Grantre

Et grantre kan i spesielle tilfeller bli ca. Hurtigvoksende gran har løs og lett ved. På myrlendt og næringsfattig jord vokser den langsomt og får mer kompakt ved. Veden er gulhvit og mangler kjerneve og kan derved lett råtne innenfra, i motsetning til furu.

Veden består av døde trakeider med linseporer og levende parenkymceller i margstråler. Trakeider er mindre utsatt for kavitering, sammenlignet med vedrørselementer som finnes sammen med trakeidene hos løvtrær. Vridningsveksten hos gran kan man observere når barken har falt av treet. Mer omdannet humus er gjennomvevd av sopphyfer som står for en vesentlig del av nedbrytning.

Liten nitrifikasjon gjør av hovedformen av nitrogen blir ammonium. See full list on mn. Dette gir forskjell i energiutveksling ved bakken vår og høst når man sammenligner løv- og barskog.

Jorda forblir kald i barskog og gir saktere nedbrytning av strøfall. Barskog har ikke vårflora (våraspekt) på samme vis som i løvskog.

Før bladene kommer i løvskog om våren øker temperaturen i skogbunnen Vårgeofytter i skogbunnen om gir lagring av næring i økosystemet, og disse bruker nitrat mens løvtrærne er lite fysiologisk aktive. Om sommeren er det tilnærmet likt mikroklima i skogbunnen hos løv- og barskog. Bartrær vokser raskere enn løvtrær i temperert klima. Barnåler starer assimilasjonen tidligere om våren og holder på lenger om høsten, motvirkes av høyere assimilasjonsrate hos løvtrær.

Frøet inneholder fett og næringsrik opplagsnæring og dette utnytter grankorsnebb, spetter, ekorn og smågnagere. Spetter henter kongler som de setter fast i naturlige spekker eller kiler i trær, hvoretter de hakker ut føene. Konglene ser pjuskete opphakkete ut og kan samles i store menger under treet (spettesmie).

Om våren kan man se store mengder granskudd på snøen, hvor ekorn har spist hannblomsterstand (granlus). Kongler utnyttet av ekorn (Sciurus vulgaris) eller gnagere er mer snauspist. Ekornet sittet opp i grantre et eller på en tue, stubbe med god oversikt over omgivelsene, hvor kongleskjellene blir gnagd av for å komme til frøene. Avhengig av hvordan ekornet holder konglen danner avslutningen av gnaget av kongleskjell mot midtaksen en flik mot venstre eller høyre avhengig av ekornindivid.

Smågnagere velger en m. Kortere daglengde gir signal om kommende vinter, og forskjellige økotyper (provenienser, klimaraser) reagerer forskjellig på en viss daglengde. Jo lenger mot nord gran vokser desto lenger blir den kritiske daglengden som induserer vekstavslutning og start av herdingsprosessen. Ved skogplanting må man velge frømateriale fra samme breddegrad.

Høy temperatur gir raskere vekstavslutningsrespons ved kort dag. Lav nattetemperatur bidrar også til vekstavslutning, men dette tar lenger ti 5-uker, og gir generelt dårligere knopper.

Grantre

Hvis man tar en grankvist og åpner opp enden inn til knoppen kan man se at størrelsen av endeknoppen varierer med temperaturen i løpet av vinteren o. På landet i gamle dager, også fra min barndom, ble granbar ble lagt ved veien der hvor gravfølget dro forbi nabogårdene. Godkvae, en spesiell hard og sprø harpiks på granstammen, og den ble i våre unge år brukt som tyggegummierstatning. Den ble fiolettfarget når man tygget på den.

Vi sugde og tygget på unge gulgrønne granskudd om våren. Kløyvd ved fra gran, biomasse laget i fotosyntesen fra CO vann og mineralnæring.

Ved har lav entropisom skyldes den ordnete strukturen i molekylene som utgjør veden. Når ved brenner (oksidasjon ved høy temperatur) i en irreversibel prosess øker entropien, og det frigis varme. Er ikke vertsvekslende.

Sporehoper lages om våren. Soppen er en brunråte som bryter ned cellulose, men ikke lignin, og gir derved brunfargete vedbiter med rette kanter.

Grantre

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) brunråte på gran. Det kjukeinfiserte grantreet får en svakhetssone og brekker 1-meter over bakken. Rotkjuke (Heterobasidion annosum) gir også store råteskader. Kraakefot Hvor granskogen staar rank, læg i læg, bortigjennem lien, bliver der liden plads til andre vekster, – alene nogle gamle furuer, som rester af ældre, ensartet furuskog, den granen har fortrængt.

