Mager fisk inneholder under % fett per 1gram rå filet, mens halvfet fisk har mellom 2–% fettinnhold. Breiflabb, torsk, sei og alaska pollock er blant de magre fiskeslagene, mens rødspette, steinbit og kveite er eksempler på halvfete fiskeslag. Laks, ørret, sild og makrell er noen typer fet fisk.

Halvfet fisk inneholder 2-% fett (2-g fett per 1g rå filet). Typiske halvfete fisker er uer, steinbit, vårmakrell, røye, kveite og sjøørret.

I denne gruppen finner du vinter – og sommersil høstmakrell, ål, brisling, ørret og laks. Fisk deles inn i halvfet, fet og mager fisk.

Fisk er nøytralt på smak og kan derfor brukes i mange retter med ulikt tilbehør, og til alle måltider i løpet av dagen. Hvit fisk er som regel mager eller halvfet fisk, og inneholder nesten bare proteiner på samme måte som en kyllingfilet.

Rød fisk inneholder en kombinasjon mellom proteiner og sunt fett, sier Danielsen. For øvrig inneholder også fet og mager fisk B-vitaminer og en rekke andre mineraler. Ren fisk er derimot fri for karbohydrater, sukker, fiber og vitamin C. Fet og halvfet fisk som laks, ørret, sil makrell, og kveite har et høyt innhold av marine omega-3-fettsyrer.

Dette kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, og er viktig for hjernens funksjon da store deler av hjernen er bygget opp av disse sunne fettsyrene. I kosten finnes vitamin D naturlig i fisk og fiskelever. I fete fiskearter finner vi et høyere innhold sammenlignet med halvfet fisk.

Inntak av omega 3-fettsyrer i svangerskapet, enten gjennom mat eller tilskud kan redusere risikoen for fortidlig fødsel og for lav fødselsvekt. Det er først og fremst salt og fettinnhold i råvaren som begrenser holdbarheten i fryseren.

Fett harskner (oksiderer) ved alle temperaturer, også i fryser. Fisk inndeles i ulike grupper avhengig av fettinnholdet: Mager, halvfet og fet fisk. Eksempler på mager fisk er torsk, sei, hyse, rødspette og breiflabb. Av skalldyr spiser vi i Norge i hovedsak reker, blåskjell, krabbe, kreps, kamskjell og hummer.

Mellomfete fisker inneholder 3-% sunt fiskefett fordelt på lever og muskler. Klikk på en fisk for å få opp informasjon om den.

Tunfisk regnes som en halvfet fisk, og inneholder derfor mindre omega-og vitamin D enn sil laks og makrell. En porsjon med fet fisk vil for eksempel dekke dagsbehovet for både de marine omega-3-fettsyrene og vitamin D. Det betyr at både mager, halvfet og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 2gram av inntaket bør være fet fisk.

I tillegg inneholder fisk en del jern og B-vitaminer. Kan jeg bli allergisk av fisk/ Noen er allergisk mot fisk. De kan få astma og bli tungpustet, få utslett og rennende øyne og nese. Magre fisker inneholder lite fett (0-%).

Skal du få i deg vitamin D fra disse fiskene, må du bruke fiskeleveren. Dette fettet motvirker utvikling av hjerte-karsykdommer, enkelte kreftformer og visse betennelsessykdommer. Disse fettsyrene dannes av plankton i havet og føres opp gjennom næringskjeden via fisk til mennesker. Fisk og sjømat er viktige kilder for livsnødven-dige næringsstoffer som protein, vitamin B 1. FRISTENDE FISK: En gøyal presentasjon gjør sjømaten mer fristende.

Ellers er fisk og sjømat gode kilder til selen, jod og B12. Alle disse er viktige for mange funksjoner i kroppen. Fet fisk og tran er hovedkilde til vitamin D. Fisken er halvfet og smøret fett. Her velger vi en sentral-burgunder.

Fisk, særlig fet fisk, er vår beste kilde til både omega-og vitaminto næringsstoffer som mange av oss får i seg for lite av. Spiser du fiskepålegg noen ganger i uken, løser du dette problemet.

I fiskepålegg brukes laks, makrell og sardiner (brisling). For de høyest eksponerte var måsegg en vesentlig kilde, men for de fleste var de viktigste kildene fet og halvfet fisk og meieriprodukter. Inntak i Norge er omtrent på samme nivå som i andre vesteuropeiske land. Du får mettet fett fra melkeprodukter, ost, smør, hard margarin og storfekjøtt.

Enumettet fett får du bl. De beste kildene til omega-fettsyrer er fet fisk og tran.