksles med to tårn.
To tårn indikerer at varen er sølvplett. Danskene har aldri vært flinke til å opprettholde stempelreglene.
Store merker som Georg Jensen droppet f. Det kan av denne grunn være vanskelig med første øyekast å skille dansk og norsk sølv. For å skille dansk fra norsk sølv stemples det danske sølvet med “Denmark” eller “Danmark”. Sammen med reichsmark stemples tyske sølvvarer med gehalten og ansvarsmerket. Stempelet forestiller en halvmåne ved siden av en kongekrone.
Ved å benytte en stempelbok kan man som oftest identifisere nøyaktig årstall, hvilken by, sølvinnholdet og hvilken håndverker som produserte varen. Engelske sølvvarer er relativt enkelt. En sølvvare fra England har som oftest til stempler på rad.
For å sikkert identifisere at varen kommer fra England må følgende fire stempler være tilstede på varen: 1. Byen der varen ble laget 3. Ansvarsmerket I tillegg til ovennevnte stempler finner man ofte stempler som identifiserer: 1. At en avgift ble betalt til kongehuset. Ser du stempelet 9på smykket ditt er det antakeligvis laget av sølv. Indeholder varen mindst 9‰ finsølv, kan holdigheden angives alene ved betegnelsen ”Sterling”.
Norske sølvstempler. Det er endvidere kutyme at tilføje S efter de to førstnævnte holdigheder. En vare udført i sølv og pålagt et lag af for eksempel guld eller rhodium betegnes henholdsvis forgyldt sølv eller rhodineret sølv. Er ofte merket med bare Sterling eller bare 9, men oftest en kombinasjon av begge.
En halt som i vardagligt tal brukar kallas för Sterlingsilver. Finhalten anges i tusendelars renhet. Det betyder, at sølvet langt hen ad vejen bevarer sin smidighed og derfor er nemmere at forme til smykker. Et ansvarsmerke kan være et rent ordmerke eller ha en figurativ utforming.
Merket skal ikke inneholde finhetsgra for eksempel 5eller 925. Ansvarsmerket du stempler på varene dine må være identisk med ansvarsmerket du har registrert i Patentstyret. Hvorfor må varen merkes med et ansvarsmerke? Halskjeder i sølv 9sterling.
Ofte er det særdeles viktig å vite forskjellen hvis du ønsker å kjøpe sølv på f. Bay eller andre nettsteder.