Kjernejournal demo

Godkjenningsprøven er fra 1. Helsepersonell skal lese informasjonen i veiviseren før kjernejournal tas i bruk. Veiviseren tar om lag ti minutter å lese. Du kan prøve deg fram i kjernejournal i en egen demoversjon.

Både du som innbygger og helsepersonell har tilgang til informasjonen i denne tjenesten. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal. Her finner du teknisk informasjon om hvordan du får tilgang til kjernejournal. Legemiddelreaksjon De vanligste reaksjonene av denne typen er på ulike typer antibiotika og betennelsesdempende medisiner.

Kjernejournal demo

Eksempler på slike reaksjoner er pusteproblemer, hevelse i munn eller svelg, blodtrykksfall, kraftig hjertebank, kramper eller forvirring. Man kan også få en annen form for alvorlig reaksjon.

Mer vanlige bivirkninger, som for eksempel lett kløe i huden eller kvalme, skal ikke registreres som kritisk informasjon. Annen allergi Dette kan være alvorlige reaksjoner forårsaket for eksempel nøtter, skalldyr, bukkehornkløver eller insektgift.

Reaksjonene kan være de samme som for legemidler. Mer vanlige allergier som lett pollenallergi som for eksempel gir kløe, rennende øyne eller nese, og matvareoverfølsomhet som for eksempel gir diaré, skal ikke registreres som kritisk informasjon. See full list on helsenorge.

Kjernejournal demo

Noen ganger må det tas ekstra hensyn ved valg av utstyr eller prosedyre ved anestesi (narkose). Det kan for eksempel være trangt i svelg eller luftrør, noe som gjør det vanskelig å sette inn en slange i halsen, eller avstivet nakke som gjør det fysisk umulig å bøye hodet bakover. Dette er informasjon som også står på gult «Anestesi problemkort» som du kan ha fått på sykehuset.

Dette er tilstander eller sykdommer som det kan være vanskelig å oppdage, og som kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling om de overses. Noen eksempler på slike sykdommer eller tilstander: 1. Malign hypertermi 8. Operert ut milten 9. Utposing på hovedpulsåren (aorta-aneurisme) Ikke alle kroniske sykdommer skal registreres i kritisk informasjon, men det finnes mange flere sykdommer og tilstander som skal registreres enn de eksemplene som er nevnt over.

Det er derfor viktig at du snakker med legen din om dette. Behandlinger Eksempler kan være cellegiftbehandling, strålebehandling, dialyse, LAR, at man står i transplantasjonskø, eller har psykiatrisk kriseplan.

Implantater Dersom du har fått transplantert et organ, har permanente proteser eller operert inn fremmedlegemer, skal dette registreres. Det er kun implantater eller proteser som påvirker behandlingsvalg i en akuttsituasjon som skal registreres under kritisk informasjon.

Eksempler på implantater som bør registreres er pacemaker, hjertestarter (ICD), medisinsk pumpe, implantat i øret og intrakranielle klips. Vanlige hofte- og kneproteser skal normalt ikke registreres. I noen tilfeller kan du i samråd med din lege ta beslutninger som avviker fra vanlige rutiner og retningslinjer. Situasjonen omfatter både akutte og forutsigbare tilstander eller hendelser.

Et slikt ønske er gyldig i maksimalt ett år, før du må gjøre en ny vurdering. Ditt ønske skal respekteres, men det er likevel viktig å merke seg at det er ansvarlig lege som har ansvar for å beslutte om man skal unngå å gi behandling. Annen prosedyreendring Du har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter dersom det er på grunnlag av en alvorlig overbevisning. Dette kan for eksempel være avtale om åpen retur til sykehuset, kontaktperson ved forverring av.

Smittsomme sykdommer kan påvirke behandlingen du får av helsepersonell, for eksempel ved valg av antibiotika og medikamenter som kan hemme immunsystemet ytterligere. Et eksempel på smitte som skal registreres er MRSA ("Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus").

For å kartlegge mulig smitte av MRSA vil du ved en sykehusinnleggelse bli spurt om du har vært hos lege eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste månedene. Det er heller ingen planer om å flytte noe av dette ut av Norge.

Det er bare du som får tilgang til din kjernejournal via helsenorge. Veileder for bruk av kjernejournal. Mer informasjon kan leses på ehelse.

Helsenorge har kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og rettigheter, og digitale tjenester som bytt fastlege, e-resepter og kjernejournal. Hvem som kan ha en nasjonal kjernejournal § 4. Innholdet i en nasjonal kjernejournal § 5. Melding av opplysninger til kjernejournalen § 6. Rett til innsyn, varsel, retting, sletting og sperring § 7. Unntak fra kravet om samtykke § 8. Tilbaketrekking av samtykke § 9. Tilgangsstyring § 10. Lagring av helseopplysninger § 11.

Foredraget omhandler også elektronisk samhandling. I høyre marg finner du lenker til tre nettsider med informasjon om henholdsvis nyttige verktøy i møtet med ruspasientene, veiviser i bruk av kjernejournal og en demo -versjon av kjernejournal til bruk i opplæring av helsepersonell. Jeg vil bli medlem i Polyteknisk Forening nå!

Pasientjournal EPJ- journalsystem i tråd med krav. Visma er nå godt i gang med å utvikle en helt ny EPJ løsning for kommunal sektor. Løsningen har prosjektnavnet Visma Flyt Omsorg og vil på sikt erstatte løsningen som i dag heter Visma Omsorg Profil. Integrasjon til kjernejournal – PatientSky – Help.

Kjernejournal demo

Trondheimsområdet 30. Kjernejournalen ble opprettet for inn. Alle fastlegene ble invitert til å delta i utprøvingen på frivillig basis. De fikk tilbud om å delta på flere opplærings.

Nå har også barn fått en kjernejournal – adressa. Buypass for helsesektoren Lynrask tilgang til sensitive data.

Nøkkelen til å løse helsesektorens sikkerhetsbehov og gi medarbeiderne en hverdag hvor tiden ikke brukes på å logge på tjenester, men å løse oppgaver.