I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. Læreren har en omfattende oppgave i henhold til læreplan og skolelov. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse.

God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet.

Det dreier seg om ledelse av grupper som lag, av den enkelte elev som aktør i en gruppe, og om lærerens tilrettelegging for læring i elevfellesskapet. På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene. Tips om god klasseledelse. I ny rapport gir Thomas Nordahl konkrete eksempler på god klasseledelse.

I norsk forskningslitteratur og i styringsdokumenter om klasseledelse identifiserer vi grovt sett to sentrale perspektiver, der det dominerende perspektivet er strukturperspektivet. I dette perspektivet er læreren sjef, der oppgaven dreier seg om å etablere rutiner og skape ro og orden.

Kulturperspektivet knyttes til læringsmiljø og til kommunikasjon og samspill i skolen. Sett i lys av strukturog kulturperspektivene dreier klasseledelse seg om å etablere og opprettholde regler og rutiner, samt å ha tydelige forventninger til og motivere elevene. I tillegg dreier det seg om å utvik. See full list on utdanningsforskning.

I utdraget vi innleder med her, synliggjøres gapet mellom lærerens og elevenes verden. Som lærer er oppgaven hans å formidle kunnskapen til elevene. Ved å ta lærerens perspektiv viser Solstad hvordan formidlingsarbeidet synes uoverkommelig i Ruklas tilfelle.

Det han vil gi elevene, er de ikke i stand til å ta imot. Avstanden mellom læreren og elevene er både fysisk og mental. Læreren sitter ved skrivebordet på forhøyningen, elevene sitter stille ved pultene sine.

De har tatt ut øreproppene, og disiplinen – eller er det apatien? Utfordringene for lærer Rukla handler ikke om å skape ro og orden. Snarere handler det om manglende kommunikasjon. Både skoleledere og lærere er i formelle lederposisjoner med ansvar for å tilrettelegge for og følge opp læringsarbeidet, enten det er i kollegiet eller overfor elevene.

Ledere har også ansvar for at det oppnås gode resultater og at elever og lærere har et godt og utviklende arbeidsmiljø. Unge lærere som slutter etter kort tid i yrket, oppgir ofte manglende kompetanse i klasseledelse som en viktig årsak til at de velger å gå.

Samtidig ropes det på mer ledelse i skolen når resultater på prøver og tester ikke er tilfredsstillende, eller når bråk og forstyrrelser preger klasserommet. Det er ikke uten grunn at utdanningsledelse er et felt i vekst, og at stadig flere søker seg til utdanningstilbud i ledelse1. Vi har brukt norsklektor Rukla som eksempel for å illustrere manglende sammenheng mellom klasseledelse, undervisning og læring. Mens skoleledere har en indirekte betydning for elevenes læring gjennom.

Som erfaren norsklektor har Rukla mye på lager, men i tekstutdraget vi har tatt for oss her, er verktøyene for ledelse og læringsarbeid nærmest fraværende, og kommunikasjonen mellom lærer og elever har brutt sammen. Det kan være mange grunner til at situasjonen er som den er i Ruklas klasserom.

Livssituasjonen legger gjerne sterke føringer for det profesjonelle arbeidet, noe vi vet også er tilfellet her. Samtidig kan vi tillate oss å bruke Ruklas klasserom som springbrett for å utforske mulige verktøy for en langt mer robust læringskultur enn den vi får innsyn igjennom dette eksempelet.

Grunnleggende handler det om å utvikle en klassekultur preget av tillit og trygghet, der læreren gir elevene rom for å prøve og feile, og der hver og en føler s. Innledningsvis viste vi til at mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en spesialpedagogisk tradisjon der et strukturelt perspektiv dominerer. Et fagdidaktisk og relasjonsorientert perspektiv åpner for andre tilnærminger og et mer nyansert språk om lærerarbeidet, der verktøy for læring og ledelse i klasserommet er sentralt.

Ved i tillegg å låne begreper fra andre fagområder, som kunstfagene, kan vi skape større rom for refleksjon rundt lærerarbeidet og ledelsesoppgavene. Ved å trekke paralleller til dramaog teaterfaget kan vi for eksempel snakke om læreren som regissør, der oppgaven er å iscenesette tekster. Overfører vi dette språket på klasseledelse og læringsarbei handler ledelse om å gi og ta regi.

Som regissør er det lærerens oppgave å iscenesette stoffet og gjøre det levende og aktuelt i klasserommet. I rollen som regissør har læreren ansvar for å lede ensemblet gjennom produktive prosesser. Regissøren «selger inn» teksten til ensemblet og motiverer dem til å. Hva som betegnes som god klasseledelse, har endret seg gjennom tidene og ulike teoretiske retninger har vektlagt ulike sider av klasseledelse. Fri frakt fra kr 24- Norges raskeste nettbokhandel!

Ti tips til klasseledelse for 100% av elevene! Antallet elever som ikke klarer å gjennomføre skoleløpet, er høyt. Det er veldig mange faktorer som kommer under det å ha en god klasseledelse. Noen av de tingene jeg mener at man må for å ha god klasseledelse er relasjoner til elevene, ha respet for elevene, faglig komeptanse i timene, og evnen til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene.

Skap et godt læringsmiljø, “se” alle elevene, vær rettferdig og skap gode lærer-elev-relasjoner. Klasseregler: Lag regler sammen for hvordan dere ønsker å ha det i klassen.

Det vi fra Læringsmiljøsenteret gjør, er å skolere læreren i generell klasseledelse, hvordan man kan takle vanskelige situasjoner, hvordan mobbing kan stoppes, og hvordan de skal gå fram på selve snu-dagen, så å si minutt for minutt, sier han. Elevene vet ingenting om snu-dagen på forhånd.

Den kommer som en overraskelse. Slik kan læreren få kontroll på klassen. Hva skal skolen gjøre når en klasse har kommet ut av kontroll/ Snumetoden kan få den på rett kjøl.

I følgende del starter jeg med å gi en forståelse på begrepet klasseledelse. Definisjon og forståelse En klar definisjon på klasseledelse og hva det innebærer er vanskelig å gi, og det finnes mange ulike tilnærminger til begrepet. Nok et tips til lærere: De bør anstrenge seg for å være mer proaktive enn reaktive. Si ifra på forhån framfor å kjefte etterpå.

Les også: Hvorfor er hennes elever best i landet? Kompetansemål i norsk etter 2. Enheter og variabler. Men først skal vi se på hvordan en problemstilling kan bygges opp.

Den eller de vi vil finne noe ut om, kaller vi gjerne enhetene.