Navnet Den Stolte Pølsemaker er ikke tilfeldig valgt. Vi skal være stolte av råvarene vi bruker. Og vi skal være stolte når kunder kommer igjen, og igjen.

Vi vil gjerne vise deg en beskrivelse her, men området du ser på lar oss ikke gjøre det. Du lærer om produksjon av deiger, farser, pølseprodukter og ulike påleggsvarer.

Pølsemakerfaget er et håndverksfag, og det skal legge grunnlaget for yrkesutøvelse innen produksjon av deiger, farser, pølseprodukter og ulike påleggsvarer. I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden: 1. For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift, turnus, natt- og søndagsarbei er den ukentlige arbeidstiden kortere: 1. Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale.

En avtale som mange har er 3timer per uke. See full list on arbeidstilsynet. Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Hvis arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes et godt nok pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid.

Dersom arbeidet varer mer enn timer, har arbeidstaker rett til en ny pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden. Den ukentlige fritiden er absolutt. Denne perioden med hvile må komme senest etter at den andre arbeidsperioden er gjennomført.

Arbeidstakere har krav på minst: 1. Regulering av arbeidstid. Det er gitt regler om arbeidstiden i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Først og fremst er det to hovedspor for hva som er lovlig arbeidstid: 1. Hovedregler:Om ikke annet er avtalt, gjelder arbeidsmiljøloven for stort sett alle som arbeider i privat eller kommunal sektor. Loven danner rammer for hvor mye en ansatt kan jobbe. Unntaksbestemmelser:På enkelte punkt kan imidlertid loven fravikes – altså kan arbeidstiden avvike fra hovedreglene.

Dette kalles lovens hovedregler. Fagforeninger, særlig dem med innstillingsrett (flere enn 10 0medlemmer), har størst mulighet til å avtale unntak (gjennom såkalt «sentral avtale»). I siste tilfelle er det få grenser i loven som partene ikke kan avtale seg bort fra. Merk at lovverket som styrer arbeidstid har blitt endret en rekke ganger det siste tiåret.

Siste gangmed virkning fra 1. Dersom ikke annet er avtalt, er det arbeidsmiljølovens paragraf 10-4som bestemmer hvor mye du kan jobbe per dag, uke eller måned. Hovedregelen setter følgende tak på vanlig arbeid på dagtid: 1. Per dag (timer): timer 2. Per uke (dager): timer Om jobben din er regulert av tariffavtale vil andre regler gjerne gjelde for ukentlig arbeidstid.

Ved individuell avtale 2. Ordningen skal være skriftlig forankret, enten: 1. Gjennom avtale med fagforening 3. Lov- og avtaleverket regulerer også hvor mye arbeidsfri du har rett på. Maksimalt timer i løpet av fire uker 3. Utgangspunktet er satt i arbeidsmiljølovens paragraf 10–8. Her kreves det at arbeidstakeren skal ha minsttimers sammenhengende fri i løpet av timer og sammenhengende timer i løpet av ei uke.

Hva «nødvendig» innebærer må vurderes i hvert tilfelle. Lovteksten er tilsynelatende ikke åpent tilgjengelig noe ste men kan leses med Lovdata-medlemskap. I gjennomsnitt kan man like fu. I denne tida går du med på at arbeidsplassen bestemmer over arbeidskraften din mot at du kompenseres med lønn.

Med arbeidstidmenes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfrimenes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Et viktig skille når det gjelder arbeidstid går dessuten mellom: 1. Heltid:Man jobber fullti det vil si 1prosent av det som er lovens eller tariffavtalens timeantall – da gjerne enten 3eller timer i uka på en arbeidsplass uten ordninger for skift eller turnus. Deltid:Man jobber en stillingsbrøk, for eksempel prosent av antallet timer man ville. I Norge, som i de fleste lan regulerer staten hvor lenge, ofte og når du kan jobbe.

Lovverkets helt grunnleggende krav er at tilpassingen av arbeidstiden ikke skal utsette arbeidstakere for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» eller gå ut over sikkerhetshensyn. Siden fagorganisering er utbredt i Norge har samtidig også tariffavtalene stor frihet til å ha egne bestemmelser. Dersom et flertall er fagorganiserte og dekket av tariffavtale, kan arbeidsgiveren dessuten gjøre den gjeldende for alle relevante ansatte.

Generelt har man i Norge fire nivåer for hvordan arbeidstida formes: 1. Den har også bestemmelser for unntak – når og hvordan man har lov til å omgå hovedreglene gjennom avtaler. Kollektive avtaler: Virksomheter som har tariffavtale kan inngå egne arbeidstidsavtaler med tillitsvalgte om hvilke overordnede regler som skal gjelde for arbeidstida. Her er friheten stor så lenge arbeidstaker.

Den største andelen av arbeidstakere jobber på dagti innenfor en såkalt normalarbeidstid. Ikke alle typer arbeid lar seg innpasse i en slik norm, og unntakene er derfor mange og vidtfavnende. To- eller tredelt turnus er vanlig blant bedrifter og institusjoner med mer døgnkontinuerlige behov, for eksempel i helsesektoren. Innenfor industrien er helkontinuerlig skiftarbeid vanligst.

