Merknad: Myra kan være bevokst, men da av få eller små trær. Myr bevokst med skog vises som skog, fordelt etter skogbonitet. Kartlaget brukes i Gårdskart, samt i Skograpporten som kan velges i Kilden under fagområde Skogportal. I jordregister blir omtrent den samme inndelingen brukt, men her er bebyg samferdsel, ferskvann, hav og bre, sammen med ikke kartlagt areal, gruppert samlet som "restareal&quot.

Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Myr kan dannes ved forsumpning, enten primært eller sekundært i en allerede dannet markmyr. Myr kan bli dannet ved gjengroing av innsjøer og tjern med oligotroft vann.

Utviklingen skjer i faser fra pionerfase, innsjøfase, myrputtfase, hvor det deretter dannes en minerotrof eller ombrotrof flatmyr eller konsentrisk høymyr. Langs vestre rødmerkede løype mellom Brunkollen og Haslumseter dukket denne lille nostalgiske idyllen opp: gammeldags naturløype langs bekk i bevokst myr, dekket av sporsnø og med tallrike dyrespor i skisporene.

Myr er økosystem med høy grunnvannstan der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Den går videre gjennom bevokst myr, før den stiger oppover gjennom Innerenglia til løypekrysset mot Urstrømsætra og Raudfjellet.

Herfra går den videre gjennom det trolske og trange Vesleskaret. Etter å ha kommet gjennom skaret, åpner landskapet seg, og du får utsyn nordover mot bygda og vestover mot vestfjella. Naust dalen strekker seg km østover på nordsida av Neadalssnota. De nedre dalområdene er relativt flate med myr partier og fururabber.

Det er generelt mindre skog her enn i Rornåda. Neådalen er også km lang og strekker seg sorostover inn mot sor-sida av Neådalssnota. Post ligger på en idyllisk bevokst myr. Men uansett om du kommer på stien sørfra eller nordfra, må du passere vindfall.

Dette er trær som ikke tålte tyngden av snøfallet vi fikk i vinter. Det spesielle er at vindfallene ser ut til å ligge omtrent på samme høydemetre. Spor i skispor Av Odd Tore Saugerud.

En liten bevokst myr som nesten ser ut som at den ligger i en stor gryte. Den virker også større enn hva kartet forteller. Posten henger der hvor myra ser ut til å smalne (sørover). Det fins også et par-tre tjern i Nedalen.

De har alle pussig nok fått havnet Haanktjern. Alt dette våte terrenget har gjort at Nedalen er blitt kjent for sin meget livskraftige stamme av mygg. Dyrket mark ( jorde) er forbudt å løpe på! SV): Tar en liten høyrebue for å bedre løpbarheten ( bevokst myr suger her).

Grei kontroll inn i posten, men det var verken skrent, høydepunkt eller stein i nærheten av posten, så står stille og lurer litt. Ser ut til at jeg har vært i nærheten. Nytt flatt høydepunkt.

Nedslagsfeltet i skytesektor er plant, bevokst myr. På sen ettermiddag kan vi få noe av de samme lysforhold som bane ved at skogen kan gi lys – skyggeeffekter. Utover dette er banen god å skyte på og det har blitt skutt mange gode resultater her.

Faktaarket ble generert 17. Kort om hva vervet innebærer: Holde oversikt over og administrere oppdatering av o-gruppas o-kart, samt skaffe oppdaterte kartfiler til alle som skal arrangere o-teknikk og løp, på egne eller andre klubbers kart, og komme med forslag til egnede områder. Betyr « myr bevokst med ris, kratskog».

Utenom myr – områdene kommer det inn hØyere vegetasjon. Dalsidene er delvis kraftig kupert og vegetasjonen er frodig. Terrengets art: NV-SØ gående flat elvebrink på Dokka-elvs Ø-bredd. Bevokst med spredte bjerk og unggraner.

I Nø en markant bergknaus. Behov for synonymer til MARK for å løse et kryssord? Mark har 3treff. Vi har også synonym til jorde, utmark og jordoverflate.

Enkelte av de store intrusivene, som ved Grønnberg, er til dels lagdelte og med pegmatittiske og felsiske differensiater. Vi lærer om myr: farlig myr, åpen myr, bevokst myr …. Stemplingsrunder –yeah! Stedsnavnet Bjørbekken indikerer at området har huset bever fra historisk tid. Bever finnes også i dag.

Betydelige bestander av vadefugl, blant annet den østlige arten gluttsnipe. Gode biotoper for skogsfugl og ryper. Området huser en stor bestand av storlom.

Mo, lyng­ bevokst myr, fjell og bartrær, bjørkeskog pyntet i høstens gulfarger, her og der noen enkle hytter og forblåste sletter – dette var egnens karakteristika. Berg og dal fulgte dal og berg. Utløpsbekken er på nordsiden og drenerer til Midtre Bjørnstadtjønn (gytebekk).

Søndre Bjørnstadtjønn har et maksimaldyp på m. Bunnen består av organisk materiale. Hallingdal opp mot Hallingskarvet. Jakta blir lagt opp i tett dialog med kunden.

Overnatting i erverdig eldre trehus min fra jaktområdet.