Isolering av vegger. Husets største areal består av vegger, så det er ikke overraskende at en etterisolering av veggene gir en solid besparelse i strømregningen. Den optimale løsningen for deg, avhenger av huset ditt.

Med 1millimeter ekstra kommer du altså fortsatt ikke i nærheten av nye, energieffektive boliger, men 2millimeter vil være et akseptabelt isolasjonsnivå for eldre boliger. Yttervegger av mur og betong kan utføres i mange ulike kombinasjoner.

Dette er forbundet med drensåpninger i bunnen av muren i stussfugene.

Skal du etterisolere et eldre hus er det konstruksjonen og husets tilstand som bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre. Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. ROCKWOOL steinull har mange innebygde kvaliteter og beskytter både mot kulde, varme, lyd og brann. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon.

Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer.

I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene.

Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres.

Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk.

Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. I eldre murbygninger er det som regel brukt kalkmørtler.

Eldre betongvegger kan være plasstøpte, bygget av blokker av lettbetong, porebetong eller betonghullblokker. I mange eldre murbygninger er ikke teglsteinen frostbestandig nok til at tiltaket kan utføres.

Det er en misforståelse. De profesjonelle isoleringsfirmaene gjør jobben superraskt med effektive maskiner og måler med termokameraer for å se om isolasjonen ligger som den skal. I praksis vil dette si at vannrør som ligger nær dårlig isolerte ytter vegger, for eksempel avløpsslangen fra oppvaskmaskinen som ligger godt skjult i sokkelen under kjøkkenbenken, er sterket utsatt. Se flere gjør-det-selv videoer her.

Når rørene først er isolert, varer isolasjonen i minst år. Vannrør langs eller gjennom yttervegg må isoleres riktig for å unngå frostsprengning. Rask rørsjekk – Vannrør i gamle trekkfulle kjellere er spesielt utsatt, i tillegg til alle hytter med innlagt vann.

Lag rom i kjelleren viser hvordan du sørger for fuktsikring og radonsikring og hvordan du bygger en leilighet med god planløsning i kjelleren. Boka viser løsninger som tilfredsstiller lovverket, og anbefalinger for en bolig med god kvalitet. Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig. I eksempelet vi nevnte over, med en kaldsone under kjøkkenbenken mot yttervegg, finnes det et godt alternativ til å isolere rør og slanger.

Lurer på hvor det er lurest å legge plasten på innervegg. Veggen ser slik ut fra ytterst: Stavlaftpanel, 2. Hvordan du bør isolere, avhenger i stor grad av forholdene og hva du har mulighet til.

Ulike byggemetoder krever ulike former for etterisolering. Bindingsverk med hulrom kan være et godt utgangspunkt for blåseisolasjon, mens innvendig isolering vil være nødvendig på andre konstruksjoner der du ønsker å bevare fasaden. Slik bygger du en yttervegg Tekst av Fra lavenergiprogrammet 29. Rørføringer i yttervegg fører ofte til at kulden utenfra fryser vannrør.

Dersom rørføringene ligger utsatt til er det ekstra viktig at bygningen har tilstrekkelig isolering.