I tillegg har man sjeldnere ordninger som medleverordning, «nordsjøturnus» og så videre. Slike ordninger har etter loven egne grenser for ukentlig arbeidstid. Du kan lese mer om bakgrunn og regelverk i følgende artikler: 1. Regler for arbeidstid i Norge(timeantall) 2. Hva er forskjellen på skift og turnus?

Med det forbehold at det «kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten», har alle arbeidstakere lovfestet rett til fleksibel arbeidstid. Hva dette konkret vil innebære, er det imidlertid i stor grad opp til arbeidsgiver og -tager til i fellesskap å definere. Avtaler om såkalt fleksitid er kanskje den mest kjente varianten. Dermed står arbeidstakeren friere til å fastsette den daglige arbeidstidens lengde og plassering.

Med timers arbeidsdag kan man da for eksempel jobbe timer én dag og timer den neste. Mange vil også ha avtalt et krav om kjernetid – for eksempel at arbeidstakeren må være på jobb mellom klokka og 1 men administrerer resten av arbeidstiden fritt. Om timebruken bikker over i overtid skal dette kombineres med en økonomisk kompen.

Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Pauser: Dersom arbeidsdagen er timer eller lengre, har man lovfestet rett på pause i løpet av arbeidstiden. Om pausen skal regnes som del av arbeidstiden eller ikke kommer an på forholdene eller avtale. Overtid har egne pauseregler.

For eksempel at man har rett på eller 1prosents overtidsbetaling for å jobbe på 1. Med noen få unntak: Slik er det nok ikke. Som generelt med lønn er dette første og fremst noe som tariffavtalene har forhandlet fram. Uten ttariffavtale blir det opp til enten andre lokale avtaler eller en individuell avtale å ha regler for dette.

Mange uorganiserte arbeidsplasser følger nok uansett dette som standar men uten noen avtaler er du altså ikke garantertnoen bestemt kompensasjon utover vanlig «hverdagslønn». Følgende er imidlertid lovregulert (tariffavtaler og lokale avtaler kan gjerne ha bedre ordninger): 1. Tillegget skal være minst prosent. I blant annet Storbritannia medførte den gryende industrialderen ofte opp til timers arbeidsdager, også for kvinner og barn.

Aller først var fagbevegelsen og reformatorers mål derfor å innføre en arbeidstid på ti timer per dag. Innen døgnets timer vises det gjerne til en tredeling mellom noen.

Etter inspirasjon fra USA, ble 1. Ifølge Ferieloven kan tariffavtaler ha et annet innhold enn loven, dersom dette er «minst like fordelaktig». Andre kan ha avtalt enda lenger ferie (kjent eksempel: lærere). Merk at arbeidstaker som fyller år i løpet av ferieåret har rett på seks virkedager ekstra – den såkalte senioruka. Kilder: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Her finner du en oversikt over de mest vanlige fagutrykk som er i bruk i restaurant- og matfagbransjen. Faguttrykkene er delt inn i bransjer og yrker. Det er ingen krav til hvordan registreringen skal foregå, eller til manuell eller elektronisk føring.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det til enhver tid foreligger en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Timelister er den vanligste formen for skriftlig oversikt over arbeidstiden. Likevel kan også andre typer oversikter ivareta formålet med registreringskravet.

Registreringen skal vise all den tiden arbeidstakerne står til arbeidsgivers disposisjon. Den skal altså vise reell arbeidstid eller faktisk utførte arbeidstimer. Oversikten skal vise hvilken dag og til hvilke tidspunkt det er arbeidet, antall timer som er arbeidet, overtid og hvor mye av arbeidsdagen pauser utgjør.

Kravet om registrering av arbeidstiden gjelder uavhengig av om det arbeides ut over ordinær eller avtalt arbeidstid. Det er kun tid som regnes som overtid etter arbeidsmiljøloven § 10-som skal registreres som overtid. Les mer om arbeid i beredskapsvaktperioden:Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Virksomheter og arbeidstakere innenfor vegtransport skal registrere arbeidstid ifølge forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre.

Pauser er i utgangspunktet fritid som arbeidstaker selv disponerer og inngår ikke i arbeidstiden som skal registreres. Det finnes likevel unntak der også pauser er å regne som arbeidsti les mer om Pauser i arbeidstiden Et annet unntak er for vegtransport.

Reglene i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport, stiller strenge krav til overholdelse av hvilepauser. Det er derfor nødvendig at opplysninger om hvilepauser blir registrert sammen med arbeidstiden.

Du må derfor være forberedt på andre arbeidstider enn i mange andre yrker. Bakerfaget er et gammelt håndverk som er i stadig utvikling.

Ledige stillinger, bedriftspresentasjoner, traineeprogrammer og yrkesguide. Startsiden for jobb og karriere i Norge. Dersom du har erfaring fra butikkarbeid er dette svært positivt!

Vi forventer: At du er over år og fleksibel ift. Søk etter Erfaring fra storkjøkken-jobber i Vestfold. Godkjente arbeidstakere. Her får du en rask, enkel og kostnadsfri metode på å finne en jobb blant 13.

MENY AS – Meny Sande: Avdelingsleder Kolonial. Finn drømmejobben gjennom KarriereStart.

Til tross for all den positive oppmerksomheten kokkeyrket har fått i det siste, i forbindelse med Geir Skeie’s seier i Bocuse D’or, (vi har fått enda en norsk verdensmester i kokkefaget!) så sliter restaurant- og matfag med rekrutteringen.