Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. Lærere som klarer dette, fremstår som tydelige voksenpersoner.

De er samtidig interessert i elevene og har et godt og nært forhold til dem så de opplever å bli likt og anerkjent. Slike lærere motiverer elevene til en god arbeidsinnsats. Skolen er en serie på hefter som tar opp aktuelle problemstillinger som skoler støter på i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. UIU (Ungdomstrinn i utvikling) har gjennom Meld.

Dette er et stort tankekors. At læringsmiljøet er helt avgjørende for om elevene lærer på skolen, er de fleste skoleforskere enige om. En av verdens mest kjente skoleforskere, newzealenderen John Hattie, er en varm talsmann for at vi må konsentrere oss mer om ulike faktorer i læringsmiljøet. Det handler om miljøet i klassen.

Om skolens ledelse. Krenking og mobbing gjør det vanskelig å være elev, sier Nordahl. Oppholder du deg på en skole hvor du blir trakassert og hvor du kanskje ikke har noen venner, kan du i verste fall få problemer resten av livet.

God undervisning krever at læreren er en god leder. See full list on forskning. Her ser skoleprofessoren at norske lærere varierer veldig mye. I mange klasserom er det uro og bråk som forstyrrer undervisningen.

Noen lærere er fantastisk dyktige til å lede. De beste lederne vi har i Norge, finnes antakelig i et klasserom, sier Nordahl. Elevene ønsker seg lærere som er voksne. Men mange lærerstudenter sliter med voksenrollen, ser professoren.

Men du kan ikke være ungdom når du står foran en skoleklasse som skal undervises. Da må du være voksen. Nok et tips til lærere: De bør anstrenge seg for å være mer proaktive enn reaktive. Si ifra på forhån framfor å kjefte etterpå.

Les også: Hvorfor er hennes elever best i landet? Struktur er viktig for å skape et godt læringsmiljø. Fellesskap må styres av normer og regler. Vi ser at normer fungerer bra i skolen.

En grunn til at det er vanskeligere å oppnå gode resultater på såkalte baseskoler med åpne landskaper, er at slike omgivelser gjør det mer utfordrende å skape struktur. Kanskje bør det heller ikke være så store vinduer å kikke ut av. Blir noe ødelagt på skolen, bør det bli raskt reparert, oppfordrer skoleprofessoren.

Også bør det være ryddig på skolen. Forskning har vist at en skole der det er ryddig og der få ting er ødelagt, skaper bedre læringsmiljø. Er det ryddig rundt deg, blir det enklere å ha det ryddig inni deg. Etter hvert finnes det mye forskning som viser at dersom foreldrene snakker bra om skolen, så synes elevene at skolen er bra.

Skoleforskere blir stadig mer opptatt av foreldrenes rolle i skolesammenheng. Opplever en elev at det rundt middagsbordet hjemme blir sagt mye negativt om skolen eller lærerne, så er ikke veien lang til at eleven selv får et negativ forhold til skole og lærer.

Foreldre bør stort sett også snakke mer med barna sine om skolen. Spør dem for eksempel: Hvordan gikk det på skolen i dag? Vis at du engasjerer deg i skolefagene, oppfordrer professoren. Er du gutt, bosatt i Hedmark fylke, med foreldre som bare har grunnskoleutdanning, er det i dag bare prosent sjanse for at du klarer å fullføre en videregående utdanning.

Er du gutt, med samme foreldrebakgrunn, men bosatt i Sogn og Fjordane, er det flere ganger så stor sjanse for at du fullfører en videregående utdannelse. På alle indikatorer skårer Sogn og Fjordane høyere enn Hedmark når forskerne måler foreldrenes interesse for skolen.

Spesielt når gutter gjør det dårlig på skolen, så ser vi at fedrene deres har deltatt lite i skolesammenheng. Forskning vi har gjort viser at det ikke er bra for gutter at fedrene deres engasjerer seg så lite skolen, forteller Norda. Ingenting er viktigere for læring enn å jobbe mens du går på skolen, slår professoren på Hamar fast.

Skal du realisere ditt eget potensial for læring, er det rett og slett ingenting som slår det å jobbe. Et ord som går igjen når skoleforskere snakker om skole, er «læringstrykk». Foreldre kan selvfølgelig også bidra til å øke læringstrykket.

Læringstrykk handler ikke om at elevene skal gjøre alt riktig. Toleranse for at elever gjør feil, gir også et godt læringstrykk. Et elevmiljø der innsats og gode læringsresultater gir elever sosial status, bidrar også til et positivt læringstrykk. Men i deler av Hedmark er det sosialt risikabelt for en gutt å være flink på skolen, konstaterer professoren med et sukk.

Skolen har i mange år vært preget av skiftende moter. Det finnes mange metoder og strategier som har god effekt. Sterk vektlegging av individualisert læring, det vi i norsk skole de siste årene ofte har snakket om som «ansvar for egen læring», ser ikke ut til å gi det beste utbyttet for elevene. Altså hva som IKKE gir oss dyktigere elever.

Foreldres utdanningsnivå avgjør ikke hvor godt elever gjør det på skolen. Eller ta kommunene i Nord-Hedmark og kommunene i Sør-Hedmark. Utdanningsnivå og økonomi blant foreldrene er nesten likt, og lærerne er stort sett de samme fra lærerutdanningen på Hamar.

Men elevene nord i fylket gjør det likevel betydelig bedre på skolen enn elever sør i fylket. I Nord-Hedmark er det kultur for at elever skal gjøre det bra på skolen. At spesialundervisning skal gi resultater, ser ikke skoleforskeren.

Det som gjerne kalles dialog skole-hjem for. Hva kjennetegner god klasseledelse/ Det er det ikke sør i fylket. Nettressurs om læringsmiljø. Formålet med serien er å gjøre forskningsbasert kunnskap om pedagogisk arbeid lettere tilgjengelig for barnehagens ansatte og ledere.

På andre formater: Daisy lydbok. Thomas nordahl dette vet vi om klasseledelse. På flere formater: Daisy lydbok.