Stort utvalg av gjerde. Rask levering og fri frakt. Kommunale regulering s bestemmelser kan regulerer retten til å sette opp gjerder, enten som en plikt til å ha gjerde, eller som et forbud. Også reguleringsbestemmelser kan medføre at gjerder ikke er tillatt.

Står gjerdet ditt ut mot vei, kan det vanligvis ikke være høyere enn meter. Du må også passe på at gjerdet ikke hindrer fri sikt ved gatehjørner eller utkjørsler. Sperrer det sikten, kan du pålegges å bygge om gjerdet. Her kan det også gjøres lokale unntak i områder med særegen bebyggelse.

Før du setter opp gjerde, levegg eller støyskjerm må du undersøke hvilke regler som gjelder for din tomt. Enkelte tiltak kan du søke om selv. Noen tiltak trenger du ikke søke om. Du kan søke selv dersom.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. Rett til gjerdehol og forbud mot gjerde, kan også følge av bestemmelser i reguleringsplan. Da fungerer gjerdet mer som avskjerming mot omgivelsene, og gjerne andre naboer.

Et slikt gjerde kalles ofte en levegg. Merk at gjerder kan ha stående eller liggende bord (planker som ikke er slått ned i bakken). Levegg er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støttemur og forstøtningsmur.

Muren kan være meter høy hvis den ligger minst meter fra nabogrensen. Minst en tredel av totallengden bør ned i bakken – jo dypere desto bedre.

Hos Byggmakker kan du kjøpe runde, ferdig spissede stolper. Disse kan slås ned med slegge, mens firkantede trestolper helst bør graves ned – spisser du stolpen, reduserer du virkningen av trykkimpregneringen. I bunnen av hullene setter du stolpene på en flat stein eller helle og fyller opp med stein og grus. Spikrer du fast et tversgående jordanker, sikrer du god stabilitet.

På toppen av hullet, over steinene, er det lurt å fylle på med betong. Bruk gjerne forskaling av papprør som plasseres på en liten bunnplate av betong.

La et kraftig armeringsjern gå gjennom hele røret og ned i bunnplaten, og støp fast stk. Stolpefestene støttes med t. See full list on byggmakker. Før du begynner å grave eller slå ned stolper, må du finne retningen ved å strekke en stram snor mellom første og siste stolpe.

Normalt er det tilstrekkelig med to rekker. Er gjerdet høyt, kan tyngden av kledningen gjøre at spikerslagene bøyes ned på midten. Da kan du eventuelt sette inn et ekstra spikerslag på midten, e. Et gjerde kan være bare en markering av tomtegrensen, det kan konstrueres for å holde hunden inne eller uvedkommende ute, skjerme mot støy eller vin skape hyggelige uterom eller rett og slett være et dekorativt element på tomten.

Om gjerdet skal ha stående eller liggende kledning er en smaksak, og avhenger også av hustypen, om terrenget er flatt eller fallende, og så videre. Vi skiller gjerne mellom lave gjerder og levegger, som igjen kan inndeles i skjermer mot støy, vind eller innsyn.

Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn omgivelsene, men også husets stil. Skal gjerdet skille to eiendommer, er det viktig at du blir enig med naboen om hvordan gjerdet skal utformes, hvem som skal bære kostnadene og hvem som skal vedlikeholde gjerdet. Et liggende gjerde er enkelt å bygge.

Du trenger ingen horisontale spikerslag. Med et liggende gjerde med bare ett bord – mer eller mindre kraftig – får du et enkelt markeringsgjerde, og med to eller flere bord et høyere gjerde med mer stengselsvirkning. Bordene kan ligge etter hverandre i rett linje, eller de kan legges litt hellende over to eller tre stolper. I skrånende terreng kan bordene enten følge terrengfallet, eller bygges med horisontale, avtrappede bord.

Bruk to spikerslag, som trekkes litt opp fra bunnen og ned fra toppen av gjerdet. Et høyt gjerde kaller vi en levegg – egentlig en vegg som skal skjerme mot vind.

Prøv å tilpasse leveggen til huset. Det lønner seg å kappe. Har huset stående kledning, blir det vanligvis mer harmonisk om leveggen også har det, og tilsvarende med liggende kledning.

Husets byggestil har også betydning: Et funkishus kan godt ha et enkelt, spinkelt gjerde, mens et hus med frodige detaljer godt kan ha et romantisk, utskåret gjerde. For å unngå å gi leveggen en utpreget for- og bakside, kan du legge kledningen dobbelt, eller fordele den mellom de to sidene. I vårt klima er det viktig at terrassen skjermes mot vind. En riktig plassert levegg kan gjøre underverker på en forblåst tomt.

Vær spesielt oppmerksom på at smale åpninger mellom bygg på tomta kan forsterker vinden. Slike åpninger bør tettes med en levegg.

Om vinteren kan snø være et problem, særlig hvis det fonner seg i innkjørselen eller foran inngangsdøra. Vi snakker gjerne om fremherskende vindretning, og ofte vil vinden få ekstra fart rundt ett spesielt hushjørne og legge fra seg snøen der vi helst ikke vil ha den, for eksempel i innkjørselen. Vær obs på at snøen vil samle seg på lesiden, inn mot skjermen, så sørg for at leveggen plasseres et stykke unna innkjørselen.

Skal leveggen skjerme mot vin bør den ikke bygges helt tett. Grunnen er at det på lesiden av en tett vegg vil oppstå turbulens, vindvirvler, samtidig som vinden løftes over veggen. En levegg laget av tynne lekter med mange åpninger skjermer dårligere mot innsyn enn en vegg av brede bord. Går eller kjører du forbi en slik levegg, vil den nesten ikke gi noen visuell skjerming i det hele tatt, fordi øyet vil tolke det som en film.

Dette kan være negativt hvis du ikke ønsker innsyn, men positivt hvis du ønsker et gjerde som skal ta minst mulig av en vakker utsikt. Den kan gjerne være dobbel med isolasjon i midten av veggen.

Den må være så høy som mulig og minst bryte siktelinjen mellom støykilden og mottakeren. Den bør helst knyttes til en fast konstruksjon, som en voll, et hus, garasje eller bod på minst en side, og ikke være så kort at støyen går rundt skjermen.

Gjeldende regelverk: meter høy når den er minst meter fra nabogrensen, meter høy når minst meter fra nabogrensen. Endring: Inntil meter høy når den er minst 1. For bredere gjerder er dette selvfølgelig også en aktuell regel. I tillegg til disse standardreglene finnes derimot et utvalg av spesielle regler i naboloven om gjerder som det også er lurt å se på.

Tette plankegjerder blir definert som levegg og ikke gjerde, og da gjelder andre regler. Da må du søke kommunen om tillatelse hvis det skal settes i grenselinjen og være mer enn meter langt.

Les også: Disse tingene kan du bygge uten søknad. Fritaket gjelder de fleste type gjerder med åpen konstruksjon. Hekk i stedet for gjerde.

Også hekk langs nabogrensen omfattes av grannegjerdeloven. Der finner du regler om oppsetting, endring og vedlikehold av gjerder – både fellesgjerder som står i en tomtegrense, og gjerder som står på egen tomt. Før du setter i gang med et gjerde – prosjekt, kan det være en god idé å studere hva loven sier. Gjerdet må altså ikke være helt tett.

Ifølge staten er det lov å bygge gjerder som er enkle og åpne, så lenge de ikke er høyere enn m. Står gjerde mot vei må du passe på at det ikke hindrer sikt ved gatehjørner eller utkjørsler. Skal du sette opp gjerde mot naboen, må du ta hensyn til naboen. Reglene som kan tvinge naboen til å betale for gjerdet ditt Du har rett til å gjerde inn din egen tomt.

Har naboen i tillegg stor nytte av gjerde, kan du også kreve at dere deler regningen. Garasje, uthus, hobbybod og liknende på inntil mkan bygges inntil meter fra nabogrensen.

Bygget kan ha en mønehøyde på opp til meter og en gesimshøyde på opp til meter.