Svartor er varme- og lyskrevende. Bladene er blanke, ovale og butte i enden. Som unge er de klebrige. Den blomstrer tidlig. Raklene er ofte sprunget ut før hasselen. I tillegg er bladene hos svartor klisne, i alle fall som unge, og blanke. Det latinske artsnavnet til svartor, glutinosa, betyr klebrig. Hvis du er her like etter løvsprett om våren, kan du kjenne på de klebrige bladene. Treslaget er også lite populært blant gnagere som mus og vånd.

I Europa betales kvalitetstømmer av svartor svært godt. Splint og kjerneved er likeartet hos svartor. Vedstrukturen kan minne om bjørk, men fargen er rødlig. Densiteten er et sted mellom gran og bjørk.

I kombinasjon med rette stammer gir dette kvalitetsegenskaper av stor verdi, og svartor er blant annet etterspurt til panel, innredning og møbler. Under vann blir veden hard og svært holdbar, mens den kan råtne fort under andre forhold. See full list on nibio. Løvtrær har oftest stor genetisk variasjon, og det er fullt mulig å gjøre utvalg for å forbedre både vekst, kvalitet og klimatilpasning.

I regi av Skogfrøverket er det etablert to frøplantasjer for svartor. Frøplantasjen på Kvatningen inkluderer blant annet populasjoner fra Salsvatnet i Ytre Namdal, noen av Norges nordligste populasjoner. Etablering av klonarkiv for utvalgte kloner fra Salsvatnet er finansiert med bidrag fra Norsk genressurssenter.

NIBIO har undersøkt svartor populasjoner fra ulike deler av Norge. Undersøkelsene viste variasjon i viktige egenskaper som vekststart og vekstavslutning.

Det var likevel ingen helt klar sammenheng mellom vekststart og populasjonenes geografiske opprinnelse. De nordlige populasjonene avsluttet imidlertid veksten som regel før de sørlige, og innlandspopulasjonene som regel før de kystnære. Flytting av svartor nordover gav ofte god vekst, men på bekostning av overlevelse.

Flytting nordfra og sørover ga herdige planter, men med mindre vekst. Likevel finnes det noen unntak, og svartor fra Snåsa i Nord-Trøndelag vokser fortsatt svært godt i et forsøksfelt i Hobøl i Østfold år etter planting.

Det bør plantes i forband 2xm eller tettere. Det er neppe noe annet treslag som benytter slike voksesteder bedre enn svartor. Men den som forsøker å plante svartor i sur myr, blir skuffet. Vi finner imidlertid også trær i blanding med gran på midlere boniteter der treslaget har hatt en fin forstlig utvikling.

Go frisk fuktighet er viktig. På grunn av de nitrogenfikserende rotnodulene er svartor et jordforbedrende treslag. Løvet kastes grønt og næringsrikt og er lett nedbrytbart. Med frøplantasjer etablert ligger alt til rette for videre foredlingsarbeid med svartor.

Og skogeierne bør herved ta treslaget i bruk! Etymologi: Alnus var et gammelt romersk navn på svartor. Glutinosa betyr klebrig og henviser til knopper og unge blad. Utbredelse: Nord til Nord-Trøndelag.

Veden gir mer varme enn gråor. Pisk og tunge eller sidebeleggsammenføyning. Hvis grunnstammen er større enn podekvisten kan toppkile poding fungere. Beskjæring av svartor Oretrær har typisk en pyramidisk form, med rett stamme og god plass mellom greinene, men svartor er ofte flerstammet.

Er luktfri og setter ikke smak. Velegnet til paneler, spiler, møbler, etc. Blir veldig flott panel i alle rom, og har også samme egenskaper som osp i badstue. Skuddene er glatte, først grønne, siden purpurfarget med tydelige barkporer.

Tre, frukt og blad av gråor (til venstre) og av svartor (til høyre). En karakteristiske forskjell er spissen på bladene som oftest er innbukta hos svartor og mer eller mindre spiss hos gråor.

Or er velegnet til møbler, paneler, kjøkken og annen innredning, blant annet i spiskammers, da trevirket ikke setter smak. Videre kan or anvendes til musikkinstrumenter, leketøy, kunstneriske formål, tresko og blyantproduksjon. Flis av or kan anvendes til røyking av matvarer.

Orematerialer har også vært benyttet til konstruksjoner under vann som drikkevannsrør. Styrkeegenskapene er noe bedre enn for gran. Uimpregnert orevirke er lite varig i kontakt med jord og under vekslende fuktighetsforhold (mindre enn år), men har derimot meget god varighet under vann. Impregnert orevirke kan brukes utendørs.

Det lar seg enkelt behandle med maling og lakk. Nagler og skruer holder godt i veden. Artene har ulike vekstkrav, og derfor ulik utbredelse. I innlandet finnes det spredte forekomster av svartor nord til Rendalen.

Det får best utvikling på dyp, leirblandet, kalkholdig jord med stort vanninnhol og finnes ofte langs bekker og bekkedrag og på araeler med høytstående grunnvann. Trærne kan under gunstige forhold nå høyder på over m med diametre på – cm. Best vekst og utvikling har den på leirblandet, kalkrik moldjord med frisk fuktighet. Har du hørt den store, hvite stillhet?

Våget det ukjente, trått de utrådte veier, merket kartets hvite flekker? Arten vokser på myr og på fuktig grunn i skog, langs elve- og innsjøbredder. Steder Moh Type Område. Vi finner den viltvoksende helt ned i flomålet på vindutsatte strender, noe som sier oss at den er salttolerant.

Løvverket er fortsatt grønt når det felles. Et perfekt valg der hvor det ikke er plass til brede kroner.

Min erfaring fra Romerike, som geologisk ikke er ulikt Askim-traktene, er at svartor må en se etter for å finne. Det er ofte ikke et tre som stikker seg fram i mengden.

Vi regner at det finnes drøyt arter av skogtrær i Norge. Dette inkluderer blant annet de vanlige gran, furu og bjørk, alle edelløvtrærne og asalarter. Les mer om de enkelte treslagene under.