Uttrykket blir ofte brukt for å hevde at dagens verden er global, mens den tidligere var lokal. Små land har ikke de samme ressursene til å lage fjernsynsserier, de kjøper heller inn serier fra store produsenter.

Kulturell globalisering handler om fremveksten av en slags “global kultur”, et stadig større sett av referanser som mennesker i alle verdens land forholder seg til. Ungdom over hele verden hører på den samme musikken, har de samme heltene og ønsker seg de samme statussymbolene.

Forskerne er uenige i oppfatningen om hvilken grad av felleskultur dette innebærer, men det er i hvert fall klart at tendensen er økende. I tidligere tider var det dessuten bare de øverste samfunnslag som fulgte internasjonale trender, nå gjelder det alle. See full list on forskning. På den ene siden bruker politikerne stadig mer av sin tid på deltakelse i internasjonale eller globale institusjoner hvor overnasjonale strategier og spilleregler diskuteres og samkjøres.

På den andre siden finnes det i dag knapt et saksfelt hvor politikerne utelukkende kan forholde seg til et rent nasjonalt perspektiv. Omfanget av internasjonale regelverk og forpliktelser er enormt, dessuten kan man få store problemer (f.eks. med rentenivået) dersom man prøver å gå sin egen vei uten hensyn til at man er koblet på et internasjonalt system.

Den internasjonale handelen har aldri vært større i dag, og mesteparten av den foregår innad i og mellom transnasjonale selskaper som opererer over hele verden. Samtidig er kapitalmarkedene deregulert, hvilket betyr at det ikke lenger finnes noen standard med fast verdi. Valutasvingningene som følger av dette er blitt utgangspunktet for en av verdens største næringer – valutaspekulasjon.

Selv et land med god økonomi kan havne i krise dersom det skjer store valutasvingninger i et annet land – vi er vevd sammen i et slags skjebnefellesskap. Utallige forskere har forsøkt å forstå dynamikken i denne prosessen, og alle universiteter og læresteder med respekt for seg selv studerer fenomenet.

Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er svært viktig, fordi den har skapt en enorm mobilitet. Alle anerkjenner også at politiske og økonomiske interesser utgjør sentrale drivkrefter, men det er stor uenighet om hvilken av disse faktorene som har føringen. Rett etter andre verdenskrig var det størst oppmerksomhet rundt den politiske globaliseringen, man ville samle all verdens folk i en global organisasjon (FN) for å sikre freden.

Senere ble den kulturelle globaliseringen viktigst, ikke minst motivert av ønsket om å begrense den såkalte “amerikaniseringen” som raste over kloden. I dag er det den økonomiske globaliseringen som står i fokus.

Historikere påpeker til stadighet at økonomien var omtrent like globalisert før 1. Men i praksis er en slik vurdering f. Grunnen til at landene forplikter seg til å følge slike spilleregler, til tross for at de ofte er upopulære blant de som må lide, er at internasjonal arbeidsdeling har vist seg å være en effektiv vei til velstand. Vi har nærmest gitt opp å produsere f. På samme måte som globalisering er en prosess, er også utviklingen i WTO en prosess.

Nedbyggingen av handelshindre, som gjerne kalles liberalisering, er nemlig langt fra målet om full frihandel. Alle land har spesielle preferanser som gjør at de vil skjerme deler av sitt eget næringsliv, og WTO-samarbeidet handler derfor først og fremst om å forplikte landene til en gradvis nedtrapping av slike buffere. I Norge og i EU-landene er det først og fremst landbruket som skjermes.

Det Vesteuropeiske landbruket ville blitt fullstendig utkonkurrert av andre land dersom vi ikke hadde subsidiert det og lagt toll på. Det er den økonomiske globaliseringen som gjør at vi nå har fått en stadig mer fremtredende politisk debatt for og mot globalisering.

