En munk (fra gresk monakhos, «alene») er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer. Munker finnes innenfor flere religioner, men uttrykket brukes spesielt mye innen kristendom og buddhisme, og til dels innen hinduisme og andre religioner.

Munkene, som opprinnelig var omvandrende, unntatt i regntiden, dannet etter hvert permanente klostersamfunn. Særlig under keiser Ashoka (272–2fvt.), som selv ble buddhist, fikk den stor utbredelse og ble også innført på Sri Lanka.

Både munker og nonner gir opp sine vanlige liv for å forkynne buddhismen, likevel får ikke nonnene den samme respekten. Dette handler ikke om religion, men om kvinnesyn. Myanmar er et mannsdominert samfunn, noe som betyr at det religiøse livet også er dominert av menn. Ritualer er sentrale i buddhismen, både for lekfolk og for munker og nonner.

Blant de viktigste er ritualer for å få beskyttelse fra ulykker, tilbedelsesritualer tilknyttet bestemte guddommelige vesener, og pilegrimsreiser. Selv om munker ikke utfører bryllupsritualene og tradisjonelt har spilt liten eller ingen rolle ved inngåelse av ekteskap, finnes det i noen buddhistiske kulturer tradisjon for at man i forbindelse med giftemålet donerer mat til munker, og at disse munkene resiterer buddhistiske tekster.

Munker må være tilstede ved nonnenes ordinasjon, men det omvendte er ikke nødvendig. I praksis legger dette nonneordenen under munkeordenen.

De vant tilhengere og slo seg ne opprettet munke- og nonneordener og bygde klostre. Fra disse klostrene reiste nye munker ut som misjonærer. I buddhismen møter vi både munker og nonner, som praktiserer religionen fullt ut.

Selve fellesskapet i buddhismen kalles Sangha. De to hovedretningene er Therevada og Mahayana. Politiske munker utnytter dette til sin fordel, ved at de kan opptre «uforstyrret» under voldelige opptøyer, og sjelden bli stilt til ansvar i ettertid.

Munkene i Luang Prabang lever på mange måter et tradisjonelt liv slik munkene i Laos har levd i hundrevis av år. Theravada- buddhismen kan ha nådd Laos så tidlig som 8-9tallet.

Samtidig vektlegges balanse og harmoni. Derfor er det få som blir nonner, og kvinner blir bare ordinert til noviser, selv om det er noen i våre dager som blir nonner. Theravadamunker bruker som oftest oransje kapper, og theravada er hovedsaklig spredt rundt disse landene: Sri Lanka, Burma, Thailan Laos og Kambodsja. Og vi må jo ikke glemme, fortsetter Sky, – at de aller fleste buddhister jo ikke er munker eller nonner, men lever vanlige familieliv innenfor de rammene som buddhismen gir.

Det er munker som kan bli frelst. Han kan fortelle at mens buddhismen ikke tillater at munker, nonner og dem som har avlagt løfte om sølibat har sex, er ulike kulturelle normer vel så viktige retningslinjer for buddhistiske lekfolks sexliv. En slik norm i India tilsier at unge bør vente med å ha sex til de gifter seg.

De barberer av seg alt håret for å vise at de har brutt ut av det vanlige samfunnet. Munker og Nonner Fellesskapet av munker og nonner kalles sangha. De eier bare det mest nødvendige, og de går oftest i en oransje klesdrakt.

I Asia har munkevesenet og buddhismen spilt en viktig rolle inn mot statsmakten i buddhistiske land. Men i andre lan som Japan og Kina har buddhismen blitt utsatt for statlig undertrykking. Rohingya-flyktninger fra Myanmar. Denne minoriteten utsettes for intens forfølgelse og diskriminering av den buddhistiske majoriteten i landet.

Det munkene gjør for å gjøre seg fortjent til dette er ved å praktisere dhamma og veiledede lekfolk i dhamma. Den dag i dag finnes det fortsatt munker som lever slik som på buddhas tid. I templet eller i forbindelse med det, bor det munker eller nonner.

Theravada buddhister mener at det er så krevende å oppnå nirvana, at det bare er munker som kan bli frelst. Munk – och nunneidealet värderas högt inom buddhismen eftersom munkar och nunnor anses ha nått långt i vägen till upplysning.

De eldste, konservative munkene svarte at dette var vanskelig siden man ikke kunne vite hvilke regler som var mindre eller mer viktig. Dette resulterte i splid mellom munkene, og de fleste munkene stormet ut av lokalet. Humanetikk er ikke buddhisme. En fredelig religion.

Det finnes flere grunner til hvorfor Vesten nesten utelukkende ser på buddhismen som en fredelig religion. Reglene for munker og nonner, Vinaya. Tripitaka er delt in i tre deler.

Og den senere utlegning om læren, abhidharma. Selv om man i moderne tid under inspiration fra fx kristendommen har taget disse ritualer til sig, der de dog ikke nær så vigtige som buddhismens to vigtigste overgangsritualer, nemlig ordination og død.

Siddharta Gautama regnes som grunnleggeren av buddhismen og den aller første buddhaen. Buddhisme er også humanetikk.