Da Bashar al-Assad overtok makten ventet mange syrere på demokratiske reformer, men regimet valgte etter hvert motsatt vei. Makten ble gitt til færre personer, ofte til personer av lik religiøs tro og i nær familie med presidenten. Assad-familien tilhører en av Syrias mange religiøse minoriteter som kalles alawitter – en undergruppe av sjia-islam.

Det syriske regimet har derfor tette bånd til andre sjiamuslimske regjeringer og partier i regionen. Regimet i Iran, regjeringen i Irak og den sjia-dominerte organisasjonen Hizbollah i Libanon har alle vært viktige støttespillere for Assad-regimet i Syria-konflikten. Alawittene sitter med makten i Syria, selv om de kun utgjør prosent av den syriske befolkningen.

Mange av dem har viktige posisjoner i Assad-regimets regjering og er bedre stilt økonomisk enn reste. See full list on fn. Protestene ble slått hardt ned på av Assad-regimet.

Det brutale svaret fra regimet på de relativt fredelige demonstrasjonene fikk motstanden mot myndighetene til å spre seg raskt til flere deler av landet. Da Assad-regimet innså at demonstrasjonene var på vei til å bli et stort problem, bestemte regimet seg for å løslate ekstremistiske jihadister fra fengslene. Flere kilder har hevdet at jihadistene ble løslatt for å omforme det fredelige opprøret til et voldelig et.

Det ville da bli lettere for Assad-regimet å legitimere brutal maktbruk mot demonstrantene. Assad hadde beskyldt demonstrantene for å være sunni-islamistiske terrorister.

Regimet hadde derfor en interesse av å «bevise» at dette var riktig. SNC krevde Assads avgang, og en demokratisk stat i Syria.

Tilknyttet rådet ble Den frie syriske hær (FSA) stiftet for å sloss mot regimestyrkene. Både vanlige sivile folk, og folk som hadde hoppet av Assads hær, ble en del av opprørsstyrkene som kjempet mot Assad-regimet.

Etter hvert som kampene tiltok ble situasjonen på bakken stadig mer uoversiktlig. Nye opprørsgrupper ble dannet da flere mennesker fra Syria og utlandet kom for å kjempe mot regimet, noen av disse var knyttet til al-Qaida-nettverket.

Det at Russland gikk inn på Assad-regimets side snudde krigen i regimets favør. Derfor har mange land blandet seg inn i Syria og alliert seg med ulike parter i konflikten.

Hvem som støtter hvem kan påvirkes av flere hensyn, slik som tidligere samarbei om man har felles fiender, eller om man deler ideologisk og religiøs identitet. Ett av skillelinjene er blant annet grupper og staters tilhørighet til sunni- eller sjiaislam, som i økende grad ble satt opp mot hverandre i løpet av Syria-krigen. Syria er Russlands viktigste allierte i Midtøsten, og huser Russlands eneste militærbase i Middelhavet.

Hadde det ikke vært for støtten fra Iran, Hizbollah og Russland spesielt, hadde ikke Assad-regimet klart å ta tilbake store deler av Syria. Iran og Hizbollah er begge sjiaaktører, og har vært viktige støttespillere i krigen, spesielt militært. Støtter opprørsgrupper i Syria: På den andre.

IS vokste frem delvis på grunn av krigen i Syria. Mange stater svarte på fremveksten av IS med å lage en koalisjonfor å nedkjempe terrororganisasjonen. I tillegg ble Syrian Democratic Forces (SDF) dannet, en lokal bakkestyrke som bestod av en blanding av flere grupper i Syria.

USA, Jordan, Frankrike og andre land støttet SDF med militært utstyr, og angrep IS fra luften. Fra sine gjemmesteder har IS fortsatt med terroraksjoner mot den lokale befolkningen, men i mye mindre omfang enn tidligere. Idlib-provinsen grenser til Tyrkia i nordvest.

Mange opprørere og sivile fra andre deler av landet har flyktet dit. Som en konsekvens av den tyrkiske offensiven, ble Idlib omringet av tyrkiske, russiske og iranske styrker, i tillegg til Assad-regimets egne styrker. Gitt den høye andelen sivile i Idlib fryktet spesialrapportører fra FN at kampen om Idlib kunne bli den verste humanitære krisen i Syria-krigen så langt.

Nesten millioner mennesker lever i Idlib, hvor én million av dem er barn. Situasjonen i nord-Syria ble enda mer kritisk da Tyrkia valgte å angripe kurdiske selvstyreområder. Denne militæroperasjonen innebar å frata kurderne i nordøst-Syria områder som grenser til Tyrkia, og da lage en såkalt sikkerhetssone som Tyrkia skulle kontrollere. Kurderne så seg nødt til å inngå en avtale med Assad-regimet og Russland for å få beskyttelse mot tyrkiske an.

FNs sikkerhetsråd har vært nesten helt lammet i den syriske konflikten. Med Libya-intervensjonen friskt i minne har Russland og Kina argumentert mot at FN skal blande seg inn i de interne anliggende til Syria.

Les mer om Sikkerhetsrådet her 2. USA mente lenge at en løsning i Syria forutsatte at Assad-regimet ble fjernet. Likevel har USA vært mest opptatt av å bekjempe IS.

Russland derimot støtter Assad-regimet, har argumentert for at regimet trengs for å bekjempe opprørsgrupper som IS, og mener at Sikkerhetsrådet ikke kan vedta regimeendring i en suveren stat. Ifølge den norske regjeringen støtter Norge FNs spesialutsending til Syria og FNs videre arbeid med å finne en politisk løsning på konflikten.

