En enkelt myr, som Jødalsmåsan på Romerike som det er planer om å grave opp for å ta ut torv til hagejor holder på like mye karbon som utslipp fra 150. Tidligere ble myrene sett på som “vassjuke” og verdiløse områder, og derfor har de blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog eller brukt til uttak til brensel eller utsatt for.

Myr er lett dyrkbar, og særlig næringsrik myr blir drenert og dyrket i stort omfang. Det er derfor opprettet flere myr- og våtmarksreservater, mange er internasjonalt verneverdige.

Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море. Myr har kognater i andre germanske språk, for eksempel svensk myr og tysk Moor.

Myrplantene produserer surt strøfall, det er lite nitrat og sulfat som kan fungere som elektronakseptor istedet for oksygen, slik at det er bare noen få bakteriearter som kan leve i myra, viktigst er de metanogenge bakteriene som bruker CO (HCO 3-) som elektronakseptor og produserer metan (CH 4), samt metanotrofe (metanoksiderende) bakterier som bruker metan som elektron- og karbonkilde. Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av Jorden (jor vann, luft) der levende organismer kan eksistere.

Våtmarker demper virkningen av flommer og tørke fordi de fanger opp vann og slipper det sakte ut igjen. Noen planter i våtmark kan suge opp vann tilsvarende ganger sin egen vekt. Ved store nedbørmengder forsinker våtmarker vannet så flommen blir lavere enn ellers. For å hindre flom som skader hus og veier er det derfor viktig å ta vare på våtmarkene.

Våtmarker kan også rense vannet for ekstra næringsstoffer fra jordbruket og derfor bygges det kunstige våtmarker, såkalte fangdammer i landbruket. Det er utarbeidet en rapport om verdien av økosystemtjenester fra våtmark i Norge, med et sammendrag for beslutningstakere og en internasjonal rapport om den økonomiske verdien av våtmarker. Myr er en type våtmark som inneholder store mengder karbon lagret gjennom tusenvis av år.

Planter som dør i myra synker ned i vannet og danner dype lag torv. See full list on regjeringen. Minst tredjedel av myrer og annen våtmark har blitt grøftet eller fylt igjen til andre formål.

Myr har blitt gjort om til dyrket mark og skog, mens elvedelta har blitt fylt igjen og brukt til industriområder og byutvikling. Det er nå forbudt å grøfte myr for å plante skog. Dette følger av skogbrukslovens forskrift om bærekraftig skogbruk.

Stortinget har nylig vedtatt endringer i jordloven for å stanse nydyrking av myr. Forbud mot nydyrking av myr vil bli fastsatt av Landbruks- og matdeparteme. Uttak av torv reguleres av plan- og bygningsloven. Der bestemmes også utstrekningen av området som kan brukes.

Ved vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves reguleringsplan. Torvuttak på mer enn 2dekar skal alltid konsekvensutredes. Utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning er det bare tillatt å ta ut torv til av alminnelig landbruksdrift.

Vi har mer enn 6naturreservater med myr og våtmark. Her gjelder det spesielle regler. Det er tillatt å gå i de fleste reservatene men ikke grøfte eller bygge hus og veier. Om lag prosent av myrene er vernet, mange av disse er i fjellet.

Oversikt over verneområdene og formålet med å verne dem finner du i Naturbase. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale om bevaring og fornuftig bruk av våtmarker. Konvensjonen er en avtale mellom landene om å ta vare på våtmarker i bred forstan både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker.

Konvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder, som landene forplikter seg til å ta spesielt vare på. Norge har områder på Ramsarlisten.

Artsdatabanken publiserer digitale, ekspertskrevne bestemmelsesnøkler, som gjør det lettere å identifisere og lære mer om arter i Norge. Innlands barskog med furu i Polen.

Kystbarskog i Hurum, med gran (venstre), einer (foran) og furu (bak og høyre). Barskog er betegnelsen på skog som for det alt vesentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll i nålene om vinteren. På nærings- og kalkrik jord i fjellet kan man finne arter som reinrose (Dryas octopetale), gulsildre (Saxifraga aizoides) og bergstarr (Carex rupestis).

I den korte snøfrie perioden på fjellet utgjør vegetasjonen en betydelig energiutvekslingsflate. Flere arter av bier og sommerfugler lever i myrområder. Der trives de på grunn av det åpne og ofte solrike landskapet. Forsvinner disse, forsvinner også multene, som man finner på myra, advarer.

Arter på nett er Artsdatabankens kilde til kvalitetssikret informasjon om arter. Tekst, bilder, bestemmelsesnøkler og kart – alt samlet på ett sted!

Mange artsgrupper er på plass, og flere kommer til etter hvert – følg med! Mange planter, insekter og fugler lever i myra. Når myrene blir borte, blir disse artene også borte. Mange fugler lever store deler av livet sitt i myra, og finner mat i alle insektene som lever her.

Andre fuglearter er helt avhengige av myra som rasteplass under høst- og vårtrekk. Dette gjør myren rik på arter, og opptil 1stk trives her. Hen i jordvannsmyrene er atskillig høyere enn i andre typer myrer (fra til 8).

Muligheter for unntak – Det kan selvfølgelig være enkelttilfeller der det er behov for nydyrking for å kunne opprettholde gårdsdriften. Arten er vanlig i alle våre havområder og en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk. Hvithval Begge er middels store tannhvaler som lever i arktiske farvann.

Sauesvingel (Festuca ovina), smyle (Deschampsia flexuosa), engsoleie (Ranunculus acris), blåbær (Vaccinium myrtillus), blåklokke (Campanula rotundifolia), skogstjerne (Trientalis europaea), gullris (Solidago virgaurea), geitrams (Chamaenerion angustifolium) og rød jonsokkblom (Melandrium rubrum) finnes også i lavlandet, men vi må anta at høyfjellstypene representerer egne økotyper. Barskogen er et viktig biom som gir næringsgrunnlag for enkelte hjortedyr, eksempelvis elg, som kan fordøye skudd av bartrær.

Av de øvrige 95% utgjør insektene omtrent halvparten og over halv- parten av disse er tovinger, dvs ulike arter mygg og fluer. Fjærmygg er den mest artsrike familien med over 5arter. Andre artsrike grupper er biller med 2arter og vårfluene med 1arter. Trær som vokser opp, vil skygge for mange planter som vokser der, og forandring av plantelivet påvirker hvilke dyr som kan leve der.

I tjern og innsjøer kan økende plantevekst føre til at grunne områder langs strendene utvikles til sump. Med tiden kan hele tjernet fylles opp med planterester og bli til en myr.