Og granens tætte skygge udrydder enhver vekst paa skogbunden. Kun den blege sop finder der et tilholdssted. Granrustsopp om våren. Men er granskogen mindre tæt, – slipper den blot nogen sol ned til skogbunden, da myldrer der frem vekster i hobetal.

Blaabær og tyttebær. Men indimellem lyng og over mose kryber kraakefotens rentgrønne, skjæggede strenge. Linnæa borealis:Hvor granerne staar ranke, og mosen ligger fin og jevn mellom de slanke stammer med solstreif udover, – der kryber barskogens barn, linnæa, henover sten og stub, sendende sine smaaklokker parvis op mod de svaiende grankviste ovenover. Borrebæk: Planteskitser.

Vanlig gran, Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i slekta gran i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen heilt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre heimlige tre i Norge blir så høge som grana. Slekta har 29—arter, avhengig av hva som blir regnet som arter eller underarter.

De som bygde hus før oss vurderte i større grad egenskapene til hvert enkelt tre. La oss starte med en tur til skogs for å se hvordan grana, vårt viktigste skogstre, blir gode materialer til huset du skal sette i stand. Dyrking av gran til privat bruk gjøres hovedsakelig for å dyrke juletrær eller en og annen enkeltstående gran i hagen.

Det finnes flere større juletreavlinger for kommersielle formål, da det finnes et stort marked for dette – men naturligvis kan man dyrke frem enslige graner i hagen også, enten fra frø eller ved hjelp av små planter. De granene som vanligvis brukes som julegraner, kalles rødgran, og tilhører samme art. Som hageplante anses granen for å være ganske lettdyrket, og man kan velge og vrake blant mange ulike sorter, alt fra klassisk granform til krypende plante.

Dessuten finnes den også i flere ulike fargevarianter, og du kan finne graner i nyanser av både blått, gult og grønt. For å ha de beste forutsetninger, vil granen gjerne stå i sol til halvskygge, og gjerne vestvendt. Den går fortsatt an å plante på mørkere steder, men da trenger man også være tålmodig, ettersom granen da vil vokse saktere, og den pleier heller ikke bli like tett.

Yngre graner kan trenge hjelp til å beskyttes mot solen på begynnelsen av våren for at granens barnåler ikke skal tørkes ut, mens de eldre og større variantene i stedet kan dra nytte av et markdekke av løv. På høsten, før vinteren kommer, er det også bra å vanne der du har plantet granene, ettersom jorden helst skal være fuktig når vinteren kommer.

For deg som har brukt gran til å fyre i peisen, vet du at den gir fra seg en herlig knitrende lyd der inne i peisen, som mange forbinder med juletiden. I tillegg utgjør grantømmer hele % av all råvare vi har i våre norske sagverk, og det er først og fremst innen byggindustrien vi bruker dette tømmeret.

Grantre

Foruten alle produksjonsrelaterte formål, er granen også godt likt av mange dyr, og lokker ofte til seg både ekorn og fugler. Konglene byr på frø som mange dyr og fugler gjerne gnafser i seg på høsten og vinteren – så for deg som liker å få besøk av d. Klimaet er i endring og blir fuktigere, samtidig som fritiden stadig blir mer verdt.

Vår egen merkevare ULTIMALT er utvendig kvalitetskledning av innlandsgran som råtebeskyttes på alle fire sider før vi legger på et strøk grunning og et mellomstrøk med valgfri farge – påført under perfekte innendørs forhold. Treet er tvekjønna og blømer i mai–juni. Kronen er som oftest spiss kjegleformet med kransstilte grener.

De mørkegrønne nålene er firkantete, stive og spisse. Finn veibeskrivelse, kontaktinfo, regnskapstall, ledelse, styre og eiere og kunngjøringer. Kunstig grantre, juletrær, kranser, nisser, gullstjerne, julestrømper.

Og 3LED lys har dette kunstige treet en naturtro utseende. Naturens verden ( NRK P1) har, med hjelp fra lytterne, funnet frem til landets største trær. Det gjelder bare å unngå de klassiske juletretabbene. Søster har her samlet noen kvister av et grantre og festet stilkene sammen med en stål tråd slik at granen vider seg ut i bunnen og danner selve kroppen til nissene.

Hun har fortsatt med noen flere lag kvister oppover, til å hun har en nisse som er så høy hun har ønsket å ha den.