Logg over innsyn i journal. Rett til innsyn i pasientjournalen din. Du har rett til å se hva som står i pasientjournalen din, og hvem som har sett informasjonen om deg. Min sundhedsjournal er et overblik over de seneste oplysninger registreret om dine behandlinger, din medicin, dine lægemiddelallergier og meget mere.

Du kan gjøre det digitalt her på helsenorge. Oslo universitetssykehus bruker MinJournal for å gi innsyn i journaldokumenter og tilrettelegge for trygg og sikker dialog mellom pasienter og helsepersonell. Etter at du har vært hos oss for behandling skriver legen en rapport om hva som er gjort og der. Helsenorge har kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom og rettigheter, og digitale tjenester som bytt fastlege, e-resepter og kjernejournal.

Her finner du informasjon om din lege og legekontoret. Hvor mange tjenester du vil se når du logger deg inn vil være avhengig av hvilke tjenester din fastlege har valgt å tilby. I pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1står det at alle pasienter og brukere har rett til innsyn i sin egen journal med bilag. Bilagene er alt det som ikke er skrevet direkte i pasientjournalen, slik som røntgenbilder, prøvesvar og pleieplaner.

Pasienten eller brukeren har også rett til å få kopi av journalen og til å få forklart faguttrykk og lignende. See full list on datatilsynet. Det skal en del til før en pasient eller bruker kan nektes innsyn i opplysninger i journalen sin. Et eksempel kanvære der pasienten eller brukeren er diagnostisert med en svært alvorlig somatisk sykdom samtidig som pasienten er inne i en psykisk ustabil periode.

Dersom pasienten får vite om den alvorlige diagnosen gjennom innsynsretten på et slikt tidspunkt, kan det medføre fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade. Når det gjelder unntak av hensyn til pasienten eller brukerens nærstående, skal det enda mer til for å nekte innsyn. Det vil ikke være nok at det er uheldig om pasienten blir kjent med opplysningene. Det kreves at det er reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pasientens nærstå.

Pasientjournalloven § gir deg som pasient eller bruker rett til å få innsyn i loggen over hvem som har hatt tilgang til din journal. Bestemmelsen gir også rett til å få vite hvem som har fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til ditt navn eller fødselsnummer.

Det gjøres mange oppslag i en journal når det ytes helsehjelp eller omsorgstjenester. Dersom du har spørsmål om årsaken til at det er gjort oppslag i journalen din, må du kontakte virksomheten som er ansvarlig for loggen og journalen. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det gjøres så mange oppslag.

Virksomhetene bør gi pasienter og brukere en forklaring på behovet for å gjøre oppslag i journalen. Dersom helsepersonell gjør ulovlige oppslag i en journal, er det et brudd på taushetsplikten som helsepersonellet er pålagt etter helsepersonelloven.

Reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven gjelder også for personell som yter helse- og omsorgstjenester som ikke er helsehjelp (for eksempel hjemmetjenesten). Datatilsynet har ikke myndighet til å vurdere om det har skjedd brudd på taushetsplikten.

Hvis du har mistanke om at det har skjedd brudd på taushetsplikten, kan det meldes til vedkommendes arbeidsgiver, helsetilsynet i fylket eller til politiet. Er jo min journal da. Du er klar over at du kan bli strafferettslig ansvarlig for å gjøre disse tingene? Dokumentendringer som ikke er journalført og bekreftet, er dokumentforfalsk.

Du har slett ikke lov å bestille blodprøver på deg selv. Selv ikke leger ansatt på sykehuset skal gjøre sånne ting. Hvis den legen du ønsker deg ikke er ledig, kan du sette deg på venteliste. Borger Fagperson Journal fra sygehus (e-journal ) 08.

Her kan du se din journal fra de offentlige sygehuse i Danmark. Som praktiserende læge eller speciallæge får du via e-journalen adgang til patienters elektroniske patientjournaler på tværs af sygehuse og regioner. Retten til innsyn i pasientjournalen reguleres i pasientjournalloven.

En pasient er en som ber om, eller mottar helsehjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Helsehjelp defineres som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3).

Leger og advokater kan ikke nektes innsyn, med mindre «særlige grunner» foreligger. Begrunnelsen er at disse har taushetsplikt i tillegg til yrkesetisk og rettslig ansvar. Mange ansatte i helsevesenet ønsker å lese i journalen til pasienter de tidligere har hatt til behandling – for å vite behandlingsforløpet og den endelige diagnosen.

Det gjelder blant annet leger som skriver innkomstjournaler i akuttmottaket. Helsepersonell kan alltid gå inn i en journal dersom pasienten gir samtykke. Innsyn kan ikke nektes når representanten er en lege eller en advokat. Er imidlertid en advokat eller lege selv pasient og ønsker å se sin egen journal, står vedkommende prinsipielt i samme stilling som en annen pasient.

Foreldres innsynsrett i barns journal. Hovedregelen er at foreldre har innsynsrett i barns journal når barnet er under år (9). Eksempel på dette er opplysninger om lettere psykiske problemer pga mobbing. Bestill legetime, avbestill legetime, resept-fornyelse og andre henvendelser.

Dette er en litt merkelig situasjon for meg, og kan sikkert bare være en misoppfatning fra min side.