Konflikten mellom Etiopia og Eritrea. Det at Etiopia aldri ble kolonisert, har betydd mye for landets samhold. En slovakisk FN soldat, detonerer miner 1. Etiopia er det nest mest folkerike landet i Afrika etter Nigeria. Etiopia ble aldri kolonisert, og har av den grunn en spesiell prestisje blant øvrige afrikanske land.

En okkupasjon som gjerne sees i sammenheng med 2. De fikk våpen og støtte fra europeiske land som Frankrike og Russland. I oldtiden ble begrepet Etiopia (gresk Αιθιοπία) i antikken benyttet hovedsakelig om øvre Nildalen sør for Egypt, det området som i dag er kjent som oldtidens kongedømmet Kusj, i dag en del av Nubia, og som på 300-tallet e. Aksum som ligger nord i dagens Etiopia på høylandet ikke langt fra Rødehavet.

Da var for det meste handelsbyer langs kysten og områder i sør og nord som var kolonisert. Bortsett fra Etiopia og Liberia klarte ingen å overleve i sin selvstendighet. Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. I alt finnes det mer enn etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker.

Belgia, Italia og Spania var de øvrige kolonimaktene. Bare to afrikanske stater ble aldri kolonisert: Etiopia og Liberia. Sistnevnte ble etablert som egen republikk for å ta imot frigitte slaver fra USA.

Kolonisering er når grupper av mennesker flytter ut på eget eller en gruppes initiativ for å drive jordbruk eller handel. Kolonialisme er når et politisk sentrum – et lan et rike, en stat – oppretter kolonier som de deretter styrer og bruker som et redskap i konkurransen med andre stater. Slik var det ikke først. Imperialismen ble drevet av både økonomisk ærgjerrighet, religiøs og kulturell misjonering, nasjonalisme og strategiske behov for å demme opp mot konkurrerende nasjoner.

Det var ingen direkte motsetning blant noen av disse kreftene. Gjerne eksisterte de side om side og forsterket hverandre slik at for eksempel statlig støttede handelskompanier også kunne være opptatt av å opprette misjonsstasjoner og drive forkynnelse. Mange unge menn meldte seg frivillig til tjeneste i hær og marine, både av eventyrlyst og mangel på andre muligheter.

See full list on mennesket. Sentrale Afrika var i tiden før imperialismen spredt befolket.

Lokalbefolkningen levde i tradisjonelle og primitive stammesamfunn som hadde lite kontakt med andre folkeslag og kulturer. Dermed spredte teknologier og ideer seg også sakte, slik at en eventuell jordbruksrevolusjon aldri riktig fikk taket og befolkningstettheten forholdt seg lav.

Det var, med unntak av Etiopia og de muslimske områdene i øst, heller ingen utbredte skriftspråk som på en lettvin måte kunne formidle nye ideer til befolkningen. De fleste afrikanske samfunn var organisert på en av to måter. Den ene gikk ut på at man hadde en konge eller høvding som regjerte selvstendig over en samling landsbyer. Den andre måten var å styre gjennom et eldreråd eller noe som lignet, og man hentet myndighet fra religion og tradisjon.

Definisjoner: “Det nære østen” var et begrep som ble brukt om Balkan, Lilleasia, Levanten og Egypt. Begrepet ”Det fjerneøsten” ble opprinnelig brukt om alt fra India og videre østover, mens betegnelsen “Midtøsten” ble brukt om Arabia, Iran og Afghanistan.

Det ene var Det Osmanske riket i vest, ledet av Kalifen i Istanbul, mens i øst dominerte den persiske Sjahen i Iran. Naturlandskapet og geografien i Midtøsten var preget av store ufruktbare slettelandskaper og ørken, men også fruktbare elveleier, daler og kystområder som kunne brødfø betydelige befolkninger.

Området var også et viktig knutepunkt for handelsveiene mellom Asia og Europa og senteret for den voksende verdensreligionen Islam. Vareproduksjon og transport foregikk fremdeles på tradisjonelle måter med hjemmeindustri og salg på markeder i små mengder og med varierende kvalitet. Det fjerne østen er det tradisjonelle navnet på de øst-asiatiske landene og stillehavet.

Storbritannia hadde allerede sikret seg kontroll med det meste av India og jobbet deretter aktivt for å sikre seg tilgang til kinesiske havner, varer og markeder. Det var Kina inkludert Korea og Mandsjuria som var selve drømmekolonien i kappløpet om Asia.

Alle stormaktene sikret seg øykolonier i Stillehavet. Tyskland utnyttet høvet til å kjøpe en rekke øykolonier fra et økonomisk tappet Spania for en rimelig penge etter denne krigen.

Den lokale øynasjonen Japan ble. Mest åpenbar var den voldelige og tidvis hensynsløse erobringen av “det ville vesten” fra de innfødte indianerstammene.

Noen steder kunne overtagelsen av land ende opp med rene folkemord da lokale stammer ble jagd fra sine tradisjonelle leveområder med moderne våpen og soldater. Mot en ubetydelig sum fikk de også den store kolonien Filippinene. Det kan diskuteres om denne korte perioden kan regnes som kolonisering. Noen historikere mener at Etiopia teknisk sett bare ble militært besatt, ikke kolonisert.

Det blir enklere å ta for seg hvilke områder som ikke ble kolonisert enn hva som ble kolonisert. I Afrika ble hele kontinentet delt mellom kolonimaktene, utenom Etiopia (okkupert før og under deler av 2. verdenskrig av Italia) og Liberia som ble dannet (eller kolonisert) av frigjorte amerikanske slaver.

Religion og ikke minst språk ble sterkt påvirket av kolonimaktene. Blant de uttalte drivkreftene for kolonisering var sivilisering av urbefolkningen, eller den hvite manns byrde. Misjonærer tok særlig på seg denne rollen. Les om religiøs endring og kristen misjon i Aschehougs verdenshistorie 1 side 252.

Det har gitt landet prestisje blant de andre afrikanske statene. Men kampen mot de europeiske kolonimaktene var alt annet enn lett.

Pedro Álvares Cabral i land på det som i dag er Porto Seguro i Brasil, og det ble etablert midlertidige handelsstasjoner for å sanke inn brasiltre som ble brukt til farging.