I biologi brukes begrepet for å oppgi bestanden av organismer av en bestemt type eller på et gitt ste men uttrykket brukes også som generell betegnelse på brensel fra trær og planter, gjødsel, skogsavfall og brenntorv til bruk i oppvarming. Biomassen omfatter både produsenter, konsumenter og dekomponenter (nedbrytere). Biomasse er den totale massen av alle levende organismer i et område. Man kan også snakke om en enkelt arts biomasse, for eksempel menneskepopulasjonens totale biomasse.

Globalt bidrar bioenergi med om lag prosent av den totale energiforsyningen. Bioenergi stammer fra materiale som har vært levende, (biomasse). Dette kan for eksempel være ved til oppvarming eller biodiesel fra planteoljer. Sola er hovedkilden til de fleste fornybare energikildene på jorda, dette gjelder også for bioenergi.

Dette er fordi sollyset er drivkraften bak plantenes fotosyntese (UngEnergi.no). Gjennom en kombinasjon av vann, COog sollys lager planten karbohydrater og oksygen. Karbohydratene brukes som energilager i planten. Vi sier at bioenergi er CO2-nøtryalt, fordi CO2en som blir brukt av plantene i fotosyntesen, blir sluppet ut igjen når planten dør.

Men om prosessen egentlig er CO2-nøytral, er en annen sak som vi skal komme tilbake til. Uansett har all biomasse sin opprinnelse i fotosyntesen, altså er bioenergi lagret solenergi.

See full list on ungenergi. Biobrensler er et brennbart stoff som har sitt utgangspunkt i biomasse, i motsetning til fossilt brensel. Ved eller briketter, for eksempel, er et fast, brennbart materiale som vi kan kalle biobrensel.

Men trekkdyr, som nevnt i innledningen, er ikke et eksempel på et biobrensel. Når du leser tekstene om fornybare energikilder, handler de ofte om forskjellige måter å produsere elektrisk strømpå.

Det er ikke tilfellet med bioenergi. Det går an å produsere elektrisitet, men det er oppvarming som er hovedbruksområdet til bioenergi.

I tillegg finnes det en rekke andre bruksområder, som kort og godt kan beskrives slik: 1. Oppvarming: Oppvarming, som er det vanligste bruksområdet i Norge, skjer ved å brenne ved i private hus, eller å brenne avfall i fjernvarmeanlegg. Vedfyring er miljøvennlig med moderne ovner og riktig fyring, men kan gi partikkelutslipp. Hvis du bor i by anbefales oppvarming via elektrisitet eller varmepumpe.

Fjernvarmeanlegg er lønnsomt hvis det er mye avfall fra industri eller restavfall fra husholdning. Da kan et fjernvarmenett forsyne et stort område med varme. Mange norske byer har dette.

Og man kan bruke biogass når det ikke er nok søppel å brenne. Alger er både mikroalger (encellede organismer) og makroalger (tang og tare), og de er veldig effektive til å omdanne energi i fotosyntesen. Les også: fjernvarmeanleg.

CO og de vokser svært raskt. Målet er å utvinne et drivstoff til kjøretøy fra algene. Det forskes på billigere metoder for innhøsting av alger, og utvikling av mer oljeholdige alger.

Man kan dyrke algene i store farmer, der de har god tilgang på vann og CO2. I tillegg kan algene høstes inn fra havet(Teknisk ukeblad), og her har Norge et godt potensial.

En fordel med dette er at det ikke bruker landareal. Eller tare på tanken? Er bioenergi CO2-nøytralt? Selv om planten slipper ut like mye CO2 som den tar inn under fotosyntesen, blir det brukt energikrevende prosesser på veien fra frø til ferdig produkt.

For eksempel går det an å lage biodrivstoff fra smør, men da må man tenke på at å lage smør fra melk krever energi. Et annet eksempel er at når plantene, f. Energien som kreves er ikke nødvendigvis fornybar energi. Men selv om bioenergi ikke er CO2-nøytralt, er den helt klart mer miljøvennlig enn fossile energikilder.

Bønder kan produsere bioenergi, men det hender at situasjonen blir framstilt som om det står mellom mat eller energi: arealer som kunne blitt brukt til dyrking av mat, blir brukt til å dyrke biomasse til energiformål. Bare 1% av matvarene som produseres i dag går inn i energiproduksjon. Det som skjer er at bøndene gjærer mais og får bioetanol.

Restene av maisen går til dyrefor. En av de viktigste grunnene til at bioenergi ikke er utbredt i større grad enn det er i dag, er på grunn av oljen (fossile energikilder). Man kan bruke bioenergi istedenfor olje, men oljen er mye billigere og enklere å fremstille. Hva hender da når eventyret tar slutt?

Forskere i USA og Tyskland har forsket på biomasse i mange år, men det er vanskelig siden det er usikkert om det er noe å tjene penger på. I det siste har de kommet frem til kjemikaler som kan erstatte petroleumskjemikaler, men det er for dyrt. All CO2en fra biobrenselet var her fra før.

I dag har vannkraft tatt over, men fortsatt finnes det hus der ved er den viktigste kilden til oppvarming. Ny teknologi har forminsket mengden partikler som slippes ut fra ovnene. Sammenlignet med resten av Norden bruker ikke Norge mye bioenergi. Spesielt i Afrika, Asia og Latin-Amerika er ved den viktigste kilden til oppvarming og matlagning.

