Den fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom, noe som betyr at oksygenmangel er en større risiko enn den lette narkotiske effekten som metangassen kan gi. Metan har ingen lukt eller smak. Imidlertid har metangass en oppholdstid i atmosfæren på mindre enn ti år.

Det finnes naturlige utslippskilder som våtmarker og sjø, og menneskeskapte kilder er utslipp fra behandling av metangass i kjemi- og petroleumsindustrien, samt jordbruk. Typiske naturlige kilder kommer fra nedbryting av organisk materiale med lavt oksygentilfang. Blanding av metan og luft kan vera eksplosiv og har gjennom historia forårsaka mange alvorlege gruveulukker.

I motsetnad til dei andre enkle alkana ( etan, propan og butan ) kan ein ikkje omdanne metan til væske under høgt trykk. Gassen blir til gjennom oksygenfri nedbrytning av organisk materiale og er også kjent som sumpgass eller gruvegass. Hun har undersøkt hvordan man kan forutsi den framtidige betydningen av denne klimagassen med større nøyaktighet gjennom å kombinere målinger og modellstudier. De to siste århundrene har andelen menneskeskapt metangass i atmosfæren mer enn doblet seg.

I dag kommer omtrent prosent av metanutslippene fra menneskeskapte kilder, som fossilt brensel, kull, husdyrhol risproduksjon og avfallsdeponier. Disse utslippene bidrar til global oppvarming – som igjen kan øke utslippene av metan fra naturlige kilder, kommenterer Myhre. See full list on forskning. For å kunne forutsi betydningen av metan i klimaregnskapet framover, må vi ha detaljert kunnskap om både naturlige og menneskeskapte utslippskilder for metangass, sier hun.

Reduksjon i menneskeskapte metanutslipp kan bremse opp global oppvarming på kort sikt fordi denne drivhusgassen har relativ kort levetid – rundt ti år. Samtidig finnes det store mengder metan i våtmarker og lagret i permafrost og havbunn.

Les også: Millioner av år med metanlekkasjer i Arktis Utslipp fra slike naturlige metankilder kan øke gjennom klimaendringer, som når permafrost tiner og store lagre med metangass slipper ut. Myhre og et forskerteam har fått midler fra Norges forskningsråd til å kombinere målinger og modellverktøy for å se på den globale metanutviklingen de siste årene, inkludert variasjoner regionalt og i ulike tidsperioder.

Vårt hovedmål har vært å forstå hvordan utslipp fra ulike regioner, atmosfærisk transport og kjemiske prosesser har bidratt til de observerte endringene i fordelingen av metan de siste årene. Og det har vi lyktes me forteller Lund Myhre. Denne målestasjonen kan gi økt kunnskap om utslippskilder for metan i Arktis. Zeppelin-observatoriets plassering gir unike muligheter for å studere og identifisere metanutslipp fra naturlige og menneskeskapte kilder i Arktis, forklarer Myhre.

Ved å analysere naturlige metan-isotoper i gassprøver fra Svalbar kan Myhre og kollegene spore seg tilbake til kildene for utslippene. Ulike metankilder har karakteristiske isotopsammensetninger som gir kunnskap om sammenhengen mellom utslipp fra ulike kilder og overordnede metankonsentrasjoner i atmosfæren i Arktis.

Arbeidet med å analysere dataene fra Zeppelin-observatoriet pågår fortsatt, men så langt ser det ut til at våtmarkene i Sibir spiller en helt sentral rolle i metanregnskapet i Arktis, sier Myhre. Det siste tiåret har metankonsentrasjonene økt betydelig både globalt og i Arktis. Resultatene viser at utslipp fra våtmarker er en hovedfaktor for å forklare år til år variasjoner.

Samtidig bidrar mer langsiktige endringer i menneskeskapte utslipp til svingninger over år til tiår. Les også: Ingen metan fra permafrost I tillegg til endringer i selve utslippene tyder forskningsresultatene på at endringer i kjemiske prosesser i atmosfæren har stor betydning for utviklingen man har sett de siste 30–årene.

Frosset metangass truer klimaet For 6millioner år siden førte store metanutslipp til klodens største klimaendring så langt. Nå mener forskere det samme skjer på ny. Modellen er et verdifullt verktøy for.

Andre gasser som for eksempel ammoniakk, hydrogensulfid og NMOC er brennbare, men siden de sannsynligvis ikke forekommer i konsentrasjoner over deres respektive LEL, utgjør de sjelden eksplosjonsfare som enkeltgasser. Kua produserer metan som følge av dens evne til å omdanne gress til protein og fett.

Mengden metan som produseres av drøvtyggere påvirkes av hvilket fôr de spiser fordi ulike næringsstoffer brytes ned til ulike bestanddeler i drøvtyggernes mage, vomma. Gjør vi ikke noe, slippes denne gassen ut i atmosfæren. Dette er en klimagass med ganger så stor klimaeffekt som CO men som inneholder mye energi og kan brukes til å drive kjøretøy, produsere elektrisk strøm, eller oppvarming.

Naturgass er en fargeløs, brennbar gass som kan finnes i porøse bergarter i jordskorpen, oftest sammen med råolje. Den regnes i hovedsak å være et fossilt brennstoff dannet ved nedbrytning av organisk materiale (se kerogen). En ny studie peker på flere store jordskjelv som mulig årsak til utslipp av metangass i Arktis.

Ved å produsere biogass fra husdyrgjødsel kan vi redusere klimagassutslippene fra gjødsellagrene og senke forbruket av fossilt karbon. Kombinasjonen kraftig oppvarmende effekt og kort levetid i atmosfæren, betyr at effekten av både økning og kutt skjer relativt raskt.

Omtrent halvveis ned i det meter dype krateret ble det oppdaget hulrom hvor metangass hadde samlet seg. Klimaforskere er ofte lavmælte og legger inn mange forbehold når de uttaler seg. En som var til stede da Tjuvilins team av russiske forskere undersøkte krateret i august.

Hvis vi reduserer antall drøvtyggere globalt vil andelen av metangass fra disse gå ned. Situasjonen i dag er imidlertid motsatt: Over lengre tid har antallet drøvtyggere globalt gått kraftig opp. Dermed har de totale utslippene fra disse dyrene økt. Dyr står for den langt største andelen tarmgass i verden, spesielt storfe og sau.

Blant disse er produksjonen så stor at den skaper et miljømessig problem, som i hovedsak skyldes at flatulens inneholder metangass (CH 4), som er en langt mer effektiv drivhusgass enn CO 2. Mandag la FNs klimapanel frem den andre delrapporten i sin nye hovedrapporten om klimaendringer.