For å drive yrkesfiske og -fangst med merkeregistrert fartøy kreves det ervervstillatelse. Kravet om ervervstillatelse for fartøy som skal brukes til ervervsmessig fiske fremgår av deltakerloven. Hva som utgjør ervervsmessig fiske og fangst er nærmere definert i ervervstillatelsesforskriften, kapittel 1. See full list on fiskeridir.

I deltakerloven er det satt krav om at ervervstillatelse bare kan gis til aktive fiskere. Det generelle kravet er at ervervstillatelse bare kan gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst, på eller med norsk fartøy, i minst tre av de siste fem årene, og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Dersom søker er et foretak, må personer som oppfyller aktivitetskravet inneha mer enn 50 prosent av eierinteressene i foretaket.

Personer som fyller aktivitetskravet må også ha til. Selskaper og sammenslutninger anses med visse begrensninger som likestilt med norsk statsborger. En søknad om ervervstillatelse må gjelde et bestemt fartøy. Fartøyet kan være et tidligere merkeregistrert fiskefartøy, et nybygg, et fartøy som skal importeres eller lignende.

Fartøyet må være egnet og utrustet til å drive fiske og fangst. For fartøy over meter kreves det, med noen få unntak, at fartøyet har driftsgrunnlag i form av en deltakeradgang eller spesiell tillatelse (konsesjon). Eventuell søknad om spesielle tillatelser eller tillatelse til å delta i lukket gruppe i deltakerregulerte fiskerier, blir behandlet sammen med ervervssøknaden. Nærmere bestemmelser om tildeling av spesielle tillatelser står i konsesjonsforskriften.

For å delta i deltakerregulerte fiskerier er det fastsatt krav om at eier er ført i fiskermanntallet. Se informasjon om fiskermanntallet og forskrift om manntall for fiskere og fangstmenn.

For å delta i åpne grupper er det tilstrekkelig at eier er ført på blad A (personer som har fiske eller fangst som binæring). Søknadsskjema om ervervstillatelse. Sammen med søknaden må det sendes inn: 1. Informasjon om Sjøfartsdirektoratets ulike krav.

Saksbehandlingstiden vil variere med saksmengden på det aktuelle tidspunktet. Før et fartøy kan meldes til registrering må søknad om ervervstillatelse være innvilget.

I ervervstillatelsen vil det være satt vilkår om at fartøyet ikke vil bli innført i merkeregisteret før den som er gitt ervervstillatelsen har sendt inn bestemte opplysninger. Det vil alltid bli stilt vilkår om å sende inn følgende opplysninger: 1. Dokumentasjon på innbetalt gebyr for innmelding i merkeregisteret. Innmeldingsopplysninger på fastsatt skjema.

Bekreftelse på at den som er gitt ervervstillatelse er blitt fartøyets rettmessige eier. For fartøy som skal føres i Skipsregistrene kreves det dokumentasjon på at registrering av eier er foretatt. For fartøy som ikke føres i Skipsregistrene kreves det dokumentasjon i form av en bekreftelse på eierskap som er underskrevet av partene og som viser tidspunktet for eiendomsrettens overgang.

Når Fiskeridirektoratet har mottatt alle nødvendige opplysninger, tildeler regionkontoret i den regionen fartøyet blir hjemmehørende et fiskerimerke til fartøyet. Søker vil motta en skriftlig bekreftelse fra regionkontoret på hvilket fiskerimerke som er tildelt.

Fartøy som skal føres i Skipsregistrene må ha fått tildelt et fiskerimerke før det kan registreres. Regionkontoret sender kopi av bekreftelsen på tildelt merkenummer til Skipsregistrene.

Bestemmelse om dette finnes i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister, § niende ledd. Fiskermanntallet blir brukt som grunnlag for tildeling av følgende rettigheter og støtteordninger: Retter i fiske administrert av Fiskeridirektoratet.

Som nevnt tidligere var det ikke mange som drev fiske som hovednæring, men enkelte drev fiske som binæring eller matauk. Innholdet av fett varierer svært mye avhengig av art, stykningsdel og årstid. To tredjedeler av råvarene har et lavt fettinnhold (mindre enn tre prosent) og et fåtall råvarer, som sommersild og – makrell, ål og torskelever har et svært høyt fettinnhold (over prosent). Nordland er landets største fiskerifylke, Møre- og Romsdal nest størst, Troms tredje.

Ordningen med ervervstillatelse har som hovedmål å sikre. Organisering av fiskarmanntalet Fiskarmanntalet er organisert i to bla A og B. Norge fiske som binæring, mens 9. På blad A vert personar som har fiske eller fangst som binæring registrerte. På blad B vert personar som har fiske eller fangst som hovudnæring registrerte. Fisket ble ofte drevet av selfangere, som binæring under sommerturen til Danmarkstredet.

Det har også til tider blitt fisket en del håkjerring langs norskekysten. Oljen fra tran ble brukt i lamper og til forbrenning og til tider gitt til sauer som «medisin». Redskapen bestod av krok, va, garn og teiner.

Dødfisk er som hovedregel et kategori animalsk biprodukt. I særlige tilfeller der det dør større mengder fisk i løpet av kort tid som følge av en klar årsak som ikke er sykdom (oksygensvikt, alger mv.) kan nylig død fisk kategoriseres som kategori 3. Dette gjelder bare i anlegg der det ikke er påvist alvorlige smittsomme sykdommer.

Fiske betegner fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann. Fangst av muslinger regnes også tradisjonelt til fiske, mens fangst av sjøpattedyr benevnes som fangst (hvalfangst, selfangst osv.).

Undersøkelser av boplasser har vist at steinalderfolket drev fiske både i sjø, vann og elver. Fisk etablerte seg tidlig som et viktig ressursgrunnlag for befolkningen langs kysten.

Fisk av grunne plasser, selv der man tror fisken ikke svømmer. Fisk av nærme land før man eventuelt vader ut i bukta.

Mange forbinder sjøørretfiske i mørket med de varmere månedene av året, men det er de som også vet at sjøørretfiske kan være svært bra også i mørket i de kaldere månedene.