Kong Håkon V at sølvets finhet skulle tilsvare en engelsk penning, 950. Gehalten er en promillebetegnelse.

Vi har siden den gang sporadisk stemplet varene våre med bymerker, guardeinmerker, dato-tall, dato-numre, og ansvarsmerker. Det mest gjenkjennelige bymerket er Bergen.

Merket har over tid hatt mange design, men felles for de fleste er syv prikker nederst på merket som symboliserer de syv fjellene som omkranser Bergen by. Andre svært gjenkjennelige bymerker er de hvor byens navn skrives.

Varer fra Oslo ble stemplet med en C med en krone over. Oslo het tidligere Christiania, derfor en C. See full list on fosback. Dette er en vanlig legering i blant annet Tyskland. Mykt sølv bøyes og ripes lett.

De aller fleste gjenkjenner “sterling” som sølv. Dens blanke overflate skinner vakkert og er svært tiltrekkende. Guardeinen er ansatt av staten for å opprettholde kvalitetskontroll over den reelle gehalten til varene som blir produsert i landet. I Norge er dette overtatt av Edelmetallkontrollen.

Den kongelige mynt, Kongsberg hadde tidligere sin egen myntguardein. Det første man kan se på er dersom sølvet viser slitasje – ser sølvet gult ut på utsatte steder der slitasjen er størst?

Dersom sølvet har en gullaktig farge kan man ofte konkludere med at varen er sølvplett. En bedre måte å sjekke om varen er ved å se på stemplene. Tallene står for mengden sølv som ved galvaniske prosesser er festet til et dusin av bestikket.

Dersom du finner gehalt-stempler er varen sannsynligvis ekte sølv. Før å si med sikkerhet om varen er ekte må den syretestes. Syreprøven består av utvannet kromsyre. Det files et lite merke i varen for å bryte gjennom eventuell forsølving.

Deretter påføres en liten dråpe av kromsyreblandingen. Dersom varen er sølv vil metallet bli rødt ved kontakt med. Norge har en lang tradisjon med stempling av sølvvarer. Det var lenge vanlig å stemple sølvvaren med gehalt, ansvarsmerke, gardein merke, stedsnavn, og årstall.

Disse standardene har forsvunnet i moderne tid. Det er sjeldent å se noe mer enn ansvars- og gehaltstempel. Men hvis man tar en titt på moderne korpusvarer finner du sjeldent noe mer enn nevnte ansvars-og gehaltstempler. I moderne tider har vi flere nye legeringer.

Myndighetene har godkjent en ny gehalt på 800. Det er tilsvarende gehalten Tyskland lenge har hatt som standard på bestikk. Men det betyr ikke at 9sølv aldri brukes!

Håndlagde søljer (til bunader) har ofte deler som er 9sølv. Svenskene har lenge vært svært flinke til å stemple sølvvarene sine.

Varer som er laget av kjente firmaer stempler også firmaets logo i varen. Disse er ofte innrammet i en form sammensatt av tre ovaler, en bak hver krone. For å identifisere at varen er av sølv stemples en S innrammet i en sekskant. Svenske sølvvarer kan i dag stemples med det Europeiske kontrollmerket, eller med vanlige numeriske gehaltstempler.

Finske stempler er veldig like svenske stempler. Bystemplene fungerer på lik måte som i Sverige. Finland har hatt en hel rekke med gehaltstempler.

Derfor må man først identifisere om gjenstanden er svensk eller finsk, deretter kan man fastsette årstall. Påk revde stempler var ansvarsmerket, guardeinmerket, og de tre tårn. Sistnevnte har et nummer som indikerer årstallet varen er laget.

De tre tårn må ikke forveksles med to tårn. To tårn indikerer at varen er sølvplett. Danskene har aldri vært flinke til å opprettholde stempelreglene. Store merker som Georg Jensen droppet f. Det kan av denne grunn være vanskelig med første øyekast å skille dansk og norsk sølv.

For å skille dansk fra norsk sølv stemples det danske sølvet med “Denmark” eller “Danmark”. Sammen med reichsmark stemples tyske sølvvarer med gehalten og ansvarsmerket.

Stempelet forestiller en halvmåne ved siden av en kongekrone. Ved å benytte en stempelbok kan man som oftest identifisere nøyaktig årstall, hvilken by, sølvinnholdet og hvilken håndverker som produserte varen. Engelske sølvvarer er relativt enkelt. En sølvvare fra England har som oftest til stempler på rad.

For å sikkert identifisere at varen kommer fra England må følgende fire stempler være tilstede på varen: 1. Byen der varen ble laget 3. Ansvarsmerket I tillegg til ovennevnte stempler finner man ofte stempler som identifiserer: 1. At en avgift ble betalt til kongehuset. Bestikk og korpus må være hardere og har vanligvis mindre sølv med en legering på 8S. På eldre arbeider ser vi sjelden at lødigheten er stemplet. Finnes også gjenstander merket lo ½ lod og ¼ lod.

Ukjent sølvstempel. For meg ser det ut som gjenstanden er fra 30-tallet,og det burde vert stemplet 8S. Nysølv i en eller annen legering,eller plett som det. The old Norwegian standard of.

Town names are sometimes included with the required marks and the letters "NM" (Norsk Mønster) are sometimes seen on flatware, this abbreviation is an indication of design patent or copyright. Men selvom sølv er et populært materiale til at fremstille netop smykker og smukke brugsgenstande, er det en relativt lille del af verdens sølvproduktion, som bliver brugt på denne måde. Perlekjeder med sølvstempel 8på kjedet, vintage fra 80-tallet.

Nyere sølv er ikke stemplet med de tårne. I stedet er det stemplet 8eller 8S. Mest brukt er 9sølv. En halt som i vardagligt tal brukar kallas för Sterlingsilver.

Finhalten anges i tusendelars renhet.