Biodrivstoff anses som et lovende alternativ til dagens fossile drivstoff, ettersom det har potensial til å erstatte de fossile drivstoffene innenfor den eksisterende infrastrukturen for energiforsyning. En standard tillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret er 7tonn.

I motsetning til fossile energikilder som bruker millioner av år på å dannes er bioenergi en fornybar energikilde og nytt biomateriale vokser kontinuerlig fram. Ved å omforme biomateriale, altså plante- og dyremateriale, kan man skape energi. Før vannkraft og fossile brensler tok over var dette den viktigste energiressursen på jorda.

Tradisjonell bioenergi er fremdeles viktig i dag, og særlig i utviklingslan hvor moderne infrastruktur ikke er like godt utbygget. Når man snakker om bioenergi som en ressurs i dag er det som regel moderne bioenergi man tenker på. Kort forklart er alt som kan råtne potensielle kilder til bioenergi. Altså er planteprodukter, gjødsel, skogsavfall alle eksempler på bioenergikilder.

I tillegg er avfall fra husholdninger, næringsmiddelbransjen og industri gode kilder til organisk materiale. Fra industri og skogbruk får vi også råstoff som bark, halm, skogflis og ved. Disse ulike biomaterialene passer til ulike former for bruk og anvendes til varierende formål innen bioenergi.

Biomasse har et stort bruksområde, og bioenergi kan derfor være en trygg fornybar energikilde. Biomasse kan brennes direkte i ovner eller kraftstasjoner for å produsere varme eller strøm, og det kan omformes til olje og gass-substitutter. Biomateriale kan derfor bearbeides og brukes på mange ulike måter for å skape energi. Fire overordnede teknikkerer forbrenning, gassifisering, pyrolyse og anaerob nedbrytning.

På jakt etter en grønn strøm? Halvparten av dette var i form av privat forbruk. Ingen utslipp av drivhusgasser. Få utslipp av SO₂ og NOx.

Brukes moderne forbrenningsteknikker er det lave partikkel- og sotutslipp. Ikke alt kan drives av sol eller vind osv.

Betinget fornybar ressurs–må være nok organisk materiale til å ta opp CO₂ som blir sluppet ut slik at det blir fornybart. Dyrt og dermed lite satsingsområde 3. Kan føre til avskoging og matmangel om man ikke utvinner biomateriale på en bærekraftig måte. Biomasse dannes ved at planter og trær utnytter energien fra sollyset gjennom fotosyntese ved å produsere plantemateriale fra COog vann.

Energi fra biomasse er derfor foredlet solenergi, og er en fornybar ressurs. Trolig er bioenergi den mest brukte energiformen på jorda.

I mange tusen år har vi mennesker laget mat og varmet oss ved bålet, og den dag i dag har om lag halvparten av jordas befolkning biomasse som sin viktigste kilde til oppvarming og matlaging. Biomasse kan brukes som energikilde, og inneholder grunnleggende kjemiske bestanddeler som kan brukes til å bygge opp ny biomasse.

Ved en biokjemisk omforming av biomasse til energi blir de organiske stoffene i biomassen brutt ned av mikroorganismer. I søppelfyllinger blir det dannet metan som blir brukt som nyttig brensel. Statkraft driver to anlegg som utnytter biomasse i Tyskland – i Emden og Landesbergen.

Grønn energi oppstår ved å forbrenne gammelt trevirke i en kjele som lager damp til en dampturbin som produserer elektrisitet. Biomasse utnyttes i hovedsak til oppvarming og matlaging og er den viktigste energikilden for omtrent halvparten av jordens befolkning. Den enkleste form for utnyttelse er bålbrenning og blir mye brukt i utviklingsland.

I industriland blir uforedlet biomasse som ved brukt i ovner og peiser. Gassifisering: Biomasse varmes opp for å fremstille flest mulig brennbare gasser. Blant annet dannes syntesegass som kan brukes til ulike kraftformål, direkte til oppvarming eller til fremstilling av hydrogen.

Biodrivstoff regnes som et mer miljøvennlig alternativ, fordi forbrenning av biomasse er sett på som en del av det naturlige kretsløpet, altså klimanøytralt. Likevel er det ikke like enkelt i praksis. Dersom man regner med utslippene fra dyrking, transport og produksjonsprosess, er forbrenning av biodrivstoff langt fra CO 2-nøytralt.

Biogass er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, for eksempel i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning og kjennetegnes ved at prosessen forgår uten luft, i motsetning til aerob utråtning, som foregår med luft. I en anaerob prosess oppstår det biogass som hovedsakelig består av. Als Biomasse wird die Stoffmasse von Lebewesen oder deren Körperteilen bezeichnet.

Diese Stoffgemische werden mithilfe ihrer Masse quantifiziert. Gelegentlich gibt es zudem Ver, die Biomasse der gesamten Ökosphäre abzuschätzen. In der Energietechnik ist mit. Klimaendringer og økende mengder avfall er store utfordringer for samfunnet.

Det øker behovet for å utnytte biomasse og avfall i energiproduksjon.