For at årets ved skal ha tid til å tørke ut før fyringssesongen, bør trærne felles så tidlig som mulig på våren. Hogsten bør ideelt sett skje før treet våkner av vinterdvalen, dvs.

Et annet poeng er at det er tørrere luft og bedre tørkeforhold om våren. Om sommeren er det gjennomgående høyere luftfuktighet. See full list on krogsveen.

Dersom treet hogges etter at det har vokst ut blader på greinene, lønner det seg å la det bli liggende en stund før du kvister. Denne metoden kalles syrefelling. Det som skjer umiddelbart etter felling, er at fuktigheten vandrer ut til bladene og fordamper.

Er det godt og varmt i været, kan det på få dager bli en betydelig reduksjon av fuktigheten i trevirket. Hovedregelen er at treet bør kappes opp i passe lange vedkubber og kløyves så raskt som mulig etter felling.

Deretter må veden stables på et tørt, luftig og solrikt sted. For å få maksimal fart på tørkingen, bør du med motorsaga eller øksa skjære tre–fire striper av barken i hele stammens lengde.

Tidlig krøkes skal den som god krok skal bli! Tette tresorter (med høy brennverdi) trenger som regel to sesonger for å tørke. Hvor grovt eller fint veden er kløyvd? Lengden på vedkubbene.

Husk at vanntransporten skjer gjennom endeveden, dermed vil lange kubber tørke senere enn korte. Vår- og sommerværet. En regnfull sommer med lite sol fører til at veden tørker langsomt. Tørkeforholdene på stedet.

Vedstabelen må plasseres slik at den får maksimal tilgang til luft, og vind og sol. Lagring under et takutstikk ved sørveggen er ideelt dersom det er god lufting på baksiden av stabelen. Vedstabler i terrenget bør dekkes til på toppen.

Ved som har tørket ferdig, må lagres på et tørt og luftig sted innendørs før høstregnet setter inn. Brennverdi er et mål på hvor mye energiutbytte man får ut per kubikkmeter (volum med løs ved) og per kilo (vekt). Trær med tett og hard ved har den høyeste brennverdien. De treslagene som topper lista, er bøk, eik og ask.

Aller øverst troner kristtorn. Etter ask følger rogn, alm, lønn, hassel og bjørk. Treslagene med lavest brennverdi er gråor, gran, osp og lind. I finkløyvd tilstand er de ideelle som opptenningsved.

Ellers kan de brukes i lukkede ovner eller ildsteder, men husk at jevnlig fyring med bartre krever oftere feiing enn om det brukes løvtre. Det er viktig at verneutstyret er på plass når motorsaga er i bruk (Foto: Stihl) Oppdragsforlaget. Det er smartest å gjøre unna hogsten før treet våkner opp av vinterdvalen. Når bør man hogge ved?

Da er stammen tørrest. Sommeren har jevnt over høyere luftfuktighet. I tillegg er det tørrere luft og bedre tørkeforhold om våren. Stå med godt spredte bein og føttene parallelt.

Sving øksa rett opp og bak hodet. Da unngår du å treffe leggen om du bommer på kubben, avslutter Erlandsen. Et annet bra tips for å unngå skader er å plassere vedkubben så langt fra deg på hoggestabben som mulig.

Da treffer øksa stabben om du bommer, i stedet for å fortsette mot beina dine. Er veden tørr og fin uten kvist, går hoggingen greit for de fleste. Det er når det er mye kvist eller kubbene er store og seige at du må til med spesielle metoder. En klassiker er å hogge fast øksa i kubben, snu rundt og dunke til med baksiden av øksehodet i stabben.

Er kubben stor kan det også være lurt å hogge løs fra kanten fremfor å splitte på midten. En vedkile er også en sikker metode om vedkubben er gjenstridig. Banker du en slik ned i kubben (ikke med øksa) gir den seg garantert, uansett hvor stor og full av kvist den er. Da bruker du en del av energien til å slå kubben fra hverandre.

Akkurat som med den finske superøksa vi har skrevet om tidligere. Skal du lage småved til oppfyring må man gjerne holde vedtreet med den ene hånda og hogge med den andre. Her r fingrene utsatt. Har du en liten øks kan du gjerne holde øksa og vedtreet i samme grep og slå dem sammen ned på stabben.

Har du kjøpt en sekk med ved og du skal lage småved finnes det en superrask metode, lettere inspirert av bildekk-metoden vi har skrevet om tidligere. Da setter du hele sekken slik at kubbene står på høykant, og hogger løs. Da lager du småved og åpner sekken i en operasjon. Bruk en treplate eller lignende som underlag, og legg gjerne sekken på et nivå som er høyere enn deg selv.

Kilder: Ray Mears, raymears. Vedhogst er en fin hobby og terapi fra stresset i hverdagen. Det er mye mindre fuktighet i veden i den kalde årstiden – før sevjen trekkes opp i stammen om våren.

Dermed blir det mindre vann som må tørkes ut. Det gir også lavere vekt, og veden blir lettere å håndtere. Det blir ikke for varmt å jobbe.

Hardt kroppsarbeid med fullt verneutstyr kan bli kvelende varmt. Dessuten slipper du å bli plaget av myggsvermer. I tillegg, er det frost i kubbene, blir de mye enklere å håndkløyve.

Er det mye snø, må du grave deg ned til bunnen før du starter saga. Dette er viktig å huske på 1. Hvis ikke, vil det bli stående igjen høye stubber når snøen er borte. Mest snø legger seg på den siden hvor vinden kommer fra.

Det kan påvirke balansepunktet, og treet kan falle i feil retning. Stammer som blir liggende en stun bør lagres på et tørt og luftig sted før oppkapping og kløyving. Motorsaga er et farlig redskap. Bruk komplett verneutstyr hver gang du starter saga.

Før du første gang går løs på litt større trær, må du sette deg inn i og øve på riktig felleteknikk. Hvis mulig, bør veden kappes opp og kløyves med det samme. Stable den på tomtas mest vindutsatte sted.

Vind og trekk er den viktigste tørkefaktoren! Dekk toppen med et beskyttende tak. Stables veden inntil en vegg, må det være en luftespalte mellom ved og vegg for å skape luftsirkulasjon.

Til høsten, før det blir for høy luftfuktighet, flyttes veden innendørs (i et godt ventilert rom). Sørg for å ha internett på hytta og få med deg favorittserien din fra sofakroken. Har du ikke innendørs lagerplass, lar du den stå tildekket i stabelen ute. Innvilges søknaden din, vil du bli kontaktet per e-post eller telefon.

Oppmøte for påvisning av vedfelt er alltid i ordinær arbeidstid mandag–fredag fra kl. Da får du også tildelt vedtillatelsen på papir.

Slik gjør du det: Smør et lite lag med Zalo på den ene enden av trekubben, og blås fra den andre siden. Hvis veden er tørr har porene tørket ut slik at luften strømmer gjennom, og Zaloen vil derfor skumme. Du kan hugge til ved nå og kanskje bruke det til neste vinter, jeg har gjort dette mange ganger. Men da betinger det at du får gjort dette raskt, og får det stablet opp et sted der du får god tørk på det.

Det mest ideelle er å vente enda en vinter før du bruker det. Men en varm sommer med litt vind sitter virkelig fart i tørkingen av hugget ved. Et "must" når vinteres første snøflak faller, og også en fin sang å ta frem når det er skikkelig snøvær – enten dere nyter det ute, eller dere sitter inne i varmen. Snekrystaller (sne på bakken) Også en fin sang å synge når snøen faller.

Det er også en egen kos og god varme en får av vedovner i en mørk vinterstid. Og kanskje få litt forståelse av skognæringen på den måten. En rekke forhold vil være av betydning.

At ved engasjerer nordmenn, er det liten tvil om. Tidligere var ved en livsnødvendighet, i dag er det en fritidsaktivitet som i tillegg til nytte gir avkobling, spenning, glede, effektiv trening og flotte naturopplevelser.

Akkurat nå er vi inne i en god årstid for vedhogst, før sevja stiger. Prøver nå og kløyve kubbene med kløyveøks. Virker helt umulig, de er så seige at øksa bare siger inn i treverket. Er det pga årstiden at det er så vrient å få kløyvet disse kubbene.

Har også felt noen eik og den er utrolig enkel å kløyve, hva er s. Lars Mytting, ved-ekspert og mannen bak boken Hel Ve vet akkurat hvilken ved som er den beste, og hvor man finner den. Og det er akkurat nå, på vintersti at veden bør hugges.

Det er enklere og mer tilgjengelig enn mange tror. Som skogeier bestemmer du også når hogsten skal starte. Vær imidlertid oppmerksom på at det ikke alltid står entreprenører klar når du mest ønsker.

Derfor må man være forberedt på å innrette seg etter entreprenørenes tilgjengelighet. Jeg kan anbefale å lese Aktivt Skogbruks temabok «Innføring i skogbruk». Kommentarer til forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall.

Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom.

Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.