Tilhengere av den økonomiske globaliseringen argumenterer med at globalisering er bra fordi det skaper velstand for alle. I tråd med “likebehandlingsprinsippet” hos WTO, hevdes det at frihandel er en voldsom motor for effektivitet og dermed vekst.

Kritikerne av økonomisk globalisering tar vanligvis utgangspunkt i statistikk som viser at de globale forskjellene mellom fattig og rik øker, liberalisering til tross. BNP per innbygger har også sunket i en rekke regioner, som i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. Her handler det om hvordan transnasjonale selskaper underminerer nasjonalstatenes muligheter til å ta styre utviklingen.

På den andre siden opererer de ofte med datterselskaper i såkalte skatteparadiser, slik at deres store inntekter ikke kanaliseres tilbake til fellesskapet. Et eksempel på hvor mektige de er blitt fikk vi da USA nylig fikk sparket lederen for FNs klimapanel. Det skyldtes (i følge en rekke anerkjente amerikanske medier, forskere og opposisjonspolitikere som Al Gore) at oljeselskapet ExxonMobil ikke ønsket ham.

Bush-administrasjonens nære forbindelser til oljeindustrien regnes også som årsaken til at USA ikke signerer Kyoto-protokollen om red. De frihandelsvennlige globaliseringstilhengerne erkjenner at mye av kritikken er relevant, men slår gang på gang fast at fokus må rettes mot nasjonalstatene og ikke globaliseringen i seg selv.

Det er nasjonalstatene som bestemmer WTOs regler, det er nasjonalstatene som lager handelshindre, det er nasjonalstatene som lar de transnasjonale selskapene få stadig mer makt og innflytelse. Dersom man er uenig i nasjonalstatenes bestemmelser, ja så får man prøve å påvirke nasjonalstatene til å handle annerledes.

Debatten om globaliseringen, inkludert den politiske kampen knyttet til den økonomiske utviklingen, har langt fra fått noen konklusjon. Men noe er man i ferd med å bli enige om, og noen myter er punktert. For det første er det stadig mindre som tyder på at globalisering av kulturen betyr en ren ensretting.

Det er riktig at mange språk og kulturfelleskap er i ferd med å forsvinne, men denne historiske prosessen er det først og fremst nasjonalstatene som har ansvaret for gjennom sin i. Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene. Handel og arbeid I de ulike kategoriene vil globaliseringens fordeler og ulemper listes.

Politikk i globalisering handler om hvordan land går sammen om ulike avtaler, forbund og fellesregler for å forbedre det internasjonale samfunnet. Av andre felles allianser har vi FN (Forente nasjoner) som består av 1medlemsland. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel.

FN sitt hovedmål er å opprettholde fre sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Til dette bruker FN blant annet den internasjonale domstolen i Haag, som skal sørge for at internasjonale lover blir fulgt. Norge er også med i NATO, som er en forsvarsallianse med land fra Europa og Nord-Amerika.

Er man et medlem har man en sikkerhet i at hvis et NATO-land blir angrepet, angriper det alle NATO-land. Slike politiske allianser reduserer krig og knytter land tettere sammen. Fordeler Når hele verden er knyttet sammen gjennom handel, alle land med populasjoner som krever sitt utvalg av goder, er konsekvensene av krig blir forandret fra hva de var før.

Supermakter som Kina. Denne innflytelsen har blant annet ført til norsk hiphop- og elektronika-musikk, samt trender innenfor mote, mat, film og kunst.

Fordeler Ettersom det er mer innvandring og flere åpne forhold mellom landene, blir også kulturforskjellene gradvis mindre og man opplever som oftest en større grad av åpenhet ovenfor nye kulturer. Dette har blant annet resultert i helt nye matvaner, som pizza i Australia og taco i Norge.

Nye sjangre dannes ettersom grener og tradisjoner innenfor kunst og kultur blandes sammen, noe som fører til en konstant utvikling. Ulemper Etterhvert som ulike kulturer blir mindre fremmede, føler også flere land at de gradvis mister sin egen identitet.

Flere er redde for å miste sin nasjonalsjel og sine tradisjoner, og ender i noen tilfeller opp med å gjøre motstand mot innflytelsen fra andre kulturer. EU eller handelsavgifter og -tariffer for å kontrollere import og eksport.

Avgifter og begrensninger iverksettes for å kontrollere en nasjons økonomi. Fordeler Ved en felles valuta som euro mellom flere EU-land oppnår man en høyere grad av prisstabilitet, noe som bidrar til å for eksempel begrense inflasjon. I tillegg er det enklere å sammenligne priser på tvers av landegrenser når man har samme valuta, og dermed øker konkurransen i markedet ved at man kan finne det billigste alternativet.

Det er også blitt mindre avgifter forbundet med valuta-veksling osv. Etterhvert som teknologien har forbedret seg har handelen økt for hvert år som går, og er idag en enorm industri som knytter hele verden sammen. Dette betyr at internasjonal handel har hatt en enorm oppgang, som fører til at utvalget av varer øker på et nasjonalt nivå.

Nå kan du kjøpe det meste du har lyst til i en butikk der du bor, og hvis du ikke får tak i akkurat det du vil ha så kan du bestille det på Internett. Tidligere dyre og sjeldne produkter som appelsiner eller fyrverkeri har nå blitt billig allemannseie. Selskaper som Amazon og Paypal har gjort det mulig for enhver med en datamaskin å bestille bortimot hva som helst fra hvor som helst, og med minibanker og nettbanker har man fått en helt annen kontroll over.

Med globaliseringen har vi fått økt flyt over landegrensene. Det er økt flyt av varer gjennom handel og økt flyt av mennesker som er på reise eller flytter dit arbeidsplassene er. Men også flyten av tanker, informasjon, nyheter og bilder er en del av globaliseringen. Hva er kulturell globalisering/ Gi eksempler på hvordan mennesker som lever i fattige lan blir påvirket av globaliseringen.

Takket være globalisering vet vi i dag mye mer om kultur enn det vi gjorde før. Vi får et åpent syn på andre kulturer og tradisjoner, og vi har fått mange spennende innslag i vår egen kultur. Blant annet nye matretter, dansestiler, musikk og språk. Coca-Cola og McDonald’s er ofte tatt som eksempel på en kulturell globalisering.

Overføring av makter fra nasjonale myndigheter til overnasjonale organisasjoner, forsøk på å skape internasjonal rettferdighet og økning i migrasjon er noen av kjennetegnene ved dette fenomenet. Eksempler på globalisering Fører til Du kan definere prosessen med globalisering som reduksjon av avstandene mellom landene, åpenbart ikke i bokstavelig forstan men med hensyn til forskjellene mellom dem i de ovennevnte planene.

Det gir tilgang på teknologi, muliggjør læring og våre naturressurser får økt verdi. Det er der mange, der glæder sig over, men modstanden mod globaliseringen står også stærkt på grund af globaliseringens påvirkning af nationale kulturer og sociale forandringer.

Historien har mange eksempler på at nye handelshindringer er en veldig dårlig idé. I denne oppgaven vil jeg ta for meg eksempler på denne formen for globalisering, og drøfte ulike årsaker til at dette foreløpig ikke er særlig utbredt på folkemunne. Politisk globalisering er noe vi hører mindre om.

De andre to er Religionsvitenskap og Samfunnsvitenskap. De som ser flest negative sider ved globaliseringen, hevder at den først og fremst innebærer at det nettopp er noen få ideer, levemåter og idealer som blir globale eller verdensomspennende.

Eksempler på bruk med ordklasser Eksempel på bruk av ordet globalisering i setninger med ordklasser. Flytte markøren over et ord for å se hvilken ordklasse det tilhører.

Vi bruker ordet globalisering når vi snakker om utviklingen innenfor økonomi, kultur, politikk og miljø.