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten: 1. Den islamske staten (IS) 2. Det hadde grobunn i misnøyen med et regime som motsatte seg demokratisk utvikling og sto bak overgrep mot opposisjonelle. Et hovedkrav fra opprørerne – og deres utenlandske støttespillere – var at president Bashar al-Assad måtte gå av og Baath -regimet avvikles.

I utgangspunktet var borgerkrigen i Syria en konflikt mellom president Bashar al-Assadsitt regime og ulike opprørsgrupper som ønsker å kaste den sittende regjeringen. Syria har gått inn i sitt tiende år med borgerkrig. Presidenten og maktapparatet hans tilhører minoritetsgruppen alawitter, som utgjør ca % av befolkningen. De som har vært knyttet til al-Assad har unt seg selv privilegier, penger og makt.

Regimet har vært undertrykkende og motstandere er blitt fengslet og torturert. Misnøyen har vært stor i deler av befolkningen lenge. Det har også tidligere vært opprør mot regimet.

Internasjonalt har Syria tradisjonelt hatt goderelasjoner til Russ. På den ene siden står Assad sin regjering og allierte militser. De er støttet av Russlan Iran og Hizbollahsom har base i Libanon. Gruppene som gjorde opprør hadde lite til fellesutenom motstand mot det eksisterende regime til Assad.

Den frie Syriske Arme var den militære grupperingen på opposisjons siden som er mest stuerene for vesten og andre arabiske land. Konflikten utvikler seg også slik at det blir krigshandlinger mellom flere av opprørsgruppene. Koalisjonen de har ledet har slått sprekker, og enmer moderat islamistisk koalisjon, inkludert det muslimske brorskap, har Det finnes mange ulike Mujahedin grupperinger.

Noen av disse har prøvd å slå seg sammen som The Islamic Front. Det finnes også mer radikale Jihad grupperinger, blant annet Al-Qaida tilknyttede Fatah al-Sham tidligere kjent som Nusra Front, og den nå sterkt svekkede IS.

Jihadist grupperinger som for eksempel IS og Al-Nusra-fronten har hatt pol. Det er blitt vanskelig å ha oversikt over hvor mange som er drept i konflikten i Syria.

Det er stor variasjon i de ulike estimatene for antall drepte. FN har sluttet å opererer med et offisielt tall, det er blitt for vanskelig å telle. Den humanitære situasjonen er kritisk og en antar at krigen har ført til over millioner interne og eksterne flyktninger.

Se Urix om den desperate situasjonen til flyktningene i Syria, og særlig barna på Urix 13. Borgerkrigen i Syria vil ta slutt, men når og hvordan er det vanskelig å si. IS besitter ikke lenger territorium i Syria, USA trekker muligens ut sine styrker, det er en våpenhvile avtale i det viktigste frontområdet mellom regjeringsstyrkene og opprørerne, og det virker som forholdet mellom Russland og Tyrkia er bedre men fredsforhandlingene fremdeles meget komplisert med mange ulike parter.

Opposisjonen krever at Assad går av. Det er uaktuelt for regjeringen i Syria og tilsynelatende for Russlan som nå står militært sterkt. Det blir vanskelig for store deler av befolkningen i Syria å godta at Assad fortetter som statsleder etter den blodige borgerkrigen. Regjeringen har en styrket posisjon etter utviklingen på slagmarken de siste årene.

Samtidig har USA fått en mindre rolle i forhandlingene, og Russland har styrket sin posisjon. Situasjonen i Syria er så komplisert og har så mange ulike parter, både interne og internasjonalt, at det vanskelig å si noe om utfallet av konflikten. Et utfall kan inkludere en form for militær seier til Assad og regjeringen støttet av Russlan eller en forhandlingsløsning.

Det kan også være at utfallet blir en kombinasjon av forhandlinger og en tilnærmet militær seier. Regjeringen til Assad og hans allierte Iran og Russland står nå sterkt i forhandlingene på grunn av det militære styrke forholdet.

En eventuell fredsavtale vil stå over på mange utfordringer i en splittet nasjon med mye fiendskap og hat etter over fem år med krig, overgrep og krigsforbrytelser. En militær seier til regimet, eller en forhandlingsløsning hvor regimet presser gjennom betingelsene, vil neppe føre til fred og stabilitet. Syria den største konflikten siden andre verdenskrig. USA anklager Assad-regimet for å stå bak «intet.

I den regionale militære konflikten har særlig Israel og dets naboland Egypt, Jordan og Syria, vært delaktige. Også Irak og Libanon har deltatt, men i mindre grad. Andre land har bidratt mer symbolsk, samt mest økonomisk, med støtte til statene som har gått til militær kamp mot Israel.

Konflikter Her finner du bakgrunn og beskrivelse av pågående konflikter og kriger i verden i dag, og om stedene der FNs fredsbevarende operasjoner er aktive. Pågående konflikter i tillegg til en koronapandemi, har rammet barn og familier ekstremt hardt.

Og når pandemien treffer en hel verden, er det klart at kriser som denne blir mer og mer glemt. En borgerkrig defineres som en konflikt inne i landet mellom innbyggerne.

Den tredje konflikten i Syria er mellom kurdarane og i hovudsak Tyrkia. Kurdarane nytta høvet, når det fyrst var kaos, til å kjempe for sjølvstyre, og dei har no kontroll over eit stort område i nord. Dette er alle dei andre imot.

Arabarane vil at Syria skal vere eit samanhengande lan og IS har villa hatt Syria som eit arabisk kalifat. Stormaktsspillet i Syria gjør krigen vanskeligere å løse. I Tyrkia er det nærmere millioner flyktninger fra Syria, og Erdogan ser for seg at disse flyktningene kan bosette seg i denne sikkerhetssonen som tidligere stort sett har vært bosatt av Kurdere.

Men konflikten mellom sjiaer og sunnier i Syria er ikke påført